Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

  1. 1 Forord og innledning
  2. 2 Rammebetingelser
    1. 2.1 Økonomiske rammer og hovedfordeling
      1. 2.1.1 Økonomiplan og årsbudsjett
      2. 2.1.2 Drift av samferdselsavdelingen
      3. 2.1.3 Drift av kollektivtransport
      4. 2.1.4 Drift og vedlikehold av fylkesvei
      5. 2.1.5 Investering i fylkesvei
    2. 2.2 Alternative finansieringskilder
      1. 2.2.1 Statlig tilskudd til byområder
      2. 2.2.2 Bompenger
      3. 2.2.3 Finansiering fra private og offentlige aktører
      4. 2.2.4 Øvrig finansiering
    3. 2.3 Nasjonale føringer
      1. 2.3.1 FNs bærekraftsmål og naturavtale
      2. 2.3.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
      3. 2.3.3 Nullvisjonen
      4. 2.3.4 Nullvekstmål i byområdene
      5. 2.3.5 Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036
    4. 2.4 Regional planlegging
    5. 2.5 Grunnleggende hensyn
      1. 2.5.1 Klima- og miljøhensyn i fylkeskommunale anskaffelser
      2. 2.5.2 Fylkeskommunen – en seriøs aktør i bygge- og anleggsbransjen
      3. 2.5.3 Fylkeskommunens ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
  3. 3 Samfunnsutfordringer knyttet til samferdsel
    1. 3.1 Endrede mobilitetsbehov
    2. 3.2 Ulik tilgang til mobilitet
    3. 3.3 Fylkesveinettet forfaller
    4. 3.4 Forringet livsgrunnlag
      1. 3.4.1 Klimaendringer
      2. 3.4.2 Tap og forringelse av natur
      3. 3.4.3 Tap og forringelse av kulturlandskap
    5. 3.5 Negativ helsepåvirkning
      1. 3.5.1 Ulykker med personskade
      2. 3.5.2 Inaktivitet
      3. 3.5.3 Forurensning
  4. 4 Mål
    1. 4.1 Virksomhetsmål for Buskerud fylkeskommune
    2. 4.2 Resultatmål for samferdsel
      1. 4.2.1 Hva innebærer disse målene for fylkeskommunen?
  5. 5 Samarbeid og utvikling
    1. 5.1 Fylkeskommunen som regional pådriver
      1. 5.1.1 Nasjonal transportplan
    2. 5.2 Samarbeid med kommunene
    3. 5.3 Samarbeid med næringsliv og organisasjoner
    4. 5.4 Byområder
      1. 5.4.1 Buskerudbyen
      2. 5.4.2 Hønefoss
    5. 5.5 Mobilitetsnettverket
    6. 5.6 Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet
      1. 5.6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
      2. 5.6.2 Trafikksikkerhetsforum i Buskerud
      3. 5.6.3 Samarbeidstiltak
    7. 5.7 Innovasjon
      1. 5.7.1 Utvikling og trender
      2. 5.7.2 Egen tjenesteutvikling
      3. 5.7.3 Samarbeidsprosjekter
  6. 6 Kollektivtransport
    1. 6.1 Busstilbud i rute
      1. 6.1.1 Prinsipper for prioritering av rutetilbud
      2. 6.1.2 Bestillingstransport
      3. 6.1.3 Pris- og sonestruktur
      4. 6.1.4 Busstilbud finansiert av kommunene
    2. 6.2 Skoleskyss
      1. 6.2.1 Kartlegging av kostnader
      2. 6.2.2 Særlig farlig eller vanskelig skolevei
      3. 6.2.3 Ungdomsbillett som alternativ til skoleskyss i videregående skole
