Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

  1. 1 Forord og innledning
  2. 2 Rammebetingelser
    1. 2.1 Økonomiske rammer og hovedfordeling
      1. 2.1.1 Økonomiplan og årsbudsjett
      2. 2.1.2 Drift av samferdselsavdelingen
      3. 2.1.3 Drift av kollektivtransport
      4. 2.1.4 Drift og vedlikehold av fylkesvei
      5. 2.1.5 Investering i fylkesvei
    2. 2.2 Alternative finansieringskilder
      1. 2.2.1 Statlig tilskudd til byområder
      2. 2.2.2 Bompenger
      3. 2.2.3 Finansiering fra private og offentlige aktører
      4. 2.2.4 Øvrig finansiering
    3. 2.3 Nasjonale føringer
      1. 2.3.1 FNs bærekraftsmål og naturavtale
      2. 2.3.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
      3. 2.3.3 Nullvisjonen
      4. 2.3.4 Nullvekstmål i byområdene
      5. 2.3.5 Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036
    4. 2.4 Regional planlegging
    5. 2.5 Grunnleggende hensyn
      1. 2.5.1 Klima- og miljøhensyn i fylkeskommunale anskaffelser
      2. 2.5.2 Fylkeskommunen – en seriøs aktør i bygge- og anleggsbransjen
      3. 2.5.3 Fylkeskommunens ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
  3. 3 Samfunnsutfordringer knyttet til samferdsel
    1. 3.1 Endrede mobilitetsbehov
    2. 3.2 Ulik tilgang til mobilitet
    3. 3.3 Fylkesveinettet forfaller
    4. 3.4 Forringet livsgrunnlag
      1. 3.4.1 Klimaendringer
      2. 3.4.2 Tap og forringelse av natur
      3. 3.4.3 Tap og forringelse av kulturlandskap
    5. 3.5 Negativ helsepåvirkning
      1. 3.5.1 Ulykker med personskade
      2. 3.5.2 Inaktivitet
      3. 3.5.3 Forurensning
  4. 4 Mål
    1. 4.1 Virksomhetsmål for Buskerud fylkeskommune
    2. 4.2 Resultatmål for samferdsel
      1. 4.2.1 Hva innebærer disse målene for fylkeskommunen?
  5. 5 Samarbeid og utvikling
    1. 5.1 Fylkeskommunen som regional pådriver
      1. 5.1.1 Nasjonal transportplan
    2. 5.2 Samarbeid med kommunene
    3. 5.3 Samarbeid med næringsliv og organisasjoner
    4. 5.4 Byområder
      1. 5.4.1 Buskerudbyen
      2. 5.4.2 Hønefoss
    5. 5.5 Mobilitetsnettverket
    6. 5.6 Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet
      1. 5.6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
      2. 5.6.2 Trafikksikkerhetsforum i Buskerud
      3. 5.6.3 Samarbeidstiltak
    7. 5.7 Innovasjon
      1. 5.7.1 Utvikling og trender
      2. 5.7.2 Egen tjenesteutvikling
      3. 5.7.3 Samarbeidsprosjekter
  6. 6 Kollektivtransport
    1. 6.1 Busstilbud i rute
      1. 6.1.1 Prinsipper for prioritering av rutetilbud
      2. 6.1.2 Bestillingstransport
      3. 6.1.3 Pris- og sonestruktur
      4. 6.1.4 Busstilbud finansiert av kommunene
    2. 6.2 Skoleskyss
      1. 6.2.1 Kartlegging av kostnader
      2. 6.2.2 Særlig farlig eller vanskelig skolevei
      3. 6.2.3 Ungdomsbillett som alternativ til skoleskyss i videregående skole
