Simen Murud (H), fylkesdirektør for opplæring og kompetanse Pia Elverhøi og Lirigzona Berisha (Ap) var tilfredse med fylkestingets enstemmige vedtak. Johanne Reiersrud / Buskerud fylkeskommune

Bakgrunnen er den varslede nedgangen i antall ungdom i videregående alder. Tallene viser nemlig at: 

Buskerud vil få rundt 1400 færre elever mellom 16 og 18 fram mot 2040, noe som vil gi betydelig lavere inntekter for fylkeskommunen. I 2040 vil årsinntektene vil ha falt med rundt 290 millioner kroner, sammenlignet med 2026-nivå. 

Komplekst bilde - ikke bare elevtallsnedgang 

Samtidig vil arbeidslivets behov for arbeidskraft og kompetanse øke, og flere voksne vil ha rett til opplæring som følge av fullføringsreformen. Det er også en økning i antall elever med tilretteleggingsbehov. I sum gir dette et mer sammensatt bilde enn bare elevnedgang, og gjør det nødvendig med omfattende omstillingstiltak for å møte fremtidens behov.

Når fremtidens skole- og opplæringstilbud formes, skal det jobbes etter bestemte kriterier som det nå er tverrpolitisk enighet om i fylkestinget. Det legges opp til en gradvis tilpasning av tilbudet over tid, fremfor brå kutt senere. 

Ingen konkrete endringer nå

Retningssaken hadde vært behandlet i flere råd og utvalg, inkludert hovedutvalg for opplæring og fylkesutvalget, før fylkestingets møte 18. juni. Vedtaket i fylkestinget innebærer ingen konkrete endringer i dagens opplæringstilbud, men legger føringer for det videre arbeidet. 

Vedtaket beskriver tre faser i arbeidet frem mot 2040. I den første fasen frem til 2029 blir det ingen store endringer i dagens skole- eller tilbudsstruktur, men vi de neste fasene vil måtte håndtere større endringer

Målet er å sikre forutsigbarhet for elever, ansatte og lokalsamfunn. Det skal også bygges et solid kunnskapsgrunnlag før eventuelle konkrete forslag kommer. Et viktig prinsipp som ligger til grunn er «analyse før løsning». 

Helt nye rammer for videregående opplæring

– Endringene vi står overfør betyr helt nye rammer for hvordan vi skal drive den videregående opplæringen fremover, sa Simen Murud (H), leder for hovedutvalg for opplæring.

Han minnet om at samtidig som vi vet at elevtallet kommer til å gå ned, så har vi de neste to årene en elevtallstopp vi må ta hensyn til.

– Derfor blir det en balansegang der vi allerede nå må starte et grundig arbeid for å finne gode prosesser. Vi trenger konstruktive innspill fra elever, ungdommen, ansatte, ledere, rektorer, kommuner, næringsliv og flere, på det som kommer til å bli tøffe og vanskelige beslutninger fremover. Det blir det neste steget, og det starter med god medvirkning.

Simen Murud (H) holdt første innlegg i saken. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Tilbud i alle fylkets regioner

Et sentralt premiss er at Buskerud fortsatt skal ha videregående opplæring i alle de fire regionene: Drammensregionen, Ringerike, Kongsberg/Numedal og Hallingdal. 

Samtidig varsles det at fylkeskommunen vil arbeide for bedre finansiering av blant annet voksenopplæring og mer fleksible opplæringstilbud.

– Denne saken handler om hvordan vi skal sikre at ungdom og voksne i hele Buskerud har tilgang til en god og relevant videregående opplæring, sa Lirigzona Berisha fra Arbeiderpartiet.

– Det er færre ungdommer og strammere økonomi, som gjør at vi må tenke langsiktig og være forberedt. Men vi kan ikke la økonomien styre alene, for kvalitet, tilgjengelighet, arbeidslivsbehov og regionale hensyn må veie tungt.

Fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i hovedutvalg for opplæring, Lirigzona Berisha Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Mulighet til å tenke nytt 

– Dette er en spennende sak, selv om den kommer til å utfordre etablerte strukturer. Men de rammene vi har; demografi, reduserte inntekter og kompetansebehov i endring gjør at vi må det. Men det gir oss også en mulighet til å tenke nytt, utforske muligheter og være kreative.

– Skal vi lykkes i denne prosessen, så er fakta, gode oppdaterte analyser, ekte medvirkning - både internt og med Buskerudsamfunnet - helt avgjørende, sa Magnus Weggesrud fra Senterpartiet.

Miljøpartiet De Grønne ga også sin støtte til innstillingen. 

– MDG synes at saken gir en god retning for arbeidet videre, og støtter fylkeskommunedirektørens innstilling. Jeg har sendt saken til vår stortingsgruppe, og gitt beskjed om at dette må vi jobbe med også nasjonalt, sa representant Cecilie Søvik.

Her er prinsippene som ble vedtatt 

Retningssaken peker ut en rekke kriterier som skal ligge til grunn for videre utredning av tilbudsstruktur, skolestruktur og lokalisering: 

• kvalitet i opplæringstilbudet og robuste fagmiljøer
• elevenes tilgang til relevante og likeverdige tilbud i hele fylket
• arbeidslivets behov for kompetanse og læreplasser 
• effektiv ressursbruk, økonomisk bærekraft og realistisk gjennomførbarhet
• reiseavstand, lokalsamfunnseffekter og regional utvikling 
• mulighet for fleksible, digitale og desentraliserte opplæringsmodeller 
• Konsekvenser for ansatte, kompetansebeholdning og arbeidsmiljø
• Behov for forutsigbarhet i gjennomføringen 

Les hele den politiske saken her (eInnsyn) 

Neste steg

Administrasjonen er nå bedt om å komme tilbake med en konkret plan for videre utredning i forbindelse med økonomiplanen for 2027–2030.

– Dette er en retningsak som gir oss både klarhet og mot i møte med krevende valg. Den er ærlig om utfordringene vi står i, og tydelig på hva som kreves av oss fremover, sier fylkesdirektør for opplæring og kompetanse Pia Elverhøi. 

– Samtidig samler den oss om en retning som er klok, langsiktig og nødvendig. Det gir oss et reelt handlingsrom, og et felles ansvar: Å utvikle et opplæringstilbud som faktisk svarer på det Buskerud trenger, nå og i årene som kommer.