    3. 6.3 Ferge
    4. 6.4 Sømløse kollektivreiser
    5. 6.5 Samarbeid for digital tjenesteutvikling i kollektivtransporten
    6. 6.6 Innovasjon
    7. 6.7 Tilrettelagt transport (TT)
    8. 6.8 Drosje
    9. 6.9 Innspill til togtilbudet
  7. 7 Forvaltning av fylkesvei
    1. 7.1 Funksjonsinndeling av fylkesveinettet
      1. 7.1.1 Utviklingsbehov for gående og syklende
    2. 7.2 Eieforhold og omklassifisering
      1. 7.2.1 Omklassifisering av riksvei
      2. 7.2.2 Omklassifisering av fylkesvei
      3. 7.2.3 Eieforhold for gang- og sykkelveier
    3. 7.3 Planforvaltning
      1. 7.3.1 Forutsigbar og effektiv saksbehandling
      2. 7.3.2 Rekkefølgekrav og muligheter for ekstern finansiering
      3. 7.3.3 Samordnet areal- og mobilitetsplanlegging
      4. 7.3.4 Håndtere utfordringer med økt nedbør
    4. 7.4 Veiforvaltning
    5. 7.5 Gjennomføringsavtaler
    6. 7.6 Trafikksikkerhet på fylkesvei
    7. 7.7 Klima og miljø
      1. 7.7.1 Støyforurensning
      2. 7.7.2 Luftkvalitet
      3. 7.7.3 Klimagassutslipp og klimatilpasning
      4. 7.7.4 Biologisk mangfold
    8. 7.8 Geomatikk
      1. 7.8.1 Nasjonalt samarbeid om infrastruktur for geografisk informasjon
      2. 7.8.2 Nasjonal vegdatabank
      3. 7.8.3 Utviklingsbehov
  8. 8 Drift og vedlikehold av fylkesvei
    1. 8.1 Kontraktstrategi
      1. 8.1.1 Økt grad av byggherreinvolvering
      2. 8.1.2 Kontraktområder og varighet
      3. 8.1.3 Nye metoder og tilgjengelig teknologi
    2. 8.2 Driftskontrakter
    3. 8.3 Kartlegging av vedlikeholdsetterslep
      1. 8.3.1 Veifundament og dekkelegging
      2. 8.3.2 Grusveier
      3. 8.3.3 Drenering
      4. 8.3.4 Tunnel
      5. 8.3.5 Bru
      6. 8.3.6 Ras- og skredsikring
      7. 8.3.7 Veiutstyr
    4. 8.4 Strategi for vedlikehold av fylkesveier
      1. 8.4.1 Strategi og prioriteringer for periodisk vedlikehold
      2. 8.4.2 Strategi og prioriteringer for innhenting av vedlikeholdsetterslep
    5. 8.5 Vedlikeholdsplan for fylkesveier
      1. 8.5.1 Plan for periodisk vedlikehold
      2. 8.5.2 Plan for innhenting av vedlikeholdsetterslep
  9. 9 Investering i fylkesvei
    1. 9.1 Prioriteringer
    2. 9.2 Investeringsportefølje
      1. 9.2.1 Samleprosjekt mindre investeringstiltak
    3. 9.3 Prosjektutvikling og gjennomføring
      1. 9.3.1 Kvalitetssystemets betydning
      2. 9.3.2 Planlegging av infrastrukturtiltak
      3. 9.3.3 Modellbasert prosjektgjennomføring (BIM)
      4. 9.3.4 Kontraktstrategi utbygging
      5. 9.3.5 Grunnerverv
      6. 9.3.6 Samarbeidskontrakter med kommune
  10. 10 Samfunnssikkerhet og beredskap
  11. 11 Kilder
  12. 12 Definisjoner og ordforklaringer
  13. 13 Vedlegg
    1. 13.1 Fylkesveinettet i Buskerud
    2. 13.2 Befolkning i Buskerud fordelt på kommuner
    3. 13.3 Trafikkmengder på fylkesveinettet

