Ny podcast-episode: "Jeg hadde aldri klart videregående uten dette!"

Er det egentlig så nøye hva man går på videregående skole? Kan kreative mennesker bare dyrke sine kreative sider på fritiden i stedet for i sitt utdanningsløp så samfunnet sparer penger?

Linnea og Ingrid - Klikk for stort bilde Lise R Sørnskog

I denne episoden setter vi fokus på nedleggingsspøkelset for kreative utdanningsretninger i videregående skole. For å belyse hvordan dette kjennes ut, har tidligere elev på interiør- og eksponeringsdesign Linnea Hereng tatt turen til vårt studio, sammen med lærer på denne linjen, Ingrid Sørensen. 

Hør episoden på Spotify

Hør episoden på hjemmesiden til PSSST!

Ingrid tenkte «Å nei, ikke nå igjen!», da hun hørte forslaget om at Interiør og eksponeringsdesign står i fare for å legges ned. Hun sier videre at de kreative fagene er så viktige for så mange. Linnea tenkte at det er kjipt, for det er mange som må slite seg gjennom videregående hvis de velger å legge ned kreative tilbud.

Ingrid forteller at det er mange kule jobber man kan få etter å ha gått dette utdanningsløpet, blant annet scenograf, rekvisitør for film og TV, butikkdesigner, bolistylist og mye, mye mer. Linnea har fått jobb i det hun kaller et friår etter vgs, i butikk for det meste. Kunnskap om utstillingsdesigndelen har vært med hele tiden.  Jobbene fikk hun gjennom utplassering fra skolen. Har nå fått 100% vikariat på Megaflis, der hun bruker bakgrunnen sin til å se hva som ser bra ut, plassere varer, og hun skal style bad og garderober også etter hvert.

«Du kan få ferdig yrkeskompetanse ved å gå her, og kan jobbe seg oppover i firmaer», utdyper Ingrid. Veldig mange får et bein innafor bedrifter i løpet av skoletiden, noe som gir en ekstra trygghet.

Linnea var veldig lei skole, og tror ikke hun hadde klart å fullføre Vg1 studiespesialiserende. Hun synes det er en stor fordel at det er så få elever i klassen som har like interesser. De samarbeider og prater sammen for å komme frem til resultater sammen. «Det har vært mine beste år på skole noensinne», mener Linnea og legger til at lærerne var veldig gode.

Ingrid mener at det at klassene er små gir høy gjennomføringsgrad. Veldig få slutter. «Vi får dem gjennom vgs med beina på bakken med positive opplevelser. Vi utfører praktiske oppdrag hele tiden, for eksempel designet vi den nye cafeen på Blå Kors helt fra bunnen av. Og vi står bak den nye helsestasjonen for ungdom, og butikken for Moving Mamas på Jevnaker», hevder Ingrid.

«Dette var kjempegøy», sier Linnea, «det var akkurat det vi lærte om på skolen, som vi fikk utført i praksis». Mestring, innenforskap og elever rustet for arbeidslivet trekker Ingrid frem som viktig med linjen,  i tillegg til å dyrke frem de som er kreative og skal ut i arbeidslivet.

Linnea tror absolutt ikke at hun hadde hatt flere valgmuligheter ved å gå studiespesialiserende. Hun kommer til å ta fag på egenhånd for få studiekompetanse, men må gjøre det i eget tempo, litt og litt. Hun tror ikke hun hadde kommet seg gjennom videregående på noe annet (enn dette løpet). 

Gjestene vil råde politikerne til å la de gode linjene bestå, siden det er mulig å gi så tett oppfølging. Det vil koste mer å legge ned enn å la de bestå.

Tekst: Lise Rørholt Sørnskog