Samarbeid mellom detektorister og Buskerud fylkeskommune

I fylkeskommunen har vi blant annet gjennomført flere runder med organisert metallsøking på Sem i Øvre Eiker, og vi mottar årlig store antall funn.

Vi ser tydelig at mange i metallsøkermiljøet er svært kunnskapsrike, og det fins grupper og sider på for eksempel Facebook, hvor miljøet deler bilder og bidrar med typebestemming og datering av gjenstander. Et eksempel er Facebook-gruppen Metalldetektor og historie.

Del av en såkalt ryggknappspenne fra merovingertiden. Trolig har spennen vært prydet med en granat (en rødlig halvedelstein) i den runde enden nærmest. Funnet ved metallsøk organisert av fylkeskommunen i samarbeid med Kulturhistorisk museum/UiO og Rygene detektorklubb i Øvre Eiker våren 2023. G. Reitan/Buskerud fylkeskommune.

Hva finner man med metallsøker?

Først og fremst finner detektoristene veldig mye metallskrot fra nyere tid, som av ulike årsaker har havnet ute på jordene, ofte som del av tidligere avfallshåndtering på gårdene. Metallsøpla plukker detektoristene opp og tar med seg ut av åkeren.

Dette gjør detektoristene både for å hjelpe bonden, og for å fjerne forstyrrende signaler fra pløyejorda. Da blir det lettere å finne andre og kanskje eldre funn som gir et svakere signal.

Enkelte ganger viser signalene seg å være oldsaker. Ofte dreier det seg om små draktspenner eller mynter, men en sjelden gang blir det også funnet økser, sverd og andre større jerngjenstander.

Redder historien fra plogen

Det store antallet funn fra detektoristene viser at det – i tillegg til skrot – ligger mange oldsaker i åkrene. Dessverre fører pløying og harving til at disse gjenstandene gradvis brytes ned til det ugjenkjennelige og går tapt.

Derfor gjør detektoristene et viktig arbeid med å redde historien vår fra plogen.

Hva forteller detektorfunnene oss?

I norsk sammenheng utgjør detektorfunnene en ny og viktig kilde til vår felles historie. Det er i første rekke metallsøkerfunnenes store antall som utgjør deres kildeverdi. For eksempel framstår ikke lenger merovingertiden (ca. 570–800 e.Kr.) som så funnfattig som tidligere, takket være mange metallsøkerfunn.

Enten en gjenstand i sin tid har blitt tilfeldig tapt eller bevisst nedlagt, kan oldsaker i nesten alle tilfeller knyttes til en samtidig gårdsbebyggelse i nærheten av funnstedet. Noen ganger kan det være snakk om gravfunn, andre ganger om gjenstander fra et gårdstun som er blitt flyttet og siden overpløyd. Funnenes alder kan fortelle oss hvor langt tilbake gårdsbosetningen i området strekker seg, og en sjelden gang påtreffes funn helt tilbake til bronsealderen, altså perioden fra ca. 1700 f.Kr. til 500 f.Kr.

Funn fra steinalderen vil naturlig nok ikke gi utslag på en metallsøker, men for eksempel kan også overpløyde steinalderboplasser oppdages når man går på et jorde med blikket mot bakken. Det er verdt å merke seg at en overveiende stor andel av storredskapene av flint og andre steinsorter fra yngre steinalder (økser, dolker, m.m.), er funnet ved pløying, grøfting og andre typer jordarbeid. Også slike gjenstandsfunn er innleveringspliktige.

For arkeologene er enhver prikk på kartet potensielt viktig, og funn fra steinalderen kan for eksempel gi innblikk i det eldste jordbruket i området.

For å vende tilbake til de litt yngre periodene i forhistorien: Hvis det blir gjort spesielle høystatusfunn på noen få gårder, kan funnene reflektere at en gård har vært særlig rik eller hatt sentrale funksjoner i området gjennom f.eks. jernalder og vikingtid. Igjen kan vi trekke fram Sem i Øvre Eiker som et eksempel, med funn som reflekterer handel, langtrekkende kontaktnettverk og høy status. Her var metallsøkerfunnenes antall og karakter en direkte foranledning til at det ble utført en arkeologisk utgravning i 2023. I skrivende stund er resultatene fra denne utgravningen under bearbeiding.

Alle arkeologiske funn har potensial til å gi oss økt kunnskap om forhistorien. En relativt fersk publikasjon som tar for seg metallsøkerfunn, heter Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling (Martens og Ravn, red. 2016).

Hvorfor ligger oldsaker i åkrene?

Et sentralt spørsmål er hvorfor alle disse gjenstandene finnes i dagens åkre.