12 Definisjoner og ordforklaringer

Akutt vedlikehold: vedlikeholdsarbeid som skyldes uforutsette påkjenninger ut over vanlig slitasje, som for eksempel uvær, ras eller hærverk og som må gjennomføres for å opprettholde veiens funksjon.

Automatisering: en prosess med formål om at systemer i større eller mindre grad styrer seg selv med liten eller ingen hjelp fra mennesker.

Autonomi: å være uavhengig. Autonome systemer opererer på egen hånd, uten hjelp fra mennesker.

Belønningsavtale: gjensidig forpliktende (2-4-årige) avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner. Avtalen angir mål og tilskuddsbeløp (belønningsmidler), samt rammer for bruk av midlene. Belønningsavtalen inkluderer tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtransport.

Belønningsordningen: et statlig virkemiddel som skal bidra til å nå nullvekstmålet. Ordningen skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.

Bestillingstransport: offentlig åpen transportløsning som kan bestilles av brukeren ved behov i områder der dette er etablert som et kollektivtilbud.

Brukerfinansiering: en direkte form for hel- eller delbetaling for offentlige tjenester, som for eksempel bompenger eller kjøp av bussbilletter, i motsetning til indirekte betaling gjennom skatter og avgifter.

Bruksklasse (Bk): opplysninger om veiens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veigrupper for spesialtransporter. Bruksklasse er trafikklast som tillates kjørt fritt uten dispensasjon på det offentlige veinettet. Bk 10/50 betegner eksempelvis bruksklasse med maksimal aksellast på 10 tonn (100 kN) og maksimal totalvekt på 50 tonn (500 kN).

Byggherre: oppdragsgiveren som får utført et bygge- eller anleggsarbeid.

Bygningsinformasjonsmodellering (BIM): et digitalt verktøy som kan bidra til bedre samhandling på tvers mellom oppdragsgiver, entreprenør og andre involverte innenfor planlegging og bygging av anlegg. Et sentralt element ved verktøyet er en digital modell av hele eller deler av et fysisk anlegg som flere brukere har tilgang til.

Bypakke: en samlet plan og finansieringsmodell for gjennomføring av forskjellige samferdselstiltak i byområder. Den har som mål å bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø.

Byrom: offentlig tilgjengelig uterom avgrenset av bygg eller andre fysiske avgrensninger som gater, plasser og torg, parker, løkker og blågrønne områder.

Byvekstavtale: gjensidig forpliktende (10-årige) avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner. Byvekstavtalene er statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet. Partene forplikter seg til en målrettet arealbruk som bygger opp under nullvekstmålet og investeringene i transportsystemet, bidrar med finansiering av tiltak og prosjekter for å nå nullvekstmålet og innfører restriktive tiltak for bil om nødvendig. Som del av avtalene er det en bypakke.

Bæreevne: uttrykker veiens tilstand og tålegrense for trafikkbelastninger i form av totalvekt på kjøretøy, aksellaster og dekktrykk.

Delingsmobilitet: et samlebegrep for ulike tjenester der brukeren deler transportmiddel med andre, for eksempel bildeling, leie av el-sparkesykler eller samkjøring.

Drift: alle tiltak for å opprettholde veiens funksjonelle kvalitet, at veien virker som den skal for trafikantene. Vanlige driftstiltak er vinter- og sommerdrift inkl. tunneldrift og renhold, opprydding   etter ras og flom, drift av grøntarealer, rekkverk, signalanlegg og veibelysning, trafikkberedskap og bruforvaltning.

Enerett: en eksklusiv rett for innehaver av drosjeløyve til å tilby drosjeturer i kontantmarkedet innenfor et bestemt geografisk område (enerettsområde). Kontantmarkedet gjelder som hovedregel private kjøp av drosjeturer for enkeltpersoner eller næringsliv, som ikke er avtalebasert transport eller offentlig anbud.

Enhetspris: er pris på en viss kvantitativ enhet av en vare.

Enhetspriskontrakt: er en avtale hvor timepriser og enhetspris for materialer er avtalt, men mengder er anslått.

Entreprenør: er en bedrift som påtar seg bygge- og anleggsarbeid og er en av partene i en entreprise.

