Reglement for fylkesting, fylkesutvalg og hovedutvalgene 2023-2027. Saksbehandlingsreglement

  1. 1 Politisk organisering av Buskerud fylkeskommune
  2. 2 Hjemmel og gyldighet
    1. 2.1 Hjemmel
    2. 2.2 Virkeområde og avgrensinger
    3. 2.3 Formål
    4. 2.4 Ikrafttredelse og endringer
  3. 3 Reglement for fylkestinget
    1. 3.1 Valg og sammensetning
      1. 3.1.1 Konstituerende fylkesting
    2. 3.2 Ansvars- og myndighetsområde
    3. 3.3 Saksbehandlingsregler
      1. 3.3.1 Forberedelse av saker for fylkestinget
      2. 3.3.2 Fylkestingets møter
      3. 3.3.3 Innkalling og saker
      4. 3.3.4 Møteplikt - Møterett - Forfall
      5. 3.3.5 Åpne og lukkede møter
      6. 3.3.6 Møtets åpning og avslutning
      7. 3.3.7 Rekkefølgen for behandling av sakene
      8. 3.3.8 Inhabilitet for folkevalgte
      9. 3.3.9 Ordskiftet og møteleders stilling
      10. 3.3.10 Taletid
      11. 3.3.11 Avgrensing og avslutning av ordskiftet
      12. 3.3.12 Forslag
      13. 3.3.13 Avstemning
      14. 3.3.14 Stemmemåten
      15. 3.3.15 Forespørsler
      16. 3.3.16 Møtebok
      17. 3.3.17 Orden i salen
      18. 3.3.18 Lyd- og bildeopptak
      19. 3.3.19 Fjernmøter
      20. 3.3.20 Mindretallsanke
      21. 3.3.21 Lovlighetskontroll
      22. 3.3.22 Spørsmål til fylkeskommunedirektøren
  4. 4 Reglement for fylkesutvalget
    1. 4.1 Valg og sammensetning
    2. 4.2 Ansvars- og myndighetsområde
    3. 4.3 Saksbehandlingsregler
      1. 4.3.1 Forberedelse av saker
      2. 4.3.2 Fylkesutvalgets møter
      3. 4.3.3 Innkalling og saker
      4. 4.3.4 Møteplikt og forfall
      5. 4.3.5 Åpne og lukkede møter, fjernmøter
      6. 4.3.6 Rekkefølgen for behandling av sakene
      7. 4.3.7 Inhabilitet
      8. 4.3.8 Møteleders stilling og taletid
      9. 4.3.9 Forslag
      10. 4.3.10 Avstemming
      11. 4.3.11 Øvrige deltakere i møtene
      12. 4.3.12 Møtebok
  5. 5 Reglement for fylkestingets hovedutvalg
    1. 5.1 Valg og sammensetning
    2. 5.2 Ansvars- og myndighetsområde
    3. 5.3 Saksbehandlingsregler
      1. 5.3.1 Møteinnkalling og saksliste
      2. 5.3.2 Møteplikt og forfall
      3. 5.3.3 Avstemming
      4. 5.3.4 Åpne og lukkede møter, fjernmøter
      5. 5.3.5 Møteledelse, taletid og saksbehandling
      6. 5.3.6 Inhabilitet
      7. 5.3.7 Forslag
      8. 5.3.8 Øvrige deltakere i møtene
      9. 5.3.9 Møtebok
  6. 6 Reglement for Gruppelederutvalg
    1. 6.1 Valg og sammensetning
    2. 6.2 Ansvarsområde
    3. 6.3 Saksbehandlingsregler
      1. 6.3.1 Møtetidspunkt
      2. 6.3.2 Innkalling og saksliste
      3. 6.3.3 Forfall
      4. 6.3.4 Møteoffentlighet
  7. 7 Reglement for Utvalgslederutvalg
    1. 7.1 Valg og sammensetning
    2. 7.2 Ansvarsområde
    3. 7.3 Saksbehandlingsregler
      1. 7.3.1 Møtetidspunkt
      2. 7.3.2 Innkalling og saksliste
      3. 7.3.3 Forfall
      4. 7.3.4 Møteoffentlighet
  8. 8 Reglement for saksordfører
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

3 Reglement for fylkestinget

3.1 Valg og sammensetning

Fylkestinget velges for en periode på 4 år. Valg og sammensetning følger av valgloven.  

Fylkestinget har 47 direkte valgte medlemmer med tillegg av vararepresentanter.  

3.1.1 Konstituerende fylkesting

Fylkestinget velger på konstituerende fylkesting minimum: 

  • Fylkesutvalg 
  • Fylkesordfører  
  • Fylkesvaraordfører 
  • Kontrollutvalg 

3.2 Ansvars- og myndighetsområde

Fylkestinget er det øverste besluttende organet i fylkeskommunen. Fylkestinget treffer vedtak så langt ikke annet følger av lov eller vedtak om delegering, jamfør kommuneloven § 5-3. Det vises til reglement for delegering og innstillingsrett i Buskerud fylkeskommune. 

Fylkestinget skal gjennom vedtak om overordnede mål, prinsipper og strategier for fylkeskommunens virksomhet, skape rammene for fylkeskommunens utvikling. 

Fylkestinget har det øverste tilsynet med fylkeskommunens virksomhet, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. Tilsynsplikten omfatter alle sider ved fylkeskommunens virksomhet. Fylkestinget skal se til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende bestemmelser i lover og forskrifter, fylkeskommunale reglementer og vedtekter samt fylkestingets egne beslutninger. Fylkestinget kan omgjøre vedtak som er truffet av andre folkevalgte organer eller av administrasjonen, i samme utstrekning som disse selv kunne ha omgjort vedtaket, jamfør kommuneloven § 22-1. 

3.3 Saksbehandlingsregler

3.3.1 Forberedelse av saker for fylkestinget

Fylkeskommunedirektøren sørger for at saker som legges fram til behandling i fylkestinget, er forberedt på forsvarlig måte, jamfør kommuneloven § 13-1, 3. ledd. Fylkeskommunedirektøren avgir forslag til innstilling til fylkesutvalget og hovedutvalgene, jamfør reglement for delegering og innstilling punk 4.1. 

Fylkesutvalget og hovedutvalgene behandler og avgir innstilling i alle fylkestingssakene i henhold til sine ansvarsområder og reglement for delering og innstillingsrett, men unntak av saker som framlegges av kontrollutvalget, fylkesvalgstyret og valgkomiteen.  

Innstillingen til fylkestinget skal være kort, oversiktlig og redegjøre for hva saken dreier seg om. Innstilling kan unnlates når saken gjelder valg eller ansettelse. Fylkesordføreren har ansvar for fylkestingets sakskart. 

3.3.2 Fylkestingets møter

Det skal avholdes møte etter vedtatt møteplan, eventuelt når fylkesordfører mener det er nødvendig, eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. Møtene ledes av fylkesordfører eller fylkesvaraordfører. Hvis begge har forfall velges møteleder ved flertallsvalg (jamfør kommuneloven § 11-2).

Representantene plikter å sette seg inn i og etterleve bestemmelsene i reglement og andre føringer for fylkestingets møter.  

Fylkestinget er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Fra møtet er lovlig satt og til møtets slutt, skal ikke medlemmene forlate møtet uten på forhånd å melde fra til møtelederen.  

Lovlige vedtak fattes i tråd med kommuneloven § 11-9 og det som er beskrevet under dette reglementets punkt 14 om beslutningsdyktighet. 

3.3.3 Innkalling og saker

Fylkesordfører setter opp saksliste for hvert møte. Innkalling med oversikt over saker som skal behandles, tid og sted, sendes normalt 14 dager før møtet. Oppdatert innkalling, saksliste og dokumentene i sakene skal som hovedregel sendes fylkestingets medlemmer senest 8 dager før møtet, - møtedagen ikke medregnet. Tilsending av innkalling og dokumenter gjøres normalt elektronisk og med henvisning til hvor sakene er lagt ut. Kunngjøring og dokumenter skal samtidig gjøres tilgjengelig for allmenheten på fylkeskommunens hjemmeside, med unntak av dokumenter som er unntatt i medhold av lov.  

Fylkesutvalgets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett, med alle forslag til vedtak som foreligger, skal sendes og offentliggjøres minst 14 dager før fylkestinget behandler den.  

Fylkestinget kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandling av en sak som er oppført på sakslisten. En sak skal settes på sakslisten hvis minst 1/3 av organets medlemmer krever det.  

Fylkestinget kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det. Fylkestinget kan også fatte vedtak i en sak der saksdokumentene ikke er sendt ut sammen med innkallingen, hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det. (jamfør kommuneloven §11-3). 

3.3.4 Møteplikt - Møterett - Forfall

Fylkestingets medlemmer plikter å delta i fylkestingets møter, med mindre de har gyldig forfall (kommuneloven § 8-1).  

Det er møteleder som avgjør om forfallsgrunnen kan godkjennes som gyldig. Møteleder etablerer praksis, eller fastsetter nærmere regler, for hva som kan godkjennes som lovlig forfall. Det legges vekt på at forfall må være tvingende og kunne begrunnes med ekstra store belastninger med å møte. 

En representant eller en innkalt vararepresentant som ikke kan møte i fylkestinget på grunn av lovlig forfall, skal uten opphold skriftlig melde dette til fylkesordføreren og opplyse om forfallsgrunnen.  

Varamedlemmer innkalles i den rekkefølge de er valgt. Varamedlemmer har samme møteplikt som faste medlemmer og med samme krav til eventuell begrunnelse dersom en ikke kan møte.  

Fylkeskommunedirektøren har møte- og talerett, - personlig eller ved en av sine underordnede.  

Fylkestinget kan i konkrete saker gi talerett til representanter fra medvirkningsorganene for å uttale seg om saker før de tas til behandling. Dette avtales med fylkesordfører.  

Fylkestinget kan også invitere andre til å uttale seg om saker. Avtale gjøres med fylkesordfører.   

3.3.5 Åpne og lukkede møter

Møtene holdes for åpne dører dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt, eller lukkes av andre grunner i medhold av kommuneloven § 11-5. 

Fylkestinget eller møteleder kan vedta at en debatt om lukking av et møte skal holdes i lukket møte. En avstemning om eventuell lukking av et møte skal holdes i åpent møte. (jamfør kommuneloven § 11-5). 

Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i fylkestingets møtesal med tilstøtende rom, og skal påse at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret fra noen kant. 

Hvis tilhørerne ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene, eller for øvrig opptrer slik at det strider mot god orden, kan møtelederen vise vedkommende tilhører ut eller evt. bortvise alle tilhørere. Dokumenter, tegninger, plakater eller lignende må ikke anbringes eller deles ut i fylkestingets møte uten møteleders samtykke. 

3.3.6 Møtets åpning og avslutning

Ved møtets åpning foretas navneopprop. Er det lovlige minste antall medlemmer til stede, erklærer møtelederen møtet satt. Ved konstituerende fylkesting må minst 2/3 av fylkestingets medlemmer være til stede.  

Er det i forbindelse med oppropet reist innvending mot noens rett til å ta sete i fylkestinget, eller tvil om noe forfall, gjøres først vedtak om dette.  

Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tar sete. 

3.3.7 Rekkefølgen for behandling av sakene

Dersom ikke annet særskilt vedtas skal sakene behandles i den orden de står på saklisten. 

Fylkestinget kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak eller avvise en sak som står på saklisten.  

Meldinger/utredninger/orienteringer som legges fram for fylkestinget til diskusjon behandles normalt før de ordinære sakene. Forespørsler (jamfør punkt 3.3.15) gjennomføres også før ordinær saksbehandling. Forslag behandles først under ordinær saksbehandling.  

Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller fylkestinget har vedtatt å utsette behandlingen. 

3.3.8 Inhabilitet for folkevalgte

Representanter som er inhabile etter kommuneloven § 11-10 jamfør forvaltningsloven kapittel II, deltar ikke i behandlingen av den aktuelle saken. 

Den som kjenner forhold som har betydning for egen habilitet i saker som skal behandles, skal melde fra om dette så tidlig som mulig i forkant av møtet. Er en representant i tvil om sin eller andre representanters habilitet i en sak, forelegges spørsmålet fylkestinget til avgjørelse. 

3.3.9 Ordskiftet og møteleders stilling

Møteleder refererer sakene og viser til innstillingen som foreligger i saken. Er det innkommet nye dokumenter i saken etter at innstillingen er avgitt, skal også disse refereres. Møteleder åpner deretter for ordskifte. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, bestemmer møteleder rekkefølgen. Møtelederen kan tillate replikkordskifte, og fastsetter tidsbegrensninger for dette.  

Blir det under behandlingen av en sak stilt forslag om å utsette den, skal dette drøftes og avgjøres før saken eventuelt behandles og settes opp til endelig avstemning.  

Taleren skal rette sine ord til møteleder, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder, og møtelederen skal se til at det blir gjort. Forsamlingen eller andre må ikke krenkes i ord eller handling. Møtelederen skal se til at dette overholdes. Bifalls- eller mishagsytringer er ikke tillatt. 

Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å overholde de bestemmelser som er gitt i dette reglementet eller vedtatt forretningsorden, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen ta del i det ordinære ordskiftet, med mer enn helt korte innlegg, skal vedkommende overlate ledelsen av forhandlingene til en annen (varaordfører/møteleder). 

3.3.10 Taletid

Til hver sak gis inntil fire minutter taletid per representant. En representant kan ta ordet flere ganger under behandlingen av en sak. 

Ved replikkordskiftet gis det inntil to minutter per representant. Det gis mulighet for taler å svare på replikkene etter at samtlige replikker er avholdt.  

Ved møtets begynnelse kan det fastsettes andre begrensninger i taletid.  

I forbindelse med fylkestingets avsluttende budsjettbehandling og evt. andre spesielle saker fastsetter fylkesordfører, etter drøfting med partienes gruppeledere, egen taletid og hvordan denne skal fordeles mellom partiene/gruppene. 

3.3.11 Avgrensing og avslutning av ordskiftet

Strek settes etter forslag fra møteleder, med mindre fylkestinget med alminnelig flertall motsetter seg det. Møtelederen kunngjør at ordskiftet er avsluttet. 

3.3.12 Forslag

Bare fylkestingets medlemmer eller møtende varamedlemmer som deltar i møtet, kan sette frem forslag. Forslag kan ikke framsettes etter at det er satt strek for ordskiftet. Skal forslag likevel framsettes, må strek oppheves.  

Forslaget skal innleveres skriftlig i undertegnet stand til møtelederen.  

Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at den sak som behandles skal utsettes eller oversendes til annet fylkeskommunalt organ, eller at et forslag ikke skal vedtas, kan dette framsettes muntlig. Møtelederen refererer forslaget. 

3.3.13 Avstemning

Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer, hvis ikke noe annet følger av lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn de som gjelder valg, er møtelederens stemme avgjørende. Stemmelikhet i valgsaker avgjøres ved loddtrekning. 

Ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett, skal medlemmene ved den endelige avstemningen stemme over forslaget til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Hvis det er fremmet flere alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, skal det deretter stemmes over bare de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning, jamfør kommuneloven § 11-9. 

Før endelig avstemning i en sak kan organet vedta prøveavstemninger.

3.3.14 Stemmemåten

Avstemning iverksettes på en av disse måter:  

  1. Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg imot et forslag som møtelederen setter fram, eller med spørsmål om noen har noe å uttale mot det.  
  2. Ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er imot et forslag, til å avgi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller en representant krever det, holdes kontravotering.  
  3. Ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er for et forslag, til å avgi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller en representant krever det, holdes kontravotering.  
  4. Ved navneopprop, med ja eller nei som svar. Vedtaket protokolleres med opplysning om hver enkelt representant sin stemmegiving i saken.  
  5. Ved stemmesedler uten underskrift. To representanter som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ansettelser. Denne avstemningsmåten skal brukes dersom en representant krever det. 

3.3.15 Forespørsler

Alle medlemmer kan stille spørsmål til møtelederen, også om saker som ikke står på sakslisten (jamfør kommuneloven §11-2).  

I fylkestinget kan det i tillegg fremmes følgende typer forespørsler: 

Interpellasjoner (grunngitte spørsmål) 

En interpellasjon er et grunngitt spørsmål til fylkesordføreren som i utgangspunktet skal besvares under møtet. 

Interpellasjonen må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under fylkestingets virkeområde. Interpellasjonen settes på sakslisten.  

Dersom interpellasjonen inneholder et konkret forslag til vedtak, vil reglene i kommuneloven § 11-3 om saksavvikling gjelde.  

Dersom det settes fram et konkret forslag til vedtak under behandlingen av interpellasjonen i møtet, skal saken ikke lenger regnes som et spørsmål som skal besvares, men behandles etter kommuneloven §11-3, femte ledd. Ordfører eller 1/3 av organets medlemmer kan motsette seg behandling av forslag til vedtak og avskjære avstemming.  

Interpellasjoner må være fylkesordfører i hende senest fem virkedager før fylkestingets møte. Kopi av interpellasjonen sendes de øvrige representantene så snart som mulig etter at den er mottatt. Interpellasjonen skal inneholde begrunnelse. 

Interpellasjonen besvares i forbindelse med fylkestingets plenumsbehandling. Fylkesordfører/møteleder kan overlate til andre å besvare forespørselen. 

