Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes opplevelse av hvordan de har det på skolen som er avgjørende.

Som elever i videregående skole har du medansvar og rett til medvirkning i alle spørsmål som angår deg og din skolehverdag. Du har rett til å bli lyttet til, og du skal erfare at du kan påvirke det som angår deg.

Alle som arbeider på skolen, har plikt til å bidra til skolemiljøet

Både elever og ansatte må gjøre det de kan for at skolemiljøet skal være godt, men de som jobber på skolen har plikt til å bidra til at elevene har det trygt og godt. Det betyr at hvis en voksen på skolen vet eller tror at en elev blir mobbet, plaget eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han alltid: 

• gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang, hvis det er mulig
• si ifra til rektor
• undersøke hva som har skjedd

Alle ansatte ved skolen skal sammen med Elevråd og Skoleutvalg jobbe aktivt for at alle elever ved skolen trives og er en del av et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø, i tråd med lovverket.

Denne handlingsplanen beskriver Lier videregående skoles systematiske forebyggende arbeid for å sørge for at alle elever har det trygt og godt på skolen og hvordan skolen ivaretar aktivitetsplikten og avdekke og følge opp saker der elever ikke har det bra, jf. Vikens rutiner ved mistanke om at elever ikke har et trygt og godt skolemiljø (Opplæringsloven §§ 9A 3, 1. ledd, 9A-4 og 9A-5).

Systematisk forebyggende arbeid for et godt, trygt og inkluderende læringsmiljø

Lier videregående bruker skoleprogrammet VIP (veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen) for å jobbe forebyggende med det psykososiale miljøet ut fra et helsefremmende perspektiv. VIP er et tiltak som retter seg mot elever i videregående skole der hovedmålet med programmet er å gjøre dem bedre rustet til å ta vare på egen psykisk helse og bli oppmerksomme på hvor man kan søke hjelp. Dette gjøres gjennom opplæring av skolens ansatte, samt gjennom samarbeid mellom skole og lokal psykisk helsetjeneste.

Verktøyet VIP-makkerskap er en del av programmet. Hovedmålsettingen med VIP-makkerskap er å skape et trygt og godt læringsmiljø og et inkluderende klasserom hvor færre elever opplever at de faller utenfor. Målsettingen er at VIP-makkerskap skal bidra til:

• en bedre overgang fra ungdomsskole til videregående skole
• at elevene blir kjent med flere i klassen
• å skape et tettere og tryggere klassemiljø tidlig
• å øke elevers sosiale kompetanse
• å skape gode arbeidsrelasjoner som øker motivasjon og mestringsfølelse

Dette er nedfelt i Liers virksomhetsplan 2022-23 som to av skolens fem utviklingsområder:

• Jeg hører til – klassemiljø: Relasjon, ansatte som rollemodell, klasseledelse og VIP-makkerskap
• Jeg blir hørt – elevmedvirkning: Eleven som ressurs og aktiv deltaker i egen læring og utvikling

Makkerskap på tre-og-tre

Hva betyr det å være i et makkerskap?

• Makkerne sitter ved siden av hverandre i klasserommet i alle fag hvor de er hel klasse/fellesfag.
• Makkerne hilser på hverandre når de treffes, spør også hverandre hvordan helga har vært osv.
• Makkerne er oppmerksomme på om de andre trives. Har makkerne dine noen å være sammen med i friminuttene? Kommer makkerne til sosiale arrangementer med klassen/på skolen? Hvis du blir bekymret, henvender du deg til en lærer
• Makkerne kontakter hverandre ved eventuelt fravær. Det vil si at den som er borte sender en melding til den andre for å gi beskjed. Hvis makkeren glemmer dette, sender du en melding om morgenen for å høre om makkeren din er OK. På meldingen kan det for eksempel stå noe sånt som: «Hei! Fikk vite av læreren at du er borte i dag. Håper vi sees i morgen.»
• Makkerne er ansvarlige for å ta notater eller gi videre utdelte ark til hverandre hvis en av dere er borte i timen.

Elevråd og skoleutvalg

Elevrådet og skoleutvalget et demokratisk organ valgt av elevene for elevene på skolen. Gjennom elevrådet kan elevene uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjelder arbeidet for læringsmiljøet, fysiske forholdet og velferdsinteressene til elevene på skolen. Elevrådet har sammen med skoleutvalget en viktig rolle for å skape et godt læringsmiljø i den enkelte klasse og der elevene møtes.

System for arbeid med læringsmiljøet

Aktivitetsplikten

Alle ansatte og andre voksne ved skolen skal følge med, gripe inn og melde fra.