Entreprise: er en avtale om utførelse av bygge- eller anleggsarbeid.

Faunapassasje: planskilt kryss for dyr over eller under en vei.

Forsterket veioppmerking: veioppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Hensikten med fresingen er å gi vibrasjon i kjøretøyet.

Fremkommelighetstiltak: samlebegrep for ulike tiltak som skal bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk. For eksempel oppgradering av holdeplasser, kollektivfelt, lysregulering m.fl.

Generasjonsperspektiv: en tilnærming som tar hensyn til forskjellige generasjoner og deres perspektiver i forhold til et bestemt emne eller problem.

Geodata: samlebegrep for data med stedfestet informasjon. Geodata inneholder informasjon om objekter som veier eller bygg, hendelser som trafikkulykker, viltkryssing eller utslipp, eller forhold som temperatur, skredfare eller lignende. En vesentlig del av informasjonen er hvor objektet eller hendelsen ligger eller har funnet sted.

Geografisk infrastruktur: samlebegrep for systemer som gjør det mulig å dele og bruke geografiske data effektivt. Det inkluderer regler, organisasjoner, teknologi, standarder og tjenester som støtter innsamling, lagring og deling av stedfestet informasjon.

Geomatikk: samlebegrep for fagområder som kombinerer tradisjonelle kartfag med informasjonsteknologi. Det omfatter hele prosessen fra innsamling av geografiske data til visualisering og praktisk bruk.

Grunnerverv: anskaffelse (erverv) av rettighet til arealer som blir midlertidig eller permanent beslaglagt til bygging eller utvidelse av vei.

Innovasjon: samlebegrep for prosesser der nye ideer, metoder, produkter eller tjenester utvikles og implementeres for å skape verdi. Inkluderer forbedringer av eksisterende løsninger og tjenester, eller utvikling av helt nye konsepter eller produkter som løser utfordringer på en mer effektiv eller original måte. Innovasjon kan også handle om å implementere innovative tjenester eller løsninger som er utviklet av andre inn i egen organisasjon og virksomhet. 
Innsigelse: verktøy for å håndtere konflikter mellom hensyn av nasjonal eller vesentlig regional betydning og kommunale planer i planprosesser.

Intelligente transportsystemer: samlebegrep for ny teknologi som bidrar til samhandling mellom systemer eller samler inn data i transportsektoren, for eksempel sanntidsinformasjon for kollektivtrafikk, automatiserte transportløsninger eller digitale systemer som snakker sammen.

Investeringstiltak: omfatter etablering av ny infrastruktur eller vesentlig påkostning av eksisterende infrastruktur slik at kapasitet økes eller funksjon forbedres. Investering i og på egne anlegg regnes med utgangspunkt i 40 års levetid, med et minstekrav om tre års levetid og minimumsverdi kr 100 000.

Knutepunkt: et område der flere kollektivlinjer (f.eks. buss eller tog) krysser og det skjer omstigning mellom kollektivlinjer.

Kommunal deflator: en indeks utarbeidet av Finansdepartementet som forsøker å representere den årlige pris- og lønnsveksten i kommunesektoren.

Mikromobilitet: et samlebegrep for små elektriske motorvogner som hovedsakelig brukes på kortere reiser, for eksempel el-sparkesykkel.

Mobilitet: forflytning av mennesker eller varer fra ett sted til et annet.

Målpunkter: de viktigste stedene folk oppholder seg på eller oppsøker i hverdagen. For eksempel bolig, skole, arbeid, barnehage, butikker, offentlige og private virksomheter og attraksjoner.

Nullvekstmålet: klimagassutslipp, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Periodisk vedlikehold: planlagt og regelmessig utført arbeid for å hindre forfall som følge av normal slitasje eller bruk.

Planskilt kryss: et kryss som skiller trafikantgrupper fra hverandre, der minst en av veiene (hovedveiene) ikke har kryssende trafikkstrømmer på samme nivå. For eksempel undergang, bru eller tunell over eller under en vei.

