Fylkesordfører Tore Opdal Hansen i møte med Bufetat v. Kristin Evensen og Geir Birger Kristoffersen Bente Espeseth / Buskerud fylkeskommune

For å få mer kunnskap om fosterhjemstjenesten og behovet for fosterhjem i Buskerud, inviterte han representanter fra Bufetat til et møte. 

Stort behov for nye fosterhjem - trenger flere hverdagshelter

Tall fra Bufetat viser at det ved nyttår var behov for 30 fosterhjem i Buskerud. Disse tallene viser ikke det totale behovet, men er henvisninger der kommunen selv ikke har funnet et fosterhjem til barnet og kontakter Bufetat for bistand. Behovet for fosterhjem har gjennom de siste årene vært relativt stabilt.

–Å være fosterforeldre er en av de mest krevende oppgavene i samfunnet vårt, men også utrolig givende. Det er et helt frivillig ansvar, og derfor er det viktig at vi gjør det vi kan for å støtte familiene slik at de klarer å stå i rollen. Et brudd er svært alvorlig for et barn, fordi det kan bety at det må flytte nok en gang, sier Kristin Evensen, leder av fosterhjemstjenesten i Region sør, som Buskerud er en del av.

Sammen med Geir Birger Kristoffersen og Trine Wengen, møtte hun fylkesordføreren for å orientere om fosterhjemstjenesten. 

Å være fosterforeldre er en av de mest krevende oppgavene i samfunnet vårt, men også utrolig givende

Forsøker å rekruttere fra barnets nærmiljø

Tidligere vektla man ikke å holde barnet i nærmiljøet i så stor grad som i dag.

–Vi jobber tett for å rekruttere fosterhjem i barnets nærmiljø, slik at de kan fortsette på samme skole og i de samme fritidsaktivitetene. Tidligere ble barn ofte flyttet langt bort, men nå forsøker vi i langt større grad å finne fosterhjem i barnets eget nettverk, sier Evensen.

Forskning viser at barn som får bo hos slekt eller i eget nettverk, ofte opplever mindre utenforskap og en mer stabil identitetsutvikling. Region sør beskrives som langt fremme i dette arbeidet, ikke minst gjennom tett samarbeid med flere kommuner i Buskerud.

Nærmiljørekruttering er en nasjonal satsing som alle fem regionene jobber med på samme måte. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir) leder arbeidet. 

I flere kommuner utgjør barn med minoritetsbakgrunn en stor andel av dem som trenger fosterhjem. Bufetat understreket at det viktigste ikke er etnisk likhet mellom barn og fosterhjem, men familiens evne til å gi omsorg og ha kulturell raushet og forståelse.

Bufetat samarbeider blant annet med tros- og livssynssamfunn for å nå miljøer som kan være aktuelle å rekruttere fra, og for å sikre at barns kulturelle identitet blir ivaretatt når det er viktig for barnet og den biologiske familien.

Økt vekt på barnets stemme og nettverk

Pixabay

En av de mest markante endringene de siste årene er økt fokus på barnets egen medvirkning. Gjennom metoder som familieråd får barn og unge nå større innflytelse på hvem som bør være en del av deres nettverk og omsorgsløsning.

Barn kan selv peke ut personer som oppleves trygge, og foreslå hvilke mulige fosterhjem som kan vurderes.

På spørsmål fra fylkesordføreren om hva som skjer mellom vedtak om fosterhjem og plassering, opplyste Bufetat at barn som kan bo hjemme, vanligvis får tett oppfølging av den kommunale barnevernstjenesten. Andre barn bor i beredskapshjem mens man finner en mer langsiktig løsning. Terskelen for å flytte barn er høyere enn tidligere, og mange av barna som plasseres, har levd med alvorlige belastninger.

Staten skal nå bistå kommunene tettere

Fosterhjemstjenesten er et fagområde i endring, der samarbeidet mellom stat og kommune nå styrkes betydelig. Fosterhjemsmeldingen fra 2022 beskriver hvilke retninger fosterhjemsordningen i Norge skal utvikle seg i. 

Den viktigste endringen handler om samarbeidet mellom stat og kommune. Begge nivåene har sitt ansvar. Bufetats statlige hovedoppgave er å rekruttere nok fosterhjem og formidle disse til kommunene. Bufetat har også et særskilt ansvar for å forberede og kvalifisere nye fosterhjem.

En annen viktig dreining er at Bufetat skal sammen med kommunens barneverntjeneste bidra til at oppgavene på fosterhjemsområdet løses på en god måte. Det er gitt midler over statsbudsjettet for å sikre en satsning på fosterhjemsområdet. Dette skal gjøre det mulig å følge opp eksisterende fosterhjem bedre, slik at utilsiktede flyttinger av barn ikke skal skje.

– Vi har et felles ansvar for å lykkes. Statlig og kommunal barnevernstjeneste er gjensidig avhengige av hverandre for å gi barna trygghet og stabilitet, avslutter Evensen. 

På slutten av møtet orienterte fylkesordføreren litt om det strategiske arbeidet i fylkeskommunen, med særlig vekt på arbeidet med innenforskap, der målet er å få flere til å fullføre og bestå et utdanningsløp, samt få flere inn i arbeid. 

– Arbeidet Bufetat gjør, er en viktig brikke i arbeidet for mer innenforskap. Et godt og tett samarbeid med kommunene er helt avgjørende for å lykkes. Kommunene har ansvar for alle sine innbyggere gjennom hele livsløpet, og det er derfor viktig at de jobber aktivt og helhetlig med gode oppvekstsvilkår for barn som ikke kan bo hjemme. Dette ansvaret må ivaretas i hele kommunen, ikke bare innenfor barnevernstjenesten, avslutter fylkesordføreren. 

For mer informasjon om fosterhjem se fosterhjem.no