    3. 6.3 Ferge
    4. 6.4 Sømløse kollektivreiser
    5. 6.5 Samarbeid for digital tjenesteutvikling i kollektivtransporten
    6. 6.6 Innovasjon
    7. 6.7 Tilrettelagt transport (TT)
    8. 6.8 Drosje
    9. 6.9 Innspill til togtilbudet
  7. 7 Forvaltning av fylkesvei
    1. 7.1 Funksjonsinndeling av fylkesveinettet
      1. 7.1.1 Utviklingsbehov for gående og syklende
    2. 7.2 Eieforhold og omklassifisering
      1. 7.2.1 Omklassifisering av riksvei
      2. 7.2.2 Omklassifisering av fylkesvei
      3. 7.2.3 Eieforhold for gang- og sykkelveier
    3. 7.3 Planforvaltning
      1. 7.3.1 Forutsigbar og effektiv saksbehandling
      2. 7.3.2 Rekkefølgekrav og muligheter for ekstern finansiering
      3. 7.3.3 Samordnet areal- og mobilitetsplanlegging
      4. 7.3.4 Håndtere utfordringer med økt nedbør
    4. 7.4 Veiforvaltning
    5. 7.5 Gjennomføringsavtaler
    6. 7.6 Trafikksikkerhet på fylkesvei
    7. 7.7 Klima og miljø
      1. 7.7.1 Støyforurensning
      2. 7.7.2 Luftkvalitet
      3. 7.7.3 Klimagassutslipp og klimatilpasning
      4. 7.7.4 Biologisk mangfold
    8. 7.8 Geomatikk
      1. 7.8.1 Nasjonalt samarbeid om infrastruktur for geografisk informasjon
      2. 7.8.2 Nasjonal vegdatabank
      3. 7.8.3 Utviklingsbehov
  8. 8 Drift og vedlikehold av fylkesvei
    1. 8.1 Kontraktstrategi
      1. 8.1.1 Økt grad av byggherreinvolvering
      2. 8.1.2 Kontraktområder og varighet
      3. 8.1.3 Nye metoder og tilgjengelig teknologi
    2. 8.2 Driftskontrakter
    3. 8.3 Kartlegging av vedlikeholdsetterslep
      1. 8.3.1 Veifundament og dekkelegging
      2. 8.3.2 Grusveier
      3. 8.3.3 Drenering
      4. 8.3.4 Tunnel
      5. 8.3.5 Bru
      6. 8.3.6 Ras- og skredsikring
      7. 8.3.7 Veiutstyr
    4. 8.4 Strategi for vedlikehold av fylkesveier
      1. 8.4.1 Strategi og prioriteringer for periodisk vedlikehold
      2. 8.4.2 Strategi og prioriteringer for innhenting av vedlikeholdsetterslep
    5. 8.5 Vedlikeholdsplan for fylkesveier
      1. 8.5.1 Plan for periodisk vedlikehold
      2. 8.5.2 Plan for innhenting av vedlikeholdsetterslep
  9. 9 Investering i fylkesvei
    1. 9.1 Prioriteringer
    2. 9.2 Investeringsportefølje
      1. 9.2.1 Samleprosjekt mindre investeringstiltak
    3. 9.3 Prosjektutvikling og gjennomføring
      1. 9.3.1 Kvalitetssystemets betydning
      2. 9.3.2 Planlegging av infrastrukturtiltak
      3. 9.3.3 Modellbasert prosjektgjennomføring (BIM)
      4. 9.3.4 Kontraktstrategi utbygging
      5. 9.3.5 Grunnerverv
      6. 9.3.6 Samarbeidskontrakter med kommune
  10. 10 Samfunnssikkerhet og beredskap
  11. 11 Kilder
  12. 12 Definisjoner og ordforklaringer
  13. 13 Vedlegg
    1. 13.1 Fylkesveinettet i Buskerud
    2. 13.2 Befolkning i Buskerud fordelt på kommuner
    3. 13.3 Trafikkmengder på fylkesveinettet

