Egil Granum/Buskerud fylkeskommune

Det er hovedkonklusjonen i evalueringen av inntaksordningen som fylkestinget behandlet og tok til orientering 18. juni. 

Da nye Buskerud fylkeskommune ble etablert i 2024, gikk fylkestinget bort fra nærskolemodellen som gjaldt i Viken og innførte fritt skolevalg med en reisebegrensning. Med det står søkerne fritt til å søke alle tilbud i hele Buskerud.

Evalueringen som er gjennomført sammenligner tall fra 2023 med de to første årene etter omleggingen. Dette gjelder søkere med ungdomsrett til de 12 offentlige skolene i Buskerud etter gjennomført sisteinntak høsten 2024 og 2025. 

Analysen sier at det «ikke er grunnlag for å konkludere med at omleggingen har ført til store systematiske endringer i elevenes måloppnåelse, elevmobilitet, faglig sortering mellom skoler eller søkermønster og etterspørsel.»

Mange får oppfylt sitt første ønske 

Videre viser den at andelen elever som får oppfylt sitt førsteønske om skole og utdanningsprogram fortsatt er høy: 

I 2023 fikk 86 prosent oppfylt førstevalget sitt, mot 84 – 85 prosent i 2024 og 2025. 

– Forskjellene vurderes som små, og innenfor det som er naturlig variasjon mellom årene, sier Jørn Ellingsen, leder for inntak, dimensjonering og vurdering i Buskerud fylkeskommune.

– Evalueringen viser at inntaksordningen vår fungerer godt. Elever får i stor grad førsteønsket sitt oppfylt, sier Simen Murud (H), leder av hovedutvalg for opplæring i fylkeskommunen. 

Simen Murud (H) er fornøyd med funnene i evalueringen. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Har ikke ført til økt mobilitet mellom regionene 

Et sentralt spørsmål har vært om fritt skolevalg fører til at flere elever reiser lenger eller søker seg bort fra nærmiljøet. Tallene viser imidlertid at andelen elever som går på skole utenfor egen bostedskommune er relativt stabil eller svakt fallende ved flere skoler fra 2023 til 2025. 

Det ser ut som tilgjengelighet, reisetid og etablerte søkermønstre fortsatt er viktigst for elevenes valg, sier Jørn Ellingsen.

– Rapporten viser at det er svært få elever som benytter seg av muligheten til å søke seg til andre skoler enn sin nærskole. Det er som forventet, for elevene er i stor grad fornøyd med nærskolen sin. Men vi vil ha en inntaksordning som ikke bare er for de mange, men også for de som trenger et miljøskifte; det å komme til en ny klasse, et nytt miljø og nytt sted. Det sikrer vi med fritt skolevalg, sier Simen Murud.

Forskjellene mellom skolene består

Skoler som hadde høy etterspørsel i 2023, har i stor grad fortsatt dette i 2024 og 2025, mens skoler med lav etterspørsel fortsatt ligger lavt. 

Sammenligner man karaktergrensene i 2023 med årene etter ny ordning, finner man heller ikke tegn på økte faglige forskjeller mellom skolene. Karaktergrensene varierer noe fra år til år, men det er ikke et tydelig mønster som kan knyttes til innføringen av fritt skolevalg.

Samtidig peker evalueringen på at enkelte forskjeller mellom skolene består. 

Noen skoler har fortsatt høyere andel elever med behov for særskilt tilrettelegging eller språkopplæring, og det har vært en viss økning ved flere skoler. Forskjeller i elevsammensetning gir noe ulik ressursbelastning mellom skolene. Dette kan påvirke behovet for tilpassede tiltak, bemanning og oppfølging. 

Rapporten vurderer dette som strukturelle forhold som ikke nødvendigvis skyldes inntaksmodellen alene.

– Kan ikke kalle dette en vellykket inntaksordning

Lirigzona Berisha (Ap) Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Lirigzona Berisha sitter i hovedutvalg for opplæring for Arbeiderpartiet, og er mer skeptisk til funnene i evalueringen. 

– Selv om evalueringen viser at det er 76 personer mindre som tar omvalg nå, er det nesten tre ganger så mange som slutter i videregående skole. Det er her snakk om 232 flere elever ved våre videregående skoler som velger å slutte, sier hun. 

– Samtidig tar evalueringen ikke høyde for den psykiske belastningen dette påfører elevene. Noen må vente helt til september før de får svar på om de kommer inn på ønsket utdanningsprogram. For en ungdom som allerede er usikker på sin egen fremtid, er måneder med uvisshet en betydelig belastning. Vi kan ikke kalle dette en vellykket inntaksordning når resultatet er at flere faller ut enn at de finner en ny vei videre.

– Større oppfølgingsbehov må gi mer ressurser

Njål Vigleik Grene-Johnsen (SV) Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

– Antall elever uten konkurransepoeng har økt betydelig fra 2023 til 2025, og flere skoler har en høy andel elever med behov for særskilt språkopplæring. Dette er elever vi har et særskilt ansvar for å lykkes med, og da må ressursene følge oppgaven, sa Njål Vigleik Grene-Johnsen (SV) da saken var oppe i fylkestinget.

– Uansett inntakssystem må vi jobbe sammen for å sikre at elevene får gode muligheter til å lykkes på den skolen de faktisk går på.  

Les hele saken her:

Evaluering av inntaksordningen i Buskerud fylkeskommune (eInnsyn)