Arkeologifaget er kunnskapsproduksjon i praksis, og alle opplysninger om arkeologiske gjenstander kan bidra til økt kunnskap om (for-)historien.
For å sikre at denne jobben blir gjort så godt som mulig, er det viktig at gjeldende lovverk og retningslinjer følges.
Nasjonale retningslinjer
Hvem som helst kan kjøpe seg en metallsøker. Vi vil imidlertid understreke at man ved metallsøking kan komme over gjenstander og anlegg som omfattes av et lovverk, nemlig oldsaker og automatisk fredete kulturminner. Det er derfor avgjørende at alle detektorister setter seg inn i de lover og regler som gjelder, og som sikrer en god ivaretakelse av vår felles regionale og nasjonale kulturarv. Riksantikvaren har utarbeidet nasjonale retningslinjer for metallsøking, som er tilgjengelig på Riksantikvarens nettsider. Det er viktig å sette seg grundig inn i disse retningslinjene. Som med alt lovverk: Brudd på kulturminneloven er straffbare.
Buskerud fylkeskommunes regionale retningslinjer
Buskerud fylkeskommunes retningslinjer avspeiler de nasjonale retningslinjene, og inneholder i tillegg informasjon om blant annet oppbevaring og innlevering av funn.
Ta kontakt hvis:
- Du har funnet noe du tror eller vet er innleveringspliktig. Det gjelder selvsagt også gjenstandsfunn gjort ved ulike gravearbeider uten at metallsøker har vært i bruk.
- Du har spørsmål om hvor du kan søke.
- Du ønsker gjennomgang av det du har funnet for å sikre deg mot at du har innleveringspliktige funn uten å være klar over det.
- Du ønsker informasjon om metallsøking, kulturminneloven og oppbevaring av funn.
- Du opplever at andre detektorister gjemmer unna innleveringspliktige funn eller vet om eksempler hvor detektorister på ulike måter bryter med retningslinjene for metallsøking.
Du kan kontakte oss på e-post: funnmottak.kulturarv@bfk.no, eller henvende deg til vår kontaktperson nederst på denne nettsiden.
1. Du må ikke søke der det er kjent automatisk fredete kulturminner
Alle spor etter mennesker, som er eldre enn 1537, er automatisk fredet (jf. kulturminneloven §§ 3, 4 og 6). Dette gjelder både kulturminner som er kjent og kulturminner som ikke er kjent ennå. Dette betyr at hvis du gjør et funn som viser at det er et automatisk fredet kulturminne på funnstedet, så skal du stoppe søket og kontakte fylkeskommunen (se punkt 16). Det fins både såkalte faste kulturminner (gravhauger, hustomter eller lignende) og løse kulturminner (gjenstander).
Alle kulturminner har en sikringssone på minimum 5 meter, som er vernet sammen med kulturminnet. Som følge av varierende presisjon på tidligere anvendt innmålingsutstyr, kan Mange kulturminner er dessverre feilplassert på kartet, eller at området som er avsatt til kulturminnet, er for lite. Derfor anbefaler vi at du holder en avstand på 25 meter fra ytterkanten av markeringen av kulturminnet.
2. Før du går ut med metalldetektor bør du sette deg inn i lovverket og retningslinjer
In English: Guidelines for private use of metal detectors (the Directorate for Cultural Heritage)
3. Kart som gir oversikt over hvor det er automatisk fredete kulturminner
Det enkleste kartet som viser alle kulturminner, finner du her, alternativt på kulturminnesok.no.
4. Gjenstander eldre enn 1537, mynter eldre enn 1650 og samiske gjenstander som er fra 1917 eller tidligere, er Statens eiendom
Gjenstandene omtales ofte som innleveringspliktige, og de som finner slike gjenstander plikter å levere dem inn (jf. kulturminneloven §§ 12 og 13).
