Synne B Osnes

Livorno

Tirsdag 13. oktober satte vi kursen mot Livorno i Italia, klare for jobbskygging gjennom Erasmus+. Etter en grytidlig avreise fra Hønefoss gikk turen via Pisa, og med Google Maps som reiseleder og italiensk kollektivtransport som overraskende velfungerende samarbeidspartner, kom vi oss knirkefritt fram til Livorno. Målet med reisen var å besøke CPIA 1 Livorno, en skole som tilbyr opplæring til blant annet voksne innvandrere, flyktninger og ungdommer som av ulike grunner ikke har fullført ordinær skolegang. Siden vi begge underviser voksne deltakere hjemme i Norge, var vi nysgjerrige på hvordan italienske kolleger løser noen av de samme utfordringene vi møter i vår egen arbeidshverdag.

Første dag

Onsdag morgen ble vi hentet klokken 08.30 av en lærer ved skolen, klare for første dag. Programmet skulle starte klokken 09.00, men vi fikk raskt vårt første lille kulturmøte: Læreren som skulle holde presentasjonen, hadde glemt hvor hun hadde parkert bilen sin! Det mest fascinerende var kanskje ikke selve forsinkelsen, men hvor selvfølgelig alle tok det. Ingen stress, ingen oppgitte blikk – sånt kunne jo skje! Vi kunne ikke helt se for oss den samme avslappede reaksjonen hjemme i Norge. Da presentasjonen var gjennomført, fikk vi besøke tre svært forskjellige klasser: en gruppe ungdommer som ikke hadde funnet sin plass i det ordinære italienske skolesystemet, en gruppe minoritetsspråklige deltakere som lærte å lese og skrive for første gang, og en klasse som arbeidet med italiensk på A2-nivå.

Relasjoner

Vi la merke til hvor gode relasjoner lærerne hadde til elevene, til tross for langt mer begrensede ressurser enn vi er vant til. Her var det én lærebok per klasse, et datarom med stasjonære PC-er og interaktive skjermer på omtrent halvparten av størrelsen til våre. Vi fikk også oppleve en prøvesituasjon som skilte seg fra norsk praksis: Fire elever som hadde vært borte på prøvedagen, måtte gjennomføre prøven i klasserommet mens læreren underviste resten av klassen ved tavla! Det ga oss enda et eksempel på hvor forskjellige løsninger man kan ha på de samme utfordringene.

Internasjonalt samarbeid

Samtidig som vi fulgte undervisningen, foregikk det et annet viktig arbeid i kulissene. To delegater fra Estland og én fra Hellas var på besøk for å diskutere veien videre for Erasmus+ samarbeidet sammen med lærere og administrasjon ved CPIA 1 Livorno. Det viste seg at internasjonalt samarbeid ikke bare handler om gode ideer og faglige ambisjoner. Finansiering på tvers av landegrenser bød på utfordringer, og deltakerne klødde seg bokstavelig talt i hodet over hvordan alle brikkene skulle falle på plass. De arbeidet også med planer om både en film og en bok om Erasmus+. 

Godt vertskap

Vertskapet sørget for at vi fikk oppleve mer enn klasserom. Onsdag ettermiddag fikk vi en guidet tur i Livorno med to av lærerne, og torsdag gikk turen til historiske Lucca etter en felles lunsj på skolen – med vinservering, vel å merke! Den siste kvelden med det offisielle programmet ble avsluttet med felles middag i bydelen «Lille Venezia». Vi rakk også å utforske italiensk matkultur på egen hånd, blant annet gjennom et pastakurs sammen med sju briter. Det ble både latter, nye bekjentskaper og praktisk erfaring med et fag vi definitivt ikke underviser i til vanlig.

Har vi lært noe?

Hva tar vi så med oss hjem? Kanskje først og fremst verdien av å løfte blikket fra sin egen undervisningshverdag. Som lærere står vi ofte alene i klasserommet, og det er sjelden vi får anledning til å se hvordan andre faktisk underviser. Selv om besøket ikke nødvendigvis ga oss en lang liste med nye metoder å prøve ut, ga det oss nye perspektiver på vår egen praksis. Vi reiste hjem med større innsikt i italiensk voksenopplæring, respekt for arbeidet kollegene våre gjør, og en påminnelse om at læring også handler om å observere, sammenligne og reflektere. Og så skader det selvfølgelig ikke at slik læring kan kombineres med italiensk mat, kultur og hyggelige mennesker!

Tekst: Synne B Osnes