Vektnedgangen hos elgkalver bekymrer ekspertene. NJFF/Audun Hageskal

– Vi ønsker nå hjelp fra alle som ferdes i skogen og kommer over døde elgkalver, sier rådgiver for vilt- og fiskeforvaltning i Buskerud fylkeskommune, Håkon Bergø.

Elgen veier mindre enn for bare 20 år siden. For elgkalvene tilsvarer det i snitt en reduksjon på en halv kg årlig de siste tjue årene. Tendensen sees i hele landsdelen, men er særlig tydelig i lavereliggende strøk og langs kysten. En liten kalv bruker lenger tid på å oppnå en vekt som gjør den i stand til selv å få kalver.

Viktig å forstå

– At vi ser færre elgkyr med kalv kan også skyldes at kalvene har dødd. For å forstå utviklingen i elgstammen er det viktig å finne ut hvorfor elgkalvene er i dårligere forfatning, sier Bergø.

Buskerud fylkeskommune er regional myndighet på forvaltning av høstbart vilt. Fylkeskommunen er en av flere samarbeidspartnere i prosjektet «Elgkalven Trampe», som ledes av Veterinærinstituttet.

– Prosjektet har som mål å undersøke flest mulig døde elgkalver, for å avdekke årsaken til at dyrene bukket under, sier Bergø.

Flått-bakterier

Prosjektet startet etter funn av en rekke døde elgkalver i Agder sommeren 2023. Undersøkelser avdekket at alle var infisert av en bakterie som spres med flått og kan gi infeksjoner. 

– Hvis redusert kondisjon kan kobles til flått og bakteriene den sprer, kan det bidra til å forklare hvorfor vektnedgangen er mer markant nært kysten enn lenger opp i fylket. Hovedfokuset i Buskerud er derfor å samle inn flest mulig døde kalver fra nedre del av fylket, hvor tettheten av flått er høyest, sier Bergø.

Rykker ut

Prosjektet Elgkalven Trampe har knyttet til seg regionale kontakter som rykker ut ved melding om døde elgkalver. Hvis kadaveret er ferskt blir hele dyret sendt til Veterinærinstituttet for full obduksjon. Hvis kadaveret er for gammelt blir det tatt prøver av ulike organer, som sendes til analyse.