Innleveringspliktige funn gjort ved metallsøking er vår felles kulturarv. Å beholde slike funn selv er kulturminnekriminalitet, og straffes med bøter og fengsel.
5. Sett deg inn i hvordan innleveringspliktige gjenstander ser ut
Hvis du begynner å detektere uten å ha grunnleggende kunnskap om hvordan innleveringspliktige gjenstander ser ut, så risikerer du å samle inn og kaste verdifulle kulturhistoriske gjenstander.
Vi må hvert år plukke ut innleveringspliktige gjenstander fra skrotposene til nybegynnere. I mange tilfeller er da funnopplysningene gått tapt, fordi finner ikke lenger husker hvor funnet ble gjort. For å unngå dette, så er denne fremgangsmåten viktig: Gjenstander som man tar ut av åkeren, og som man ikke er 100 % sikker på er moderne, skal det tas koordinater på.
Er du i tvil om en gjenstand du har funnet er innleveringspliktig, så ta kontakt med oss. Vi hjelper deg gjerne.
Gjenstander kan du blant annet se her:
En annen flott nettressurs for kunnskap om norsk forhistorie (og historie), deriblant gjenstander fra de ulike periodene, er norgeshistorie.no. Vi minner også om at gjenstander av andre materialer enn metall, for eksempel av flint/stein og bein/gevir, er innleveringspliktige.
6. Vi fraråder sterkt at du søker med detektor utenfor dyrket mark
Å ta opp gjenstander fra pløyelaget, kan sikre dem for ettertiden. Gjenstander som ligger i pløyelaget, ligger ikke på sin opprinnelige plass. De blir i tillegg utsatt for stadig ytre påvirkning, både mekanisk fra plog og harv samt fra kjemikalier i form av gjødsel. Dersom gjenstandene blir liggende, vil de knuses og forvitres, så det er bra at de blir funnet og levert inn, slik at de kan tas vare på for ettertiden.
Gjenstander som ligger i urørte områder utenfor dyrket mark, slik som skog, utmark og fjellområder, utsettes ikke for disse farene og vil kunne ligge intakt i lang tid framover på den plassen der de opprinnelig ble lagt. De trenger altså ikke å "reddes" på samme måte som funnene i pløyejorda – de har ligget i jorda i tusen år eller mer og tåler godt å ligge lenge ennå.
Hvert år må kulturminnemyndighetene bruke store summer på å grave ut arkeologiske funn utenfor dyrket mark, slik som graver som er forstyrret av detektorister. Finnerne tror de "redder" arkeologiske gjenstander fra å gå tapt, men det de faktisk gjør er å grave seg ned i intakte funn og ødelegge disse helt eller delvis.
I alvorlige tilfeller kan dette medføre politianmeldelse. De pengene som kulturminneforvaltningen må bruke på å rydde opp etter slike uheldige detektorfunn, må vi ta fra andre gode formål i kulturminnevernet.
7. Vi anbefaler at du er medlem av en detektorklubb
Gå gjerne sammen med mer erfarne metallsøkere i begynnelsen.
Som medlem av en klubb vil du få tilgang til Facebook-sider og forum der du kan diskutere og spørre om gjenstander: Det fins mange i detektoristmiljøet, som er dyktige på å typebestemme oldsaker! Du har også mulighet til å delta på foreningsturer og sosiale søk, eller bli invitert til å delta på organiserte søk arrangert av fylkeskommunen eller landsdelsmuseet.
8. Du må ha grunneiers tillatelse til å søke, dette gjelder også statlig eller kommunal eiendom
Du må ha grunneiers tillatelse uansett hvor du søker og uansett hvem som eier området. Dette gjelder også skog og utmark, badestrender osv.
Opplysningsvesenets fond gir ikke tillatelse til å søke på sine eiendommer, selv ikke når bruker av jorden har gitt sin tillatelse. Vær også oppmerksom på at det vanligvis ikke er lov å bruke metallsøker i nasjonalparker.
