Finnemarka elgregion, en sammenslutning av rettighetshavere i Lier, Drammen, Modum og Øvre Eiker kommuner, ble tildelt 200 000 for taksering av sommer- og vinterbeiter for elg i Finnemarka. Illustrasjon: Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune Pixabay / Google Maps

– Buskerud tildeles årlig en andel av det nasjonale viltfondet, og midlene forvaltes av fylkeskommunen gjennom ordningen «tilskudd til vilttiltak», forklarer Håkon Bergø, rådgiver vilt- og fiskeforvaltning i Buskerud fylkeskommune.

Det var hovedutvalget for næring og innovasjon som i sist møte fordelte 575 000 i tilskudd til prosjekter rettet mot det høstbare viltet. 

– Det er primært regionale prosjekter, tiltak som har effekt utover en enkelt kommune og etterspurt forskning som prioriteres i fylkeskommunens tildeling, forsetter Bergø.

Som tidligere år gjenspeilte søknadene den store interessen for hjorteviltets dårlige kondisjon.

• Skogens konge blir stadig mindre

Fordeling av tilskudd:

• 200 000 kroner til Finnemarka elgregion, en sammenslutning av rettighetshavere i Lier, Drammen, Modum og Øvre Eiker kommuner, for taksering av sommer- og vinterbeiter for elg i Finnemarka. Prosjektet skal også forsøke å kaste lys over hvilken betydning tamme beitedyr har for elgens mattilgang i skogområdet.
• 150 000 kroner til Gol kommune for taksering av elgbeitene, og her tar man sikte på å benytte dataene inn i et større, regionalt prosjekt. 
• 100 000 kroner til Universitetet i Innlandet og prosjektet «Hvorfor er elgkalvene mindre enn før», hvor målet er å finne årsakene til at elgene stadig blir lettere i vår landsdel. Universitetet ble også tildelt 10 000 kroner for å videreutvikle digitale hjelpemidler brukt bl.a. i den kommunale hjorteviltforvaltningen. 
• 50 000 kroner til Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) til et pilotprosjekt hvor man skal bruke drone med infrarødt kamera for bestandsestimering av rådyr og hjort. NINA ble også tildelt kr 25 000 kroner for forskning på elgen og hjortens arealbruk og beiteøkologi.
• 25 000 kroner til Veterinærinstituttet for videreføring av prosjektet Elgkalven Trampe hvor man søker å finne årsaken til kalvedødelighet hos elg.
• 15 000 kroner til Universitetet i Sørøst-Norge for å videreføre forskningsprosjektet «Urbane rådyr», og de undersøker blant annet om merking av rådyr kan bidra til å gi kommunal forvaltning kunnskap om bestandsstørrelsen lokalt.

– Flere av disse prosjektene er gitt tilskudd inneværende år for å sikre videre forskning. Prosjektene bidrar fortløpende med kunnskap til forvaltningen, sier Håkon Bergø i fylkeskommunen. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

– Hva har vi lært?

De siste årene har Buskerud fylkeskommune over ordningen «tilskudd til vilttiltak» gitt midler til en rekke forskningsprosjekter.

– Flere av prosjektene søker å finne årsaken til den negative kondisjonsutviklingen hos elg: Det er til nå påvist at vektnedgangen er større jo lenger sør i landet vi kommer, noe vi ser også internt i fylket, sier viltrådgiveren.

– Det er også vist at kondisjonsnedgangen er mindre i høyereliggende områder, noe som antyder at endret klima og høyere temperaturer påvirker elgen negativt, sier Bergø.

Ett forskningsprosjekt har påvist at elgkalver som dør i sin første sommer er infisert med den flåttbårne anaplasma-bakterien som angriper immunforsvaret, og at kalvene har flere parasitter enn tidligere antatt. Det er også funnet at de selvdøde kalvene har lite eller ingen melk i magen.

– Vi vet fra husdyrbesetninger at det produseres mindre melk i høye temperaturer, og resultatene antyder at varme forsommere kan være negativt også for melkeproduksjonen hos elg, fortsetter han.

Med bakgrunn i data innhentet i flere av disse forskningsprosjektene er det og lansert en teori om at den dårlige vektutviklingen kan skyldes at våren kommer tidligere: Plantene er mest næringsrike rett etter spiring og knoppskyting, og når kalvene fødes i mai/juni har de gått glipp av det aller første og mest næringsrike beite. 

Det er også startet forskning på om hjortens inntreden i landsdelen kan ha betydning for elgen gjennom konkurranse om beite og arealer.

Remi Frøshaug

Forskning på urbane rådyr

Det er og gitt midler til forskning på urbane rådyr.

– Vi har inntil nylig visst lite om disse rådyrene som opptrer i bebyggelsen i store deler av fylket, sier han.

Bergø forklarer at data fra rådyr som har vært GPS-merket i urbane strøk synes å vise at mange dyr slett ikke vandrer mellom skog og by som tidligere antatt, men lever hele livet i små skogholt i det kulturlandskapet vi har etablert med hager og hekker i urbane strøk.

– Dette er viktig kunnskap for forvaltningen når konfliktene blir for store og viltpåkjørslene øker, siner han.

Gjennom gentesting av elg felt under jakt er det vist at blant annet veianlegg i nedre Buskerud bidrar til redusert genetisk utveksling mellom delbestander. Dataene er derimot usikre, og det sikres nå data for å fremskaffe sikrere tall. Resultatene kan bli viktig ved planlegging av nye veier og infrastruktur i regionen.

– Flere av disse prosjektene er gitt tilskudd inneværende år for å sikre videre forskning. Prosjektene bidrar fortløpende med kunnskap til forvaltningen, avslutter Håkon Bergø i fylkeskommunen.