- Grunneier bestemmer om privatpersoner får lov til å søke på eiendommen, og hvem som skal få søke.
- Grunneier har krav på 50 % av en eventuell finnerlønn for innleveringspliktige gjenstander og alle gjenstander med en klar tilknytning til gården (jf. Hittegodsloven).
- Ved funn av innleveringspliktige gjenstander (gjenstander eldre enn 1537 og mynter eldre enn 1650) vil det komme markeringer i kulturminnedatabasen Askeladden på eiendommen.
- Funn av arkeologiske gjenstander vil så å si aldri føre til driftsmessige begrensninger eller kostnader for grunneier.
Eiendomsrett til funn og finnerlønn
Gjenstander som er eldre enn 1537 (1650 for mynt), er vår felles kulturarv. Slike gjenstander er derfor Statens eiendom i henhold til kulturminneloven, og skal leveres til nærmeste kulturminnemyndighet, fylkeskommunen.
For gjenstander som ikke er omfattet av kulturminneloven, gjelder Lov om hittegods. Her står det:
Jordgrave gods og annan lausøyre som har lege gøymd lenge på fast eigedom eller i ein lausøyreting, skal ikkje reknast for hittegods, når det synest klårt etter tilhøva at det ikkje lenger er rimeleg von å finna ut kven som er eigar.
Eigaren til grunn, bygning eller lausøyreting der slikt funn vart gjort, og finnaren skal ha kvar sin halvpart av det som er funne. Kjem godset inn under lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, gjeld føresegnene der.
Dette betyr at gjenstander som har tilhørighet til gården, i utgangspunktet skal leveres til grunneier, så sant ikke annet er avtalt. Gjenstander/mynter uten tilhørighet til gården deles mellom finner og grunneier. Hvis detektoristen finner og etterpå selger sølvmynter fra etter 1650, skal grunneier ha halvparten av salgssummen.
Hvis det blir gjort verdifulle funn på et jorde, som kan kvalifisere til finnerlønn, har grunneier krav på halvparten av beløpet. I visse tilfeller kan dette dreie seg om betydelige beløp. Det er derfor viktig at grunneier tenker over hvem han/hun slipper til på eiendommen sin for å sikre at gjenstander som blir funnet med detektor ikke blir underslått.
Vi anbefaler at Buskeruds grunneiere kun slipper til detektorister som har gjennomgått detektorkurs hos oss i fylkeskommunen. Da kan du være trygg på at de kjenner til regelverket.
Gjenstander funnet i gårdens mark, er en del av gårdens og fylkets (for-)historie. Ha derfor et bevisst forhold til bruk av detektor på eiendommen din, og sett deg inn i det som skjer.
Har detektorfunn på dyrket mark konsekvenser for grunneier?
Dyrkningen kan foregå som før
I Buskerud markerer vi detektorfunn fra pløyelaget som enten ikke fredet, uavklart eller automatisk fredet kulturminne. Ingen av disse betegnelsene medfører noen restriksjoner på dyrkningen.
Det står eksplisitt i kulturminnelovens § 3 at dyrkingen kan gå som før.
Kan detektorfunn føre til utgravning?
Mange detektorfunn er gjenstander som er tilfeldig tapt i fortiden, eller som for lengst er pløyd ut av sin opprinnelige kontekst. I sjeldne tilfeller kan en detektorist imidlertid finne gjenstander som stammer fra en bevart gravkontekst, et offer-/skattefunn eller annet.
Da kan det være nødvendig å foreta en arkeologisk utgraving av funnstedet. Dette skjer uten kostnader for grunneier og selvsagt i tett dialog med vedkommende, og altså bare i sjeldne tilfeller. Vi arkeologer kjenner godt til jordbrukets vekstsesonger, og forsøker derfor – så langt det er mulig – å tilpasse en eventuell utgravning til grunneiers behov når det kommer til slått, innhøsting osv. Imidlertid gjøres det egne vurderinger i hvert enkelt tilfelle.
Uvanlig rike metallsøkerfunn var en foranledning til at det ble utført en større arkeologisk utgravning på Sem i Øvre Eiker i 2023. Kostnadene til utgravningen ble i sin helhet dekket av midler fra Riksantikvaren. Før Kulturhistorisk museum/UiO startet sin utgravning arrangerte fylkeskommunen et organisert metallsøk på stedet, i samarbeid med museet og Rygene Detektorklubb.
G. Reitan/Buskerud fylkeskommune.
Kan detektorfunn føre til utgifter for grunneier i forbindelse med utbygging/omdisponering av eiendommen?
Det enkle svaret på dette er nei. Det er likevel viktig å være klar over at detektorister vanligvis søker på steder der de tror det er størst sjanse for å gjøre funn. Det betyr at funnene i utgangspunktet er gjort i områder som også arkeologer vurderer som interessante og som rommer potensial til kunnskap om forhistorien.
Detektorfunn i seg selv vil normalt ha liten eller ingen innvirkning på om det må gjøres arkeologiske undersøkelser i forkant av en utbygging/omdisponering. Er det derimot snakk om større søknadspliktige utbygginger i sentrale jordbruksstrøk, blir det vanligvis foretatt arkeologiske registrering, uansett om det er detektorfunn i området eller ikke.
Ta kontakt med oss
Ta kontakt med oss på funnmottak.kulturarv@bfk.no om du har spørsmål.