Spydspissen er laget i skifer og er hele 19 cm lang. Vanja Tørhaug / Buskerud fylkeskommune

– Slike spydspisser finnes det ikke så mange eksemplarer av på Østlandet. Den kan dateres til omkring 3000 f.Kr., sier arkeolog Vanja Tørhaug i Buskerud fylkeskommune.

Tørhaug og kollegaene hennes holder denne våren på med en arkeologisk registrering ved Pålsbudammen i Nore og Uvdal.

Arbeidet gjøres ved lav vannstand slik at man også kan finne kulturminner som til vanlig ligger under vann på grunn av oppdemning.

Fant spydspiss i to deler

Arkeologen forklarer at de fant spydspissen nordvest for dammen.

– Spydspissen ble funnet i to deler og lå mer enn ti meter fra hverandre, fortsetter hun.

Det er kjent rundt 30 steinalderlokaliteter ved Pålsbufjorden.

Flint dominerer som råstoff i perioden, men det er også brukt skifer på flere boplasser i yngre steinalder, slik som skiferspydspissen.

En av de nyregistrerte steinalderlokalitetene ved Pålsbufjorden. Den ligger på en liten flate hvor det ble funnet slått flint og en bit av en pilspiss i flint. Vanja Tørhaug / Buskerud fylkeskommune

Større fangsanlegg

– Det ble funnet fire nye steinalderlokaliteter, og seks fangstgroper som har inngått i større fangstanlegg, sier Tørhaug.

– Vi har kunnskap om fangst på elg i forhistorisk tid fra området ved Pålsbufjorden der det er gjort utgravninger av både steinalderlokaliteter og fangstgroper, fortsetter hun.

Fangstgropene, slik som den i bildet under, ligger ofte plassert ved gamle trekkveier for elg. 

– Trekkrutene her ble trolig etablert alt i eldre steinalder i mellommesolittisk tid. En vesentlig del av den den forhistoriske aktiviteten som har foregått i området har vært knyttet til elgjakt, sier arkeologen i fylkeskommunen.

Fangstgropene, slik som den i bildet, ligger ofte plassert ved gamle trekkveier for elg. Kulturhistorisk museum undersøkte en fangstgrop ved Pålsbufjorden i 2013. Den undersøkte fangstgropa ble datert til seinmiddelalderen (1290–1440 e.Kr.). Trolig er fangstgropene funnet under årets registrering fra samme periode. Vanja Tørhaug / Buskerud fylkeskommune

Elgtrekk inn mot Hardangervidda

To viktige elgtrekk mellom sommerbeiter inn mot Hardangervidda og vinterbeitene i barskogområdene ved Pålsbufjorden går gjennom Seterdalen og Skurdalen.

– Dalførene fungerte som ferdselsveier for elgen. Trekkrutene gir en svært tett bestand av elg i deler av året.

Boplassene fra denne perioden viser kortvarige opphold knyttet til jakt. Det har foregått produksjon av jaktredskaper i flint, bergkrystall, kvartsitt og skifer.

– Det er antatt at folkene som har oppholdt seg her er de som har vært på Hardangervidda, i forbindelse med forflytningen mellom lavlandet og innlandet på vårparten eller på høsten, avslutter arkeolog Vanja Tørhaug.