Illustrasjon: Vegard Nygaard Egge / Buskerud fylkeskommune Ved inngangen til 2026 bodde det 272 981 personer i Buskerud – 1 733 flere enn året før, viser nye befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå.
Samtidig øker antallet eldre, mens det blir færre barn i mange kommuner. Det gir nye utfordringer for tjenester og planlegging framover.
Ti år med vekst – men store forskjeller
Buskerud har hatt samlet vekst i befolkningen de siste ti årene. Fra 2017 til 2026 økte antall innbyggere med om lag 18 000.
Veksten har vært størst blant voksne i arbeidsfør alder (20–66 år) og blant eldre (67+). Totalt ligger Buskerud omtrent på landssnittet og midt på treet blant fylkene.
– Fra 2025 til 2026 økte folketallet med 0,6 prosent, tilsvarende 1733 personer. Innvandring og tilflytting står for det meste av veksten, mens det ble født færre barn enn personer som døde, forklarer statistikk og analyserådgiver Rebekka Myhrer i Buskerud fylkeskommune.
– Det betyr at fylket hadde et svakt fødselsunderskudd. I denne perioden hadde Buskerud den fjerde høyeste befolkningsveksten blant fylkene, fortsetter hun.
– Innvandring og tilflytting driver befolkningsveksten i fylket. Uten dette hadde folketallet i Buskerud gått ned i 2025, sier Myhrer.
Store forskjeller mellom kommunene
Selv om fylket samlet sett vokser, går utviklingen i ulik retning lokalt.
Fra 2025 til 2026 har Drammen den største økningen i antall innbyggere. Kommunen vokser med 561 personer, noe som tilsvarer 0,5 prosent. Ål er kommunen med den største prosentvise veksten. Befolkningen økte med 271 personer, som ga en vekst på 5,6 prosent.
Blant de mindre kommunene er det også flere som vokser. Rollag øker med 38 innbyggere, tilsvarende 2,7 prosent. Krødsherad får 41 flere innbyggere, en vekst på 1,8 prosent. I begge kommuner kommer veksten fra tilflytting, siden fødselstallene er lavere enn antall dødsfall.
Fire kommuner har nedgang i folketallet det siste året. Nesbyen mister 32 innbyggere, mens Sigdal går ned med 16.
– Nedgangen skyldes i hovedsak store fødselsunderskudd. For disse kommunene er innvandring eller tilflytting fra andre deler av landet avgjørende for å oppnå befolkningsvekst, sier Rebekka Myhrer.
Ser vi på utviklingen de siste ti årene, er det Øvre Eiker, Lier og Hemsedal som har hatt den sterkeste veksten. Øvre Eiker har økt med 2 403 innbyggere, Lier med 3 057 og Hemsedal med 265. Nesbyen og Nore og Uvdal har hatt størst nedgang i samme periode, med henholdsvis 124 og 71 færre innbyggere.
– I små kommuner kan endringer i bare noen få personer gi store utslag i prosent. Derfor er det viktig å se utviklingen over tid, og ikke legge for stor vekt på ett enkelt år, sier rådgiveren.
Illustrasjon: Vegard Nygaard Egge / Buskerud fylkeskommune
Illustrasjon befolkningsendring 2017-2026
Eldrebølgen blir tydeligere
Den mest markante endringen i Buskerud er veksten i antall eldre. Gruppen 67 år og eldre har økt med 24 prosent de siste ti årene. Bare det siste året økte antallet eldre med to prosent.
Samtidig har antallet personer i yrkesaktiv alder økt noe, mens det har blitt færre barn og unge. Når flere blir eldre og færre er i arbeid, øker presset på helse- og omsorgstjenestene. Behovet for kompetanse og arbeidskraft blir større i hele fylket.
Størst økning i andel eldre siste ti år finner vi i Hole, Øvre Eiker og Modum. I enkelte kommuner er det nå en større andel eldre over 67 år enn barn og unge (0–19 år). Andelen er høyest i Nesbyen, Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal.
Lave fødselstall – færre barn i mange kommuner
Fødselstallene i Buskerud har gått ned over tid, og nedgangen fortsetter i 2026. Antall barn i alderen 0–5 år har falt med 9 prosent siden 2017.
Utviklingen varierer fra kommune til kommune. Størst nedgang i barn og unge (0-19 år) siden 2017 finner vi i distriktskommunene Nore og Uvdal, Sigdal og Nesbyen.
Det er kun fire kommuner som har hatt økning i barn og unge. De med størst økning er Lier og Øvre Eiker.
– Dersom denne utviklingen fortsetter, vil flere kommuner få en større andel eldre enn unge. Det gir færre i yrkesaktiv alder og en høyere forsørgerbyrde, noe som kan gjøre det mer krevende for kommuner og fylkeskommune å løse sine oppgaver, forklarer rådgiver Rebekka Myhrer.
Illustrasjonsfoto
Pixabay
Hva betyr det for Buskerud?
Befolkningsutviklingen påvirker behovet for barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester, transportløsninger og arealbruk i hele fylket.
Utviklingen gjør det nødvendig å planlegge for endringer både i kommuner som vokser, og i kommuner der befolkningen blir eldre og mindre.
De nye tallene gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kommuner, fylkeskommunen og politiske beslutningstakere kan bruke i arbeidet med å dimensjonere og tilpasse tjenestene.