Formål
Felles sti- og løypeplan har som formål å bedre villreinens mulighet til å benytte de ulike funksjonsområdene (sommer-, vinter- og kalvingsområder) innenfor leveområdet, og mulighet til trekk innad og mellom funksjonsområdene.
Planen skal foreslå tiltak som kan redusere negative effekter av menneskelig ferdsel på villreinens arealbruk og trekkmuligheter. Innenfor rammene av hva som er forsvarlig av hensyn til villrein, skal det legges til rette for reiseliv og friluftsliv.
Medvirkning
Kommunene, fylkeskommunene, statsforvaltere og Villreinnemnda medvirker gjennom samarbeidet i Hardangerviddarådet. Kommunene har et særskilt ansvar for å nå ut til rettighetshavere og brukergrupper på lokalt nivå, mens fylkeskommunen ivaretar det regionale nivået.
Høringer
Det gjennomføres fire hørings- og innspillsfaser i prosjektet. Dette kunngjøres gjennom kommunene, fylkeskommunene og direkte til grupper av rettighetshavere og brukere av Hardangervidda. Det kan være hensiktsmessig og slå sammen noen av disse høringene, for eksempel punkt to og tre:
- Innspill til planprogrammet
- Supplering til kunnskapsgrunnlaget med feil og mangler
- Innspill til konkrete tiltak i sti- og løypeplanen
- Høring av forslag til plan
Oppstartsfasen pågikk fra høsten 2021 og fram til sommeren 2022.
Prosjektgruppa ble etablert og består av administrativt ansatte fra partene i Hardangerviddarådet i tillegg til fagfolk fra Norsk Villreinsenter Sør.
Prosjektgruppa la fram forslag til program for felles sti- og løypeplan for Hardangerviddarådet, og rådet vedtok at programmet skulle sendes ut på høring. Programmet beskriver hvordan planarbeidet skal gjennomføres. Høringsperioden var fram til 1. april 2022.
Høringsinnspillene ble behandlet av prosjektgruppa og lagt fram for Hardangerviddarådet som vedtok «Program for felles sti- og løypeplan for Hardangervidda».
Kunnskapsgrunnlaget for ferdsel på Hardangervidda er sammensatt og er summen av både motorferdsel og friluftslivsferdsel, og de ulike aktørene har ulike rettigheter til ferdsel. Vi skal få oversikt over hvem som gjør hva, hva slags lovverk som styrer rettighetene og hvor langt rettighetene går. I tillegg er det gjennomført en kartlegging av motorferdsel for å få oversikt over hvordan denne samvarierer med friluftslivsferdselen. Friluftslivsferdselen er kartlagt tidligere og er oppsummert i NINA-rapport 1903 Villrein-ferdselsanalyser på Hardangervidda. Anbefalinger og tiltak (2021). Det er gjennomført dialogmøter for å få ytterligere kunnskap om drift av turisthytter og forståelse for hvor og hvordan aktiviteter som kiting, hundekjøring, padling, sykling og toppturer foregår.
Hardangerviddarådet fikk det foreløpige kunnskapsgrunnlaget til orientering i april 2023 og vedtok mål og strategier for arbeidet.
I denne fasen vurderes det hvordan ferdselen påvirker villrein og annet naturmangfold. Gjennom resultatene av klassifisering etter kvalitetsnorm for villrein, har vi fått stor kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker villreinen, men vi må få bedre oversikt over hvor friluftslivsferdselen er den dominerende årsaken, og/ eller hvor vi kan endre både friluftslivsferdsel og andre påvirkningsfaktorer samtidig for å bedre forholdene for villreinens arealbruk.
Arbeidet med felles sti- og løypeplan ble lagt på vent i 2023 da det nasjonale arbeidet med tiltaksplan startet i 2023. Forslag til tiltaksplan som ble oversendt Miljødirektoratet desember 2023 har vært grunnlag for det videre arbeidet med felles sti- og løypeplan.
Våren 2025 utarbeidet sekretariatet for Hardangerviddarådet et forslag til felles sti- og løypeplan. Hardangerviddarådet vedtok 15. mai og sende forslaget på høring.
Etter høringsfristen sammenstilles høringsinnspillene og revidert forslag legges fram for Hardangerviddarådet. Er det store endringsforslag, kan det bli aktuelt med en ny høringsrunde, hvis ikke, vedtar Hardangerviddarådet Felles sti- og løypeplan for Hardangervidda.
Oppfølging av planen etter vedtak i Hardangerviddarådet
Når planen er vedtatt, starter arbeidet med å følge opp tiltak som er bestemt gjennom planarbeidet. Noen tiltak må kanskje forankres i kommunale planer eller verneforskrift og/eller forvaltningsplan før de blir juridisk bindende og kan iverksettes. Andre tiltak vil bli en del av handlingsprogrammet til regional plan når det rulleres. Hardangerviddarådet og administrativ gruppe vil følge opp tiltakene i planen.