Panelsamtale om felleskap og skolefravær. Simen Murud, leder av hovedutvalg for opplæring i Buskerud fylkeskommune, deltok.
Carina Musk-Andersen / UngInvest
Her var 80 engasjerte deltakere fra hele landet samlet, for å fordype seg i hva kan skolen gjøre for å bidra til å bekjempe ufrivillig skolefravær.
I kjent stil hos UngInvest AIB var det unge og eldre læringskolleger (elever og lærere) som sammen sto for planlegging og gjennomføring av dagen. Gjestene ble ønsket velkommen i døren av unge læringskolleger, og UngInvests eget husband satte tonen for en inspirerende dag.
Økningen i skolefraværet startet allerede før pandemien
Den anerkjente danske forskeren Gro Emmertsen Lund valgte fagdagen til UngInvest i Drammen som arena for å lansere den norske utgaven av sin nye bok “Fra fravær til fellesskap” (Cappelen Damm Akademisk). Her har hun mange innspill til hvordan man kan skape læringsfellesskap som er gode for alle.
Hun fortalte at økningen i skolefraværet startet allerede før pandemien. Nye tall viser at det i Danmark er over 100 000 elever som har mer enn 10 prosent fravær fra skolen.
– Språket ikke bare beskriver virkelighet, men skaper virkelighet, sa Emmertsen Lund i sitt foredrag.
Gro Emmertsen Lund snakket om hvordan skolefraværet har økt, mulige årsaker og løsninger.
Carina Musk-Andersen / UngInvest
Det har vært en endring i hvordan man forstår fravær fra skolen. I dag er det større forståelse for at det er flere og sammensatte årsaker. Nå ser man i større grad fravær som et tegn på mistrivsel hos eleven, og utfordringer i skolen heller enn utfordringer hos den enkelte elev.
– Det handler om betydningsfullhet, anerkjennelse og verdi
Skolefravær og utenforskap er dessverre også et aktuelt tema i Norge.
– Det ser ut til at utenforskap, sosial ulikhet og mistrivsel øker, fortalte Professor Ottar Ness og førsteamanuensis Dina von Heimsburg ved NTNU i deres innlegg, før de løftet fram kunnskapsbaserte teorie rom hva som virker.
Blant annet handler det om «mattering – to feel value and add value» (Prilleltensky 2020), oversatt til betydningsfullhet, anerkjennelse og verdi.
De refererte fra rapporten Sosial ulikhet i helse i Norge, et samarbeidsprosjekt mellom The UCL Institute of Health og forskningssenteret WellFare ved NTNU.
UngInvest AIB er blant dem som bruker disse tilnærmingene og ser at det har virkning. Forskerne påpekte at det å bli inkludert i et fellesskap som ikke fungerer, skaper utenforskap.
– Det handler om at vi sammen må skape fellesskap som rommer alle, rommer forskjellighet og oppleves likeverdig. Århus kommune i Danmark har hatt suksess med å arbeide på denne måten, sa Ness og Heimsburg.
Lar elevene få ta i bruk styrkene sine
– Det er mulig å bygge læringsfellesskap der alle opplever læringsglede og mestring. Det bidrar til at alle får tatt i bruk styrkene sine og opplever å være verdifulle og får bidra, sa leder Ingebjørg Mæland.
Hun viste til konkrete eksempler på strategier og verktøy, og fortalte at UngInvest blant annet bruker Gro Emmertsen Lunds modeller direkte inn i hverdagen.
Ingebjørg Mæland, leder for UngInvest AIB.
Carina Musk-Andersen / UngInvest
Styrkebasert utviklingsarbeid gir gode resultater
Simen Murud (H), leder for hovedutvalg for opplæring i Buskerud fylkeskommune, berømmet UngInvest for det systematiske styrkebaserte utviklingsarbeidet og sa at dette er en modell som har vekt interesse i andre deler av landet
– Det finnes ingen «quick-fix» på fravær, men UngInvest har blitt en modell som har gitt gode resultater, sa Murud.
Dagen ble avrundet med et innlegg fra Irene Lystrup, som er daglig leder i Kronprinsparets Fond. Fondet har støttet UngInvest AIB siden 2011, og har ennå ikke funnet andre tiltak som kan vise til samme resultater.
Blant annet får UngInvest 61 % av ungdommene til å gjennomføre videregående skole, mot 2 % i referansegruppen.
– UngInvest AIB er en offentlig læringsarena, og samfunnseffekten er godt dokumentert, påpekte Lystrup, som ønsker seg tilsvarende tilbud over hele landet. Det er en lønnsom, langsiktig samfunnsinvestering, sa hun.