Portefølje: en samling av prosjekter eller tiltak som velges ut for gjennomføring basert på tilgjengelige ressurser og vedtatte mål.

Porteføljestyring: Prosessen med å planlegge, prioritere og forvalte en samling av prosjekter for å oppnå strategiske mål, balansere ressurser og håndtere risiko.

Prosjektering: å planlegge, utforme, detaljtegne og beskrive et byggeprosjekt.

Rekkefølgekrav: bestemmelser om hvilke tiltak som må være gjennomført i ulike stadier i en utbyggingsprosess.

Rundsum: er en på forhånd avtalt pris (alt inkludert) for en definert arbeidsoppgave.

Samlet vedlikeholdsbehov: beskriver hvilke rammer som må til for at veikapitalen skal opprettholde sin opprinnelige funksjonalitet, tilstand og kvalitet.

Stamlinje: refererer vanligvis til hovedlinjene eller hovedrutene som forbinder større områder eller knutepunkter i kollektivtransporten. Disse linjene er ofte de mest trafikkerte og er nøkkelen til kollektivsystemets funksjon, siden de binder sammen de viktigste delene av et transportnettverk.

Sømløs reise: betalingsløsninger der brukeren ikke behøver å kjøpe billett i flere omganger på en enkeltreise, selv med bytte av transportmiddel eller mellom fylker.

Totalentreprisekontrakt: avtale hvor entreprenør både prosjekterer og utfører bygge- eller anleggsarbeidet. Prosjekteringen er en del av tilbudet i konkurransen.

Trafikk: strøm av personer eller kjøretøy i bevegelse.

Trafikksikker: fravær av personskader.

Trafikksikkerhetstiltak: målrettede tiltak med en dokumentert og forventet ulykkes- eller skadereduserende effekt.

Transportevne: Evne til å opprettholde funksjonalitet i anlegg og systemer som er nødvendig for å ivareta samfunnets behov for transport.

Trinnvis utbedring: trinnvis utbyggingsstrategi som innebærer å starte med tiltak som er raske og enkle å gjennomføre, ofte innenfor dagens regulering og veiareal, samtidig som man planlegger mer omfattende forbedringer. Begrepet stammer fra sykkelsatsingen i Oslo og omtales også som «Oslomodellen».

Varige driftsmidler: fysiske eiendeler som fast eiendom, maskiner, inventar og transportmidler som er til varig eie eller bruk. Driftsmidler er «varige» hvis de skal vare mer enn 3 år, og har en verdi over 30 000 kroner.

Vedlikehold: alle tiltak som bidrar til å opprettholde verdien av investert kapital. Utgifter til vedlikehold av varige driftsmidler regnes som utgifter til drift. Med vedlikehold menes tiltak for å holde veianlegget i stand med en relativ standard som da veien ble etablert, tilpasset dagens standard. Utgifter til vedlikeholdstiltak skal føres på drift, selv om vedlikeholdet er ekstraordinært eller om vedlikeholdet er som følge av at det er utelatt eller utsatt.

Vedlikeholdsetterslep: beskriver ikke utført vedlikehold. Det vil si vedlikehold som burde vært gjennomført i henhold til fastsatte krav, som for eksempel i en vedlikeholdsstandard, men som ikke er blitt gjort.

Veifunksjon: Rollen eller formålet en vei har i transportsystemet

Veikapital: uttrykk for veiens verdi og summen av de enkelte lag som veien består av med fratrekk av verditapet skader representerer. Et fall eller en reduksjon i veikapitalen er et uttrykk for at det slites mer enn det investeres i vedlikeholdelse av veinettet.

Veinormal: et sett med standarder og krav som brukes i planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av veier. Veinormaler fastsettes av Vegdirektoratet med hjemmel i vegloven, vegtrafikkloven/skiltforskriften eller bruforskrift for fylkesveg.

Årsdøgntrafikk (ÅDT): summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning (begge retninger sammenlagt) gjennom året, delt på 365 dager.