Kan lavere fartsgrenser gi mer bærekraftig byutvikling?

Transportøkonomisk institutt (TØI) har undersøkt dette i en ny studie bestilt av Buskerud, Akershus og Østfold fylkeskommune, hvor Statens vegvesen og Nordisk veiforum har bidratt med finansiering.

To jenter på sparkesykkel - Klikk for stort bilde Morten Brakestad

I 2023 undersøkte TØI effektene av 30 km/t som generell fartsgrense i seks europeiske byer. 

Resultatene var interessante og viste lavere hastigheter, færre alvorlige ulykker og minimal påvirkning på biltrafikkens fremkommelighet. 

Fylkeskommunene ønsket derfor mer kunnskap om langsiktige effekter og utviklingen av holdninger til tiltaket.

Her kan du lese rapporten: 30 km/t fartsgrense i europeiske byer bidrar til en mer bærekraftig byutvikling

Lavere fartsgrenser i byer og tettsteder - en internasjonal trend

Stadig flere byer i Europa og verden senker fartsgrensen til 30 km/t i store soner eller som standard for hele byområder. 

Internasjonale organisasjoner som FN, EU, OECD, WHO og International Transport Forum har tatt til orde for fartsgrense 30 km/t i områder der fotgjengere, syklister og biltrