Konferansen, som er fylkets viktigste møteplass for samarbeid, utvikling og politisk dialog, arrangeres i år på Norefjell. Deltakerne inkluderer blant annet politiske og administrative ledere fra Buskeruds 18 kommuner, stortingspolitikere, KS, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), NAV og Statsforvalteren.

Fra Geilo til Norefjell – en felles innsats for fremtidens Buskerud

Arbeidet med tematikken for Buskerudkonferansen følger en klar rød tråd fra Buskerudkonferansen 2024 på Geilo, via Buskerudkonferansen 2025 i Drammen til Buskerudkonferansen 2026 på Norefjell. Konferansen har som mål å etablere en felles forståelse av regionens utfordringer og muligheter, drøfte målrettede tiltak og konkretisere hvordan felles mål kan omsettes til praktiske løsninger i arbeidet med Buskerudplanen.

Mer innenforskap, verdiskaping og omstilling, og bevaring av natur- og kulturverdier i et generasjonsperspektiv, er den tematiske rammen for konferansen. Det overordnede temaet for årets konferanse er Tiltak som virker – oppfølging som varer.

– Vi har hatt en fantastisk reise siden Geilo i 2024. Nå handler det om å gå fra ord til handling. Buskerudkonferansen 2026 blir stedet der vi sammen definerer tiltak som virker – og hvordan vi skal stå samlet for å påvirke rammevilkårene våre nasjonalt. Vi må være tydelige, kunnskapsbaserte og løsningsorienterte, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen.

Fylkesordfører Tore Opdal Hansen Morten Brakestad

Tiltak som virker og som forplikter

Planprogrammet for Buskerudplanen ble vedtatt i september, og nå er arbeidet med selve planen godt i gang. Etter høringsrunden våren 2026 skal fylkestinget behandle og vedta planen i juni.

– Arbeidet med Buskerudplanen har én klar ambisjon, nemlig å samle hele regionen om et felles løft som gir varig utviklingskraft. Planen skal være kunnskapsbasert, understøttet med ressurser til å gjennomføre og fungere som et praktisk verktøy for handling. Den skal koble langsiktige mål til konkrete tiltak, med tydelig ansvar og måling av resultattrender gjennom Buskerudbarometeret, sier fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal, og fortsetter.

– Tiltakene må være forståelige, målbare og tilpasningsdyktige. De må gi både kortsiktige og langsiktige effekter, og balansere faglig tyngde med politisk gjennomførbarhet. I praksis betyr dette at tiltakene må være forpliktende nok til å virke, men fleksible nok til å fungere lokalt.

Gruppebilde av deltakerne på konferansen i 2025 Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Kommunene er de viktigste partnerne, og planen skal støtte deres arbeid med areal- og mobilitetspolitikk, kompetanse og verdiskaping.

De tiltakene som presenteres på Buskerudkonferansen 2026 er ikke endelige beslutninger, men noen utvalgte, velbegrunnede forslag basert på forskning, innsikt, kommunenes innspill og faglige vurderinger.

– Buskerud står overfor store utfordringer – fra kompetansegap og arbeidskraftmangel til press på natur og kultur. Disse kan ikke løses sektor for sektor eller kommune for kommune. De må løses kunnskapsbasert og i fellesskap. Derfor inviterer vi alle deltakerne til å bidra i et systematisk arbeid med tiltak innen tre hovedområder: mer inkludering, verdiskaping og omstilling, og bevaring av natur- og kulturverdier for fremtidige generasjoner, sier Opdal Hansen.

Ny samarbeidskultur skal gi Buskerud mer innflytelse og en sterkere stemme nasjonalt

Buskeruds rammevilkår formes i stor grad av nasjonal politikk. Buskerud står i dag i en situasjon med regulatoriske utfordringer og økonomisk press på velferdstjenestene. Mange kommuner opplever, som fylkeskommunen at pålagt ansvar og finansiering ikke henger sammen.

– For å påvirke dette landskapet må vi i Buskerud stå sammen. Vår stemme må være tydelig og kunnskapsbasert. Derfor har vi i fylkeskommunen nå tatt initiativet til en felles interessepolitisk mobilisering, sier Opdal Hansen.

Gjennom besøksrunder har fylkesordføreren og fylkeskommunedirektøren møtt lokalpolitikere og fått mange og gode innspill, og ønske om videre involvering. Dette gjelder både utviklingen av Buskerudplanen og den felles utviklingsreisen som startet med Buskerudkonferansen på Geilo i januar 2024. Prosessen har lagt grunnlaget for en tydelig retning og bred oppslutning om sentrale samfunnsmål. 

Orienteringssak i alle kommuner

For å imøtekomme ønsket om en bredest mulig involvering av folkevalgte i hele Buskerud, har fylkeskommunen utarbeidet et forslag til en felles orienteringssak som er lagt frem for politisk behandling i alle kommunene. Orienteringssaken bygger på et ønske om mer innsikt og bredere politisk forankring av det arbeidet som er gjort i fellesskap.

På årets Buskerudkonferanse skal det drøftes hvilke interessepolitiske prioriteringer som bør løftes frem for Buskerud. Disse drøftingene skal være starten på arbeidet med en første versjonsplattform av Buskerudplanen, som er planlagt ferdigstilt våren 2026. 

– En interessepolitisk plattform vil gi Buskerud et verktøy som kobler utviklingsarbeidet i Buskerudplanen med det handlingsrommet staten gir oss. En slik plattform er viktig da Buskerud står foran en fremtid som krever både faglig styrke, politisk klokskap og vilje til å stå sammen, sier Opdal Hansen.  

Plattformen skal definere Buskeruds viktigste felles interesser, foreslå nødvendige nasjonale endringer og mobilisere kommuner, næringsliv og samarbeidspartnere til én tydelig stemme. 

– Nå handler det om å gå inn i 2026 med innsikt, tydelige prioriteringer og vilje til å påvirke sammen, avslutter Opdal Hansen. 

Les artikler fra tidligere konferanser

Buskerudkonferansen 2025– Hvordan skal vi få til mer innenforskap i Buskerud?

Fem på Buskerudkonferansen

Buskerudkonferansen 2024: Slik blir veien videre