4 Mål

Dette kapittelet presenterer de fire strategiske virksomhetsmålene vedtatt for Buskerud fylkeskommune. Med utgangspunkt i disse målene, samt rammebetingelsene og hovedutfordringene som er beskrevet i kapittel 2 og 3, er det formulert fem resultatmål for samferdsel. Målene skal gi retning for ressursbruk og prioriteringer i den fireårige handlingsprogramperioden. Målene er vedtatt i fylkeskommunens økonomiplan for perioden 2025–2028.

4.1 Virksomhetsmål for Buskerud fylkeskommune

Mål 1: For samfunn

Vi samarbeider om å løse viktige samfunnsoppdrag og utfordrer våre rammebetingelser. Vår samlede innsats skal gi positive effekter for satsingene på verdiskaping.

Mål 2: For tjenestene

Vi leverer tjenester av høy kvalitet og forstår brukernes behov.

Mål 3: For organisasjon

Vi viser tverrfaglig gjennomføringskraft og finner bedre løsninger for individ, organisasjon og samfunn .

Mål 4: For menneskene

Vi realiserer potensial i hverandre ved å satse på kompetanse, kreativitet, vilje og inkludering.

Figur som viser virksomhetsmålene til Buskerud fylkeskommune - Klikk for stort bilde

4.2 Resultatmål for samferdsel

  • Mål 1: Utvikle et helhetlig mobilitetstilbud i samarbeid med kommuner og stat.
  • Mål 2: Oppnå forutsigbar og sikker fremkommelighet for alle trafikantgrupper.
  • Mål 3: Vedlikeholde og utvikle fylkesveiene som allerede finnes, fremfor å bygge nye.
  • Mål 4: Fremme miljøvennlige reisevaner og redusere ulempene fra trafikk i byområdene. 
  • Mål 5: Forvalte areal-, natur- og kulturressurser i et generasjons-perspektiv.
Figur som viser resultatmålene for samferdsel - Klikk for stort bilde

4.2.1 Hva innebærer disse målene for fylkeskommunen?

Kapittel 5 til 10 utgjør handlingsdelen i handlingsprogrammet. I disse kapitlene beskrives satsingsområdene og tiltakene fylkeskommunen vil prioritere for å nå resultatmålene. Nedenfor oppsummeres de viktigste virkemidlene og prioriteringene for hvert resultatmål. Innovasjon, ny teknologi og hvordan fylkeskommunen kan oppnå mer med tilgjengelige ressurser, er sentrale temaer i handlingsdelen og relevante for alle målene.

Mål 1 - Utvikle et helhetlig mobilitetstilbud i samarbeid med kommuner og stat

Utfordringene knyttet til samferdsel er store og komplekse. Virkemidlene er fordelt på flere aktører og forvaltningsnivåer, og det økonomiske handlingsrommet er begrenset. Disse faktorene understreker behovet for å samarbeide om et helhetlig mobilitetstilbud.

Fylkeskommunen vil i handlingsprogramperioden prioritere rollen som regional samordner og vektlegge samarbeid med stat, kommuneregioner og enkeltkommuner. Samordning er avgjørende for å oppnå gode resultater innen både regional utvikling, samfunnssikkerhet og beredskap, næringstransport, kollektivtilbud, trafikksikkerhet, byutvikling, innovasjon og finansiering. Fylkeskommunalt samarbeid på tvers, både gjennom Kommunenes sentralforbund og andre formelle samarbeid, og i enkeltprosjekter er også viktig. Dette øker fylkeskommunens påvirkningskraft og kapasitet til å drive utviklingsarbeid.

I handlingsprogrammet beskrives formelle samarbeid og prosesser, samt initiativ som fylkeskommunen vil ta i perioden.  

Mål 2 - Oppnå forutsigbar og sikker fremkommelighet for alle trafikantgrupper

Målet innebærer å holde fylkesveinettet åpent og farbart, og opprettholde veinettets sikkerhetsstandard. Det innebærer også at vi søker å forbedre sikkerhetsstandarden med tilgjengelige virkemidler og at sikkerhetskritiske driftsoppgaver prioriteres. Fylkeskommunen vil i tillegg fokusere på klimatilpasning for å redusere konsekvensene av ekstremvær, og styrke beredskapen for å håndtere alvorlige hendelser som kan true fremkommeligheten.

Som omtalt i kapittel 3, har gående og syklende variert fremkommelighet og høy risiko i trafikken. Målet inkluderer derfor et særlig fokus på bedre tilrettelegging, forutsigbarhet og sikkerhet for disse gruppene. Utenfor byområdene prioriteres barn og unges mobilitet, blant annet gjennom tiltak i tilknytning til skoler og idrettsanlegg, og ved å sikre tilgjengelighet til holdeplasser. 

For kollektivtrafikken innebærer målet å levere et forutsigbart tilbud med god punktlighet og tydelig informasjon ved avvik og endringer.