9. Si ifra til grunneieren hvilke funn du har gjort
Når du er ferdig med å søke hos en grunneier, er det lurt å orientere ham/henne om de funnene som er gjort hos vedkommende. Vær oppmerksom på at hittegodsloven gjelder for funn som ikke er innleveringspliktige.
10. Gi beskjed til fylkeskommunen senest første virkedag etter at funnet er gjort
Når du har funnet innleveringspliktige gjenstander, skal du gi beskjed til fylkeskommunen innen første virkedag etter at funnet er gjort. Vi avtaler da innlevering. Se kontaktinformasjon nederst på siden.
Vær oppmerksom på at manglende innmelding av funn senest første virkedag etter at funnet er gjort vanligvis vi føre til at det ikke blir utbetalt finnerlønn (hvis funnet er aktuelt for det i utgangspunktet).
Vi ber om at du fortrinnsvis melder fra om funn på e-post: funnmottak.kulturarv@bfk.no.
Som hovedregel ønsker vi at gjenstandene leveres hos oss på fylkeshuset i Drammen. Etter forhåndsavtale er det mulig med andre innleveringsmåter, eksempelvis direkte innlevering til Kulturhistorisk museum, innlevering til et annet museum eller at funnet leveres til fylkeskommunen av andre enn finneren.
Gamle og delvis fragmenterte gjenstander er ofte skjøre. Vi fraråder derfor å sende oss funn per post. Om vi ikke kommer fram til en annen løsning, må det pakkes forsvarlig og sendes med sporing. Ved sosiale søk, foreningsturer o.l. kan det være felles levering av funn.
Husk at ferdig utfylt funnskjema leveres sammen med gjenstanden til den som er ansvarlig for å levere inn funn.
11. Det er finneren som er ansvarlig for innlevering
Innleveringspliktige funn skal ikke gis til grunneier, heller ikke til midlertidig oppbevaring.
Vi har hatt tilfeller der grunneieren har ønsket å få beholde gjenstander litt. Dette medfører merarbeid for oss, og i noen tilfeller har det vært vanskelig å få funnene utlevert fra grunneier.
12. Hvert enkelt funn skal måles inn med GPS
Det finnes flere typer forholdsvis rimelige, håndholdte GPS-er som er egnet til formålet. Ta kontakt med fylkeskommunen hvis du trenger veiledning. GPS-en kan være fabrikkinnstilt på formatet WGS84 og bredde- og lengdegrader. Vi ber om at alle endrer dette, slik at den automatisk viser WGS84, UTM32.
WGS84 er det vanligste kartformatet som brukes i Norge, og UTM32 er det sonebeltet som dekker Sør-Norge.
Alle gjenstander du samler inn, med unntak av ting som tydelig er skrot, skal måles inn med GPS. Da slipper du å stå uten funnopplysninger hvis det viser seg at et funn er innleveringspliktig. Husk også å slå på GPS-en i god tid før du begynner å måle, så du ikke oppgir koordinatene på hjem- eller jobbadressen på første funn.
13. Ta bilde av funnet sammen med GPS (slik at koordinatene vises) på funnstedet
Vi anbefaler at du tar bilde av funnet sammen med GPS som viser koordinatene, så har du bedre kontroll på hvor funnet er gjort.
14. Ha med egnede poser eller esker til oppbevaring av funn når du er ute og søker
Ha også med en penn til å skrive koordinater og informasjon på posene/eskene. Det er lurt å bruke vannfast penn.
Ha med poser, gjerne med lynlås, eller egnede esker ut i felt. Bruk én pose/eske per gjenstand og skriv koordinater på posen/esken. Skriv gjerne navnet ditt, dato, gården og kommunen på posen også.
15. Når du søker i dyrket mark, må du ikke grave under pløyedybde
Dersom du skjønner at gjenstanden ligger dypere i jorden, skal du ta kontakt med Buskerud fylkeskommune.