Ved behandling av interpellasjoner kan interpellanten og den som besvarer spørsmålet få ordet to ganger. Etter spørsmål og svar åpnes det for debatt. Øvrige representanter skal ikke kunne ha ordet mer enn én gang. 

Taletiden ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til fire minutter til første innlegg av interpellanten og den som svarer interpellasjonen. Ellers er taletiden begrenset til tre minutter. 

3.3.16 Møtebok

Det skal føres møtebok for møtene. 

I møteboka føres opplysninger om innkallingen, møtested og tid, møtende representanter, forfall og møtende vararepresentanter. Det skal fremgå hvem som har hatt ordet ved behandlingen av hver sak.  

Av møteboka skal gangen i forhandlingene komme fram, og at vedtak fattes formelt riktig. Sakene føres i den rekkefølge de er oppført på sakskartet, og slik at det kommer fram hva saken gjelder.  

Av møteboka skal forslag, avstemningsresultat, merknader som følger saken og fylkestingets vedtak komme fram.  

Protokolltilførsel skal tillates.  

Fylkestinget velger to representanter i tillegg til møteleder som godkjenner og underskriver møteboka. Fylkesutvalget og hovedutvalgene velger en representant i tillegg til møteleder for godkjenning. Prokollen legges fram til neste møte for endelig godkjenning. For øvrige organer godkjennes møteboka av møteleder. 

Fylkesordføreren/møtelederen skal legge til rette for at fylkestingets vedtak, samt behandlingen av interpellasjoner blir gjort digitalt og offentlig tilgjengelig tidligst mulig etter at behandlingen i fylkestinget har funnet sted. 

3.3.17 Orden i salen

Møteleder skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Hen skal således se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møteleder vise ut vedkommende tilhører eller alle tilhørerne.  

Tegninger, tabeller eller lignende må ikke være anbrakt i salen under møtene, med mindre møtelederen eller i tilfelle fylkestinget samtykker. Dersom representantene ønsker å bruke visuelle virkemidler under ordskiftet, skal dette meldes til sekretariatet på forhånd. 

3.3.18 Lyd- og bildeopptak

Fylkeskommunen gjør som hovedregel opptak av eller overføring av lyd eller bilde fra åpne møter. For øvrig vises det til kommuneloven § 11-6. 

3.3.19 Fjernmøter

Fylkestinget åpner for å avholde møter i folkevalgte organer som fjernmøte etter bestemmelsene i kommuneloven § 11-7. Møteleder avgjør når fjernmøte kan avholdes. Det er ikke anledning til å avholde fjernmøter i de tilfeller møtet går for lukkede dører, jamfør kommuneloven § 11-5 annet ledd.

3.3.20 Mindretallsanke

Et mindretall på minst 1/3 av medlemmene i et folkevalgt organ kan kreve fornyet behandling av en sak. Vedtak i fylkesutvalg og kontrollutvalget kan bringes inn for fylkestinget; vedtak i hovedutvalgene kan bringes inn for fylkesutvalget.  

Bestemmelsen gjelder ikke vedtak i klagenemnda, eller vedtak i fylkesutvalget som ankeinstans etter denne bestemmelsen. Kravet om fornyet behandling må fremmes i møtet, senest umiddelbart etter voteringen i saken det gjelder. Adgang til mindretallsanke gjelder ikke i en sak som er undergitt rett til partsklage. 

3.3.21 Lovlighetskontroll

Tre eller flere medlemmer av fylkestinget kan sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig.  

Følgende vedtak kan være gjenstand for lovlighetskontroll; 

  1. endelige vedtak som er truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen,  
  2. vedtak om et møte skal holdes for åpne eller lukkete dører  
  3. vedtak som gjelder spørsmål om inhabilitet  

Kravet må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Fristreglene i forvaltningsloven § 30 gjelder. Kravet skal settes fram for det organet som traff vedtaket. Hvis organet opprettholder vedtaket, skal saken sendes til departementet, jamfør kommuneloven §§ 27-1 og 27-2. 

3.3.22 Spørsmål til fylkeskommunedirektøren

Fylkestingsrepresentantene og utvalgsmedlemmer kan stille skriftlig spørsmål til fylkeskommunedirektøren mellom fylkestingsmøtene. Fylkeskommunedirektøren skal som hovedregel gi svar innen fem arbeidsdager. Svar deles til samtlige fylkestingsrepresentanter, og legges ved innkalling til neste fylkestingsmøte.

Forrige kapittel Neste kapittel