Fredet

Fredning er det sterkeste vernet vi har for kulturminner i Norge. Det betyr at inngrep og endringer som går utover vanlig vedlikehold må godkjennes av myndighetene. Buskerud fylkeskommune har forvaltningsansvar for de fleste fredete kulturminner i vårt fylke, mens Riksantikvaren har ansvaret for resten.  Loven som benyttes for fredete kulturminner er Kulturminneloven. Noen bygg er automatisk fredet fordi de er eldre enn 1650, mens andre er vedtaksfredet. Fredning er bare aktuelt for et utvalg kulturminner som har nasjonal verneverdi. Alle arkeologiske funn eldre enn 1537 er automatisk fredet.

Vernet

Et vernet kulturminne kan være vernet etter Plan- og bygningsloven, Kirkeloven eller Naturmangfoldsloven. Det mest vanlige er at hus og anlegg er vernet etter Plan- og bygningsloven, de er da regulert til «hensynssone bevaring» (tidl. kalt «spesialområde bevaring»). Et slik vern betyr at inngrep og endringer må følge reguleringsbestemmelsene som er vedtatt for eiendommen. Søknad om tiltak på hus som er vernet etter Plan- og bygningsloven skal sendes til kommunen, som er vedtaksmyndighet.

Verneverdig/bevaringsverdig

Verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme - at huset er vurdert til å kulturhistoriske verdier og kvaliteter som bør tas vare på. De fleste verneverdige hus er ikke regulert til bevaring i kommunens kommuneplan eller i en reguleringsplan. Mange verneverdige hus står oppført på en verneliste, gjerne tilknyttet kommunens kulturminneplan. Drammen er et eksempel på en kommune som har utført kulturminneregistreringer - her kan du se deres kulturminneregistreringer!

Plan- og bygningsloven § 29-2 gir kommunen rett til å stille krav til utformingen av byggetiltak (f.eks. fasadeendringer, tilbygg og nybygg) på eller i nærheten av verneverdige hus. Noen kommuner har også egne bestemmelser i sin kommuneplan som sier at verneverdige hus skal bevares og at nye byggetiltak må få en utforming som ivaretar de kulturhistoriske verdiene til huset.

SEFRAK

Mange hus er kartlagt gjennom SEFRAK-registeret. SEFRAK står for «Sekretariatet for registrering av faste kulturminner» og er en landsomfattende kulturminneregistrering som ble foretatt i perioden 1975-1995. At huset er SEFRAK-registrert medfører ingen vernestatus, men viser at huset er eldre enn år 1900 og derfor kan ha verneverdi. Det er ikke mulig å få registrert flere bygninger i dette registeret. Les mer om SEFRAK på Riksantikvarens infoside om SEFRAK.

Hvordan sjekke vernestatus?

For å finne ut om huset ditt har vernestatus kan du sjekke Kulturminnesøk. Noen kommuner har en kartløsning der du kan sjekke vernestatus, prøv også Kommunekart. Om du ikke finner ut av det kan du ta kontakt med din kommunes byggesaksavdeling. Noen kommuner har egen byantikvar eller kulturminnerådgiver som kan kontaktes. Det er viktig å huske på at bygningen din kan ha verneverdi selv om den ikke er fredet, vernet eller SEFRAK-registrert!

Les mer om kulturminnevernets ord og uttrykk her

Ord og uttrykk i bygningsvernet

Fredet - vernet - verneverdig - Riksantikvaren

Bøhm-gården på Bragernes torg i Drammen har verneklasse B (høy verneverdi) i kommunens kulturminnekartlegging. Bygården er SEFRAK-registrert. Linn Marie Krogsrud, Viken fylkeskommune