Det er viktig å ikke grave dypere enn pløyelaget. Under pløyelaget kan det ligge graver, ildsteder og annet som er automatisk fredet, og disse må ikke graves opp.
Det kan være vanskelig å se overgangen mellom dyrket mark og det som ligger under. Dersom du ikke graver dypere enn 15–20 cm vil du normalt sett være i pløyelaget.
Det kan være vanskelig å høre signaler under pløyedybde, men store jerngjenstander kan gi et tydelig signal, selv ned på 40 cm eller dypere. Ikke grav opp slike signaler. Intakte funn skal ligge urørt.
16. Stopp søket om du finner graver, offerfunn e.l.
Du må umiddelbart stoppe søket og ringe fylkeskommunen dersom du finner flere gjenstander som ligger relativt tett og som er godt bevart, spesielt hvis det er trekull, bein eller lignende i jorda i tillegg. Dette kan dreie seg om oppløyde graver eller offerfunn som trenger rask arkeologisk førstehjelp.
Dersom du er usikker på om du har funnet en grav, offerfunn eller lignende, stopp søket og ring fylkeskommunen. Får du ikke tak i noen, så marker stedet, og gå deretter 25 meter unna før du søker videre.
17. Innleveringspliktige gjenstander bør oppbevares kjølig, tørt og mørkt
Vi minner også om at gjenstander av metall kan utsettes for en raskt tiltakende nedbrytning når de kommer opp av jorden og utsettes for luft og/eller kjemikalier fra for eksempel solkrem du eventuelt måtte ha på hendene. Innleveringspliktige gjenstander bør lagres tørt, kjølig og mørkt, eksempelvis i kjøleskap. Vi anbefaler også at gjenstander ikke utsettes for vasking, børsting og lignende, da dette kan være direkte ødeleggende for gjenstanden og dermed også for informasjonen vi kan få ut av dem.
Gjenstander med emalje bør ikke tørke ut. Jerngjenstander kan du la tørke først, før du legger dem i kjøleskapet i en åpen pose. Dette for å minimere rustangrep.
Faksimile av Riksantikvarens funnskjema.18. Funnskjema leveres sammen med gjenstanden
Benytt funnskjema fra Riksantikvaren. Det kan du fylle ut digitalt og sende som e-post, eller fylle ut for hånd.
Du skal fylle ut ett funnskjema per gjenstand. Funnskjemaet følger gjenstanden fra finneren, via fylkeskommunen og inn til Kulturhistorisk museum. Koordinater skal føres opp på funnskjemaet.
Øst = X, Nord = Y. Datum/projeksjon er hvilket kart-datasett som brukes. Bruk WGS84, UTM32.
Vær nøye når du merker enkeltfunn/poser og de tilhørende skjemaene for de respektive gjenstandene: Det må ikke være noen som helst tvil om hvilket skjema som følger hvilken gjenstand. Forslagsvis kan gårdsnavn etterfulgt av et nummer være et enkelt og ryddig system, hvor benevnelsen på funnposen enkelt kan gjenfinnes på skjemaet.
Fylkeskommunen kan hjelpe til med å fylle ut skjemaet ved behov.
19. Finnerlønn
Det kan utbetales finnerlønn for gjenstander. Du må opptre i tråd med gjeldende lover og regler, inkludert retningslinjer, for å få finnerlønn.
Du finner informasjon om finnerlønn på Riksantikvarens sider.
20. Du får kvittering på at du har levert et funn
Etter at du har levert et funn, får du en kvittering fra fylkeskommunen dersom du ønsker det. Kvitteringen kan være en e-post fra funnmottak.kulturarv@bfk.no.
Funnet legges inn i kulturminnedatabasen Askeladden. Da blir det tilgjengelig i kartløsningene (se pkt. 3).
Kontaktperson
Gaute Reitan
Arkeolog
E-post: funnmottak.kulturarv@bfk.no
Telefon: 32 80 85 00