
I denne podkasten forteller Knut Thorvaldsen (en energisk fyr som strever med å holde hodet rolig foran mikrofonen) og Nina Bøen litt om hva som gjorde at de nå arbeider som lærere ved Hønefoss videregående skole.
Begge underviser blant annet på vårt dobbeltkompetanseløp, der elevene etter 4 år går ut med både fagbrev som helsefagarbeider og studiekompetanse. Begge forteller om valg som ble gjort på bakgrunn av tilfeldigheter, og mer bevisste valg gjort etter egne erfaringer. Mestring ser ut til å ha vært et stikkord for begge to. Når man mestrer noe, selv om det kanskje var skummelt først, gir arbeidsoppgavene energi og pågangsmot.
Lise Rørholt Sørnskog
Hør episoden på Spotify
Hør episoden på hjemmesiden til PSSST!
Begge lærerne pendler fra Hadeland, og synes veien er helt grei å kjøre, selv om det er et stykke unna. Når Nina ikke er på jobb er hun opptatt med å følge opp sin sønn på 14 år som er med på diverse fritidsaktiviteter. Knut har en hund han er veldig glad i, og løper en del. Han bor på et lite småbruk med høner og sau, så det er nok å fylle tiden med. I tillegg er han en ivrig line dancer.
Nina
Hun ville bli kokk på videregående, og startet på denne utdanningen. Hun mistet lysten etter en stund etter hvert som hun skjønte at dette ikke var riktig for henne. I stedet for læretid startet hun Vg1 på nytt, idrettsfag. Der fikk hun en flink tysklærer som inspirerte henne til å studere tysk etter videregående skole.
Underveis i språkutdanningen fikk hun tilbud om å prøve seg som praksislærer i et klasserom. Da forespørselen kom, tenkte hun at dette må hun få med seg, for uansett vil ingenting være bortkastet. Hun syntes det var skummelt, men mestret det godt. Da hun senere skulle ta pedagogisk utdanning for å bli lærer, fikk hun godkjent det hun hadde gjort i praksis tidligere, og kunne bruke tiden på å jobbe for å tjene penger.
Knut
Han hadde 0 (null!) tanker om å bli lærer som ungdom. Etter gymnaset (videregående skole) var han så lei at han orket ikke tenke på mer skole. Tilfeldigvis kom han over en ledig praktikantstilling på Austjord, som den gang var et hjem for psykisk utviklingshemmede. Han fikk en av stillingene, og fikk arbeidserfaring. Deretter tok han utdanning som helsefagarbeider, og etter det igjen sykepleierskolen.
Knut har alltid vært opptatt av sykepleierfag. I stillingen som fagsykepleier på sykehuset underviste han andre ansatte på avdelingen. Erfaringene han hadde med dette gjorde at han ble nysgjerrig på læreryrket. Han startet pedagogisk utdanning, og skjønte med en gang at kombinasjonen sykepleierfaget og undervisning var blink for han.
Det ser ut til at mestring er et stikkord for både Knut og Nina. Etter hvert som de mestret undervisningen bedre og bedre kommer også tryggheten på at man har valgt riktig.
Hvis ikke nye tilfeldigheter gjør at man endrer kurs igjen?
Tekst: Lise Rørholt Sørnskog