Det er en gård som trolig har drevet marginalt jordbruk her en gang rundt ca. 1100 e. Kr. De har jaktet i fjellene og drevet med jernutvinning som tilleggsnæring. Vanja Tørhaug / Buskerud fylkeskommune

– Lite snø gir lav vannstand i de regulerte vannene, og da får vi tilgang til arkeologiske kulturminner som ellers ligger under vann, sier arkeolog Sølvi Helene Fossøy i Buskerud fylkeskommune. 

Arkeologene fra fylkeskommunen er i disse dager i gang med nye vassdragsregistreringer. 

– I år skal vi fortsette arbeidet langs fjellvannene ved grensa mellom Ål og Hol. I fjor fant vi spor fra flere steinalderboplasser her til tross for høy vannstand, forklarer arkeologen.

Arkeologiske kulturminner er de eldste fysiske spor vi har etter mennesker. De er levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet.

Den rike historien i dette området gir mange muligheter til å studere aspekt ved forhistorien som er lite kjent fra før.

Stor slitasje på kulturminner

Når vannet er regulert og vannstanden stiger opp og ned flere meter i løpet av året gjør det stor slitasje på kulturminner som ligger innenfor reguleringssonen. 

Reguleringen skaper også stor erosjon på nåværende vannkant slik at kulturminner som ligger på land kan rammes.

– Erosjon på myrene vasker frem organisk materialet som kan være godt bevart. I fjor fant vi på nesten 1100 meter over havet restene av et tre, trolig ei furu, stikkende ut av ei myr, sier hun.

Tilsvarende funn fra Hadlaskar og Frisete er datert til eldre steinalder. 

2024: Uttak av prøve til dendrokronologi er hardt arbeid, spesielt når treet ligger under vann. Dendrokronologi er en metode for å bestemme alderen av tremateriale ved hjelp av analyse av årringer. Sølvi Helene Fossøy / Buskerud fylkeskommune

 – Spor etter fangstanlegg

– Vi starter også med registreringer langs Strandavatnet i Hol. Her håper vi blant annet å finne spor etter fangstanlegg og å se nærmere på tufta ved Langegard. 

Strandavatn var til og med en liten grend på 1700 - 1800-tallet, kalt "Strønde". Det var flere bruk der på den tida, og mange folk bodde her.

Før 1700-talet var det stølsdrift (etter svartedauden),  men altså før svartedauden igjen, har det vært fast drift på noen marginale bruk i middelalderen - slik som Langegard og Øsmundset. 

Norsk Maritimt Museum vil i tillegg gjøre undersøkelser under vann.

Vassdragsprosjektet langs Holsreguleringen gjøres i samarbeid med Kulturhistorisk Museum (UiO), Norsk Maritimt Museum og Sametinget.