Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Dette innebærer at Buskerud fylkeskommune ligger foran skjema i den krevende omstillingsprosessen som ble startet i 2024 etter oppdelingen av Viken.

Årsresultatet skyldes i hovedsak tre forhold:

• stram styring og mindre-forbruk som følge av omstilling
• merinntekter og høyere finansinntekter
• samt overgangseffekter knyttet til Brakar og andre endringer som fortsatt avklares i 2026.

– Vi ser nå tydelige effekter av omstillingsarbeidet som det var helt nødvendig å sette i gang, fordi Buskerud fikk med seg et krevende økonomisk utgangspunkt ut av Viken, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

– Nå har vi bedre kontroll og mer presis økonomisk styring i nye Buskerud. Det gir større forutsigbarhet, mer handlingsrom i kommende budsjettår og lavere risiko for brå og omfattende kutt senere, fortsetter fylkesordføreren.

Jeg er imponert over innsatsen og gjennomføringsevnen fra ansatte i hele organisasjonen.

Fylkesordfører Tore Opdal Hansen Morten Brakestad

Store omstillingsutfordringer

Nye Buskerud gikk inn i oppstartsåret 2024 med store omstillingsutfordringer. Kostnadsnivået fra Viken var høyere enn inntektene, og behovet for kostnadsreduksjoner ble anslått til 250 til 300 millioner kroner i perioden 2024 til 2027 for å få økonomien i balanse med inntektene fra staten.

– De foreløpige tallene for 2025 viser at vi har klart å tilpasse aktivitet og ressursbruk til de nye rammene raskere enn planlagt. Vi har allerede tatt ut en stor del av effekten som var forventet å komme i 2026 og 2027, blant annet knyttet til rammereduksjonen på 65 millioner kroner, sier Opdal Hansen.

– Det gir et bedre utgangspunkt for videre omstilling og reduserer risikoen for svært krevende tiltak i kommende budsjettperioder, sier han.

– Den økonomiske situasjonen er likevel fortsatt krevende. Buskerud får for lite i overføringene fra staten til å gi innbyggerne det tilbudet de fortjener. Vi har fått kontroll fordi vi har måttet stramme inn. Vi har ikke kuttet fordi vi vil, men fordi vi må, sier fylkesordføreren.

Passasjerer på vei inn på bussen Ilona_Stelzl

Det tar fire år å bygge en ny fylkeskommune

I arbeidet med å etablere nye Buskerud fylkeskommune ble det estimert en fire år lang byggeperiode før arbeidet skulle være ferdig.

Som følge av den krevende økonomien ut av Viken, vil omstillingsarbeid prege perioden med hovedvekt på å sikre en bærekraftig økonomisk situasjon som legger til rette for godt langsiktig utviklingsarbeid av tjenestetilbudet til fylkets 270 000 innbyggere. 

Omstillingen skal også sørge for at Buskerud er forberedt og godt rustet til å møte utfordringene med den fremtidige demografiske utviklingen, blant annet med fallende elevtall i skolene.

– Vi har nå kontroll på økonomien og ligger i forkant med de nødvendige effektene av omstillingsarbeidet, sier fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal. 

– Det er min vurdering at vi nå er godt posisjonert for å lykkes med etableringen av nye Buskerud fylkeskommune i den planlagte fireårsperioden, men det er fortsatt mye hardt og viktig arbeid som gjenstår. fortsetter Jøsendal.

– Ikke minst blir det nå viktig å utnytte og forsterke det økonomiske handlingsrommet dette resultatet gir oss, sier fylkeskommunedirektøren, som fremhever at resultatene er skapt gjennom sterke fagmiljøer, godt samarbeid mellom politikk, administrasjon og tillitsvalgte og en betydelig innsats over tid i hele organisasjonen.

Fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal. Morten Brakestad

Langsiktige utfordringer og inntektsbortfall på 320 millioner kroner

Den økonomiske situasjonen må ses i lys av de langsiktige utfordringene fylkeskommunen står overfor. 

Frem mot 2041 forventes et samlet inntektsbortfall på om lag 320 millioner kroner grunnet at det blir om lag 1300-1400 færre 16-19 åringer i videregående opplæring. 

Dette krever langsiktig planlegging der nødvendige analyser og prinsipielle avveininger må komme før konkrete løsninger. 

Særlig innen opplæringsområdet vil det være nødvendig å legge til rette for en gradvis og forutsigbar tilpasning, slik at elever, ansatte og lokalsamfunn får en mest mulig forutsigbar og planlagt overgang til nye rammer.