Mål 3 - Vedlikeholde og utvikle fylkesveiene som allerede finnes, fremfor å bygge nye

Med begrenset økonomisk handlingsrom vil fylkeskommunen prioritere å opprettholde og gjenopprette veifunksjon langs dagens veinett, fremfor å bygge nye fylkesveier og bruer. Det prioriteres investeringstiltak som forbedrer tilbudet til gående og syklende, trafikksikkerheten og fremkommeligheten for kollektivtrafikk. Det prioriteres også noen forbedringer av fremkommelighet for tunge kjøretøy, der dette er viktig for næring og beredskap.

En del av investeringsbudsjettet vil også brukes til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Handlingsprogrammet oppsummerer resultatene fra forfallskartleggingen som ble gjennomført i 2024, og de strategiske prioriteringene basert på funnene. En vedlikeholdsplan for fylkesveinettet vil utarbeides i handlingsprogramperioden.

Mål 4 - Fremme miljøvennlige reisevaner og redusere ulempene fra trafikk i byområdene

For å nå dette målet er fylkeskommunens viktigste langsiktige virkemidler knyttet til samordnet areal- og mobilitetsplanlegging. Lokalisering av boliger og arbeidsplasser i forhold til sentrum, tjenestetilbud og kollektivsystem er avgjørende for utvikling av mobilitetsbehov og reisevaner.

For å få flere til å velge miljøvennlige reisealternativer, må disse fremstå som attraktive og effektive. Fylkeskommunen vil prioritere kollektivtransport der det er potensiale for å konkurrere med bil, sikre hyppige avganger på sentrale linjer i rushtid og styrke bussens fremkommelighet gjennom forvaltning og infrastrukturutvikling. Det vil også være nødvendig å rette oppmerksomhet mot hele reisekjeder, og støtte utviklingen av nye mobilitetsformer og digitale løsninger som forbedrer reiseopplevelsen.

Målet innebærer også å prioritere et sammenhengende nettverk av attraktive og sikre forbindelser for gående og syklende. For gående er egne arealer, kort gangtid, tiltalende omgivelser og universell utforming viktige kvaliteter. Tilrettelegging for gående er også avgjørende for kollektivtransport, siden mange reisende tilbringer en betydelig del av reisen til fots, enten på vei til eller fra buss og tog.

For syklende er det fortsatt betydelig potensial for å utvikle et sammenhengende hovedsykkelnett. Et godt utbygd hovednett legger til rette for rask og direkte sykling, er enkelt å orientere seg i og oppleves som trygt. Siden mange sentrale strekninger fortsatt mangler tilrettelegging, vil fylkeskommunen prioritere gode og sammenhengende forbindelser til sentrum, knutepunkter, arbeidsplasskonsentrasjoner og skoler. Som hovedregel prioriteres de mest sentrale lenkene først. I tilfeller der anbefalt løsning ligger langt frem i tid, vil fylkeskommunen vurdere trinnvise forbedringer, med raske og enkle tiltak som første steg, samtidig som mer omfattende utbedringer planlegges.

Tiltak for å redusere ulempene fra biltrafikk inkluderer oppfyllelse av lovkrav om støy og luftforurensning, samt trafikkregulering og -styring. Biltrafikken bør i størst mulig grad kanaliseres til hovedveinettet.

Mål 5 - Forvalte areal-, natur- og kulturressurser i et generasjonsperspektiv

En stor del av fylkeskommunens arbeid for å forvalte naturressurser og redusere klimagassutslipp, handler om å følge opp lovpålagte forpliktelser på en god måte. Gode kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for dette, og vil videreutvikles i handlingsprogramperioden.

Bærekraftig utvikling for fylkeskommunen handler også om at det er en miljømessig fordel å ivareta og videreutvikle eksisterende infrastruktur fremfor å bygge nytt. Dette reduserer både arealinngrep og utslipp fra veibygging. Når noe skal bygges om eller bygges nytt, er både stedstilpasning og fokus på gjenbruk og materialvalg med redusert klimaavtrykk en del av fylkeskommunens prioritering.

Arealbruk, overgang til nullutslippsteknologi og alternativer til biltransport er viktige stikkord. Buskerud er et stort og variert fylke, og virkemiddelbruken må tilpasses ulike lokale behov.