Opplæringsloven § 9 A-4 beskriver skolens aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det på skolen som er avgjørende. Skolens aktivitetsplikt er delt inn i fem delplikter, og gjelder for alle ansatte og voksne som gjennom sitt arbeid jevnlig er i kontakt med elever ved skolen.

1. Alle ansatte har plikt til å følge med på om elevenes læringsmiljø er trygt, godt og inkluderende og at alle elever har det bra. Dette gjøres gjennom for eksempel observasjon, kartlegginger av det sosiale samspillet, samtaler og årlige spørreundersøkelser. Plikten til å følge med er også rettet mot gruppedynamikkene og samspillet mellom elevene på de ulike arenaene på skolen. Det betyr blant annet at den enkeltes sårbarhet også må forstås i forhold til de sosiale dynamikker som oppstår i hendelser som kan oppleves utrygge for eleven.
2.  Alle ansatte har plikt til å gripe inn og stoppe eventuelle direkte eller indirekte krenkelser som skjer der og da. Plikten til å gripe inn er begrenset til inngrep som er mulige å gjennomføre. Det betyr at ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke noen av elevene for å stanse situasjonen, med mindre det er nødrett eller nødverge. Dersom det ikke er mulig å gripe inn, må hjelp tilkalles, se rutinene i beredskapsplanen. Den og de som stoppes skal ikke kategoriseres inn i roller som mobber, offer eller tilskuer. Det handler ikke om at noen har skyld eller ikke, heller ikke om rett og galt. Det handler om at posisjoner skifter og behovet for å høre til kan føre til at følelser tar overhånd på en slik måte at atferd ikke kan tolereres.
3. Alle ansatte har plikt til å melde fra til avdelingsleder hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt læringsmiljø. Meldingsplikten gjelder også dersom årsaken til at eleven mistrives ligger utenom skoletiden. Meldeskjema er tilgjengelig på Ansattportalen. I saker der det er ansatte som krenker elever har skolen skjerpet aktivitetsplikt. Hvis en ansatt mistenker eller ser at en annen ansatt utøver vold, mobber, diskriminerer, trakasserer eller på annen måte krenker en elev skal rektor straks få beskjed, og rektor skal melde fra til skoleeier. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker en elev, skal den ansatte melde fra til skoleeier direkte.
4. Skolen har plikt til å undersøke saken for å identifisere opprettholdende faktorer som grunnlag for utvikling av tiltak. Plikten til å undersøke betyr at skolen skal undersøke elevens opplevelse av læringsmiljøet, og alle parter skal bli hørt. Undersøkelsene må innen 5 dager konkludere med om det er nødvendig å sette inn tiltak. Systematisk observasjon av samspill mellom elever i ulike kontekster på skolen er helt sentralt i undersøkelsesfasen. Klasseledelse og skolekultur kan være opprettholdende faktorer for at elever ikke har det trygt og godt på skolen. Det betyr at det også må rettes søkelys mot klasseledelse og skolekultur som for eksempel samarbeids- og kommunikasjonskultur. Menneskesynet i Rammeverk for læring og ledelse i Viken støtter opp under dette. Menneskesynet skal brukes som kompass for hvilke felles profesjonelle holdninger, forutsetninger og verdier vi legger til grunn i arbeidet med elevenes læring og utvikling.  ​Menneskesynet er formulert og utledet fra § 1-1 i Opplæringsloven og innledningen til kapittel 1, 2 og 3 i overordnet del av læreplanen.
5. Dersom undersøkelsene viser at elever ikke har det godt på skolen har skolen plikt til å sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt læringsmiljø innen fem dager etter at avdelingsleder har mottatt meldingen. Tiltaksplikt gjelder også dersom eleven ikke vil vedgå problemene. I alvorlige saker skal saken drøftes med relevante ressurspersoner. Lærerne og avdelingsleder utarbeider tiltak i fellesskap. Med utgangspunkt i nyere mobbeteori må det derfor legges til rette for tiltak og evaluering som adresserer:

• støtte og veiledning til involverte elever
• forståelse for sosiale posisjoner i bevegelse
• en tilnærming som bidrar til et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø
• de voksnes rolle og holdninger
• samarbeid mellom voksne i og utenfor skolen
• ledelse og strukturer i skolens virksomhet

Det er lærerne som normalt gjennomfører tiltakene, mens avdelingsleder har ansvar for å dokumentere prosessen og for å utarbeide aktivitetsplan i tråd med malen. Foresatte skal informeres og høres om innholdet i planen. Avdelingsleder har ansvar for å følge opp, evaluere og revidere aktivitetsplanen inntil eleven igjen har et godt læringsmiljø.