Her har anleggsgartnerne sådd blomstereng for å hjelpe innsektene. 

Blomstene bruker litt tid på etablering og må få stå i ro. Vær snill å ikke tråkke i matfatet til innsektene.

Blomsterengen du nå står ved, ble etablert i 2025.

• Intensjonen med dette feltet som er etablert til blomstereng, er å skape et miljø for å bevare og hjelpe insekter og dyreliv.
• Dette er en blomstereng med god blanding av plantearter som gir gunstige forhold til insekter.
• Blomstereng tar tid å opparbeide. Mange av blomstene bruker et par år på etablering før de går i blomst.
• Vedlikehold av blomsterengene er minimale etter at de er etablert. Blomsterengen skal ikke gjødsles da plantene ikke tåler næringsrik jord.
• Under etableringen må engen skjøttes ved å fjerne uønsket vegetasjon og hindre tråkk da plantene er skjøre.
• Blomsterengen trenger ikke spesielt med tilleggsvanning utover det som kommer fra oven da den trives best med tørr og skrinn jord.
• Blomsterengen skal slås en gang i løpet av sensommer/tidlig høst etter at størstedelen av plantene er avblomstret. Dette kan variere fra år til år avhengig av når spiring startet og hvor fuktig og varm sommeren har vært.
• Etter at engen er slått, skal plantemassen ligge og tørke som bakketørk en stund for at plantene skal slippe frø som gir nye planter neste år. Ved fjerning av den tørkede plantemassen, er det bra å ruske litt i plantedelene slik at frø faller av. Plantemassen skal fjernes, ellers vil det fungere som gjødsling for neste år.

Nyt synet av variasjonen av blomstene, insektene og fugler som er i engen!

Frø som ble sådd i blomsterengen:

Agurkurt (Borago officinalis), Kornblomst fargeblanding (Centaurea spp), Atlasblomst (Clarkia), Pyntekorg (Cosmos), Kaliforniavalmue (Eschs.Californica) , Atlasblomst (Godetia), Solhatt (Rudbeckia Gloriosa), Solsikke (lav) (Helianthus), Ormehode (Vipérine), Basilikum (Basilic Grand Vert), Zinnia Lilliput Sunbow Varié Zinnia, Ringblomst (Calendula officinalis), Tagetes/Fløyelsblomst (Tagetes), Brudeslør (Gypsophila elegans), Fagerklokke (Campanula persicifolia).

Her har anleggsgartnerne sådd blomstereng for å hjelpe innsektene. 

Blomstene bruker litt tid på etablering og må få stå i ro. Vær snill å ikke tråkk i matfatet til innsektene.

Blomsterengen du nå står ved, ble etablert i 2025.

• Intensjonen med de to feltene som er etablert til blomstereng utenfor hovedbygget til avdeling Buskerud er å ta vare på de norske villblomstartene for bevaring av plantemangfold, insekter og dyreliv som hører med. En blomstereng med god blanding av plantearter gir gunstige forhold til insekter.
• Blomstereng tar tid å opparbeide. Mange av blomstene bruker et par år på etablering før de går i blomst.
• Vedlikehold av blomsterengene er minimale etter at de er etablert. Blomsterengen skal ikke gjødsles da plantene ikke tåler næringsrik jord.
• Under etableringen må engen skjøttes ved å fjerne uønsket vegetasjon og hindre tråkk da plantene er skjøre.
• Blomsterengen trenger ikke spesielt med tilleggsvanning utover det som kommer fra oven da den trives best med tørr og skrinn jord.
• Blomsterengen skal slås en gang i løpet av sensommer/tidlig høst etter at størstedelen av plantene er avblomstret. Dette kan variere fra år til år avhengig av når spiring startet og hvor fuktig og varm sommeren har vært.
• Etter at engen er slått, skal plantemassen ligge og tørke som bakketørk en stund for at plantene skal slippe frø som gir nye planter for neste år. Ved fjerning av den tørkede plantemassen er det bra å ruske litt i plantedelene slik at frø faller av. Plantemassen skal fjernes, ellers vil det fungere som gjødsling for neste år.

Nyt synet av variasjonen av blomstene og insektene som er i engen!

Frø som ble sådd i blomsterengen:

Blåklokke (Campanula rotundifolia), Prestekrage (Leucanthemum vulgare), Ryllik (Achillea millefolium), Marianøkleblom (Primula veris), Tiriltunge (Lotus corniculatus), Blodkløver (Trifolium incarnatum), Rødknapp (Knautia arvensis), Knoppurt (Centaurea jacea), Nyseryllik (Achillea ptarmica), Rød Jonsokblom (Silene dioica), Engsmelle (Silene vulgaris), Prikkperikum (Hypericum perforatum), Gulmaure (Galium verum), Fuglevikke (Vicia cracca), Blåknapp (Succisa pratensis), Engtjæreblom (Viscaria vulgaris), Skogsforglemmegei (Myosotis sylvatica), Rødkløver (Trifolium pratense).