I norsk arkeologi har det vært en grunnleggende antakelse at detektorfunnene er pløyd opp fra gamle graver og andre kulturminner rett under funnstedet. Man mener at gjenstandene har vært lagt bevisst ned i jorda. Nyere forskning fra Danmark og England tyder imidlertid på at de fleste detektorfunn stammer fra tilfeldige tap.

Mange gjenstander er blitt tapt på åkeren under markarbeid og ved daglige aktiviteter på og ved det forhistoriske gårdstunet. I mange tilfeller har så gjenstander sekundært havnet på åkrene sammen med gjødsel og annen søppel som har blitt kjørt ut der fra gårdstunene.

Til venstre et sølvdekorert sverd av en sjelden type fra slutten av vikingtiden, funnet på Kvelprud i Ål. Sverdet framkom ved nydyrking hvor gårdstunet sto fram til det ble flyttet i 1860. Til høyre et metallsøkerfunn, et fragment av det som må ha vært en praktfull spenne fra tidlig merovingertid (ca. 600 e.Kr.). V. Vike/KHM, UiO (CC BY-SA 4.0)/G. Reitan/Buskerud fylkeskommune.

Noen ganger ser vi at gårder har blitt lagt øde etter Svartedauden, for så å bli gjenoppbygd et lite stykke unna i seinmiddelalderen. Andre ganger har hele gårdstun blitt flyttet i historisk tid, ofte på 1800-tallet. I slike tilfeller har gjerne stedet hvor det gamle gårdstunet lå, siden blitt dyrket opp, og slik har gjenstandene fra boplassen også havnet i pløyelaget. Slike overpløyde boplasser viser seg gjerne som en tydelig konsentrasjon av funn, mens tilfeldig tapte gjenstander på åkrene ligger mer spredt.

Detektorfunn som stammer fra tilfeldige tap, kan gjerne kjennetegnes av funnsammensetningen, blant annet ser vi at små draktspenner med varierende grad av slitasje, ofte i biter, ofte inngår i slike sammenhenger.

Mynter er en annen vanlig funn kategori. Myntfunn på åkrene kan stamme fra en lang tidsperiode – noen er fra jernalderen, andre er fra vikingtiden eller middelalderen, mens andre igjen kan være fra 1600–1800-tallet eller enda seinere.

Generelt viser funnspredningen sjelden noen klare konsentrasjoner til bestemte steder. De ligger gjerne som en sky rundt tunet – en funnsky som gradvis tynnes ut, jo lenger vekk fra tunet man kommer. Dette støtter opp om at detektorfunnene stammer fra tilfeldige tap over lang tid, noe som også er vist i en studie av et funnområde på Storhov i Elverum.

En sjelden gang kan imidlertid et stort innslag av for eksempel vektlodd, metallklipp og annet reflektere at handel og metallhåndverk har funnet sted. Slike lokaliteter vil ha et stort informasjonspotensial.

Detektorfunn og kulturminneloven

Spørsmålet om detektorfunnenes opphav har direkte relevans for hvordan vi håndterer funnene etter kulturminneloven. Her i Norge er det nemlig slik at faste kulturminner som er fra middelalderen eller eldre, er automatisk fredet.

Hvis en detektorist finner oppløyde gjenstander og andre spor fra en grav, så er stedet automatisk fredet. Detektoristen må stoppe søket, notere seg alle relevante observasjoner og kontakte fylkeskommunens arkeologer for å informere om funnet.

Når forskningen nå viser at gjenstander i pløyelaget som oftest ikke er forbundet med graver eller boplasser under funnplassen, altså at funnstedet er tilfeldig, og det ikke er forhold som tyder på det motsatte, vil det ikke være nødvendig å stanse søket etter at man har gjort et funn.

Funnstedene for gjenstander som er tilfeldig tapt, er altså ikke fredet etter kulturminneloven. Gjenstanden blir reddet fra pløyelaget i stedet for å bli gradvis ødelagt gjennom jordbearbeiding og erosjon.

Selv om de fleste detektorfunn stammer fra tilfeldige tap, så gjelder det ikke alle. Vi kjenner også gravfunn, depotfunn og skattefunn fra vårt område, men de er foreløpig få. Eventuelle fredningsbestemmelser vil i slike tilfeller vurderes individuelt og baseres på funnmateriale og annen informasjon.

Har du lyst til å prøve deg som detektorist?

Hvis du skulle få lyst til å prøve om detektorhobbyen er noe for deg, må du huske at det er enkelte forhold du må sette deg inn i først.

En god start er å sette deg godt inn i fylkeskommunens retningslinjer for metallsøking, så du ikke kommer i konflikt med kulturminneloven og andre regler på grunn av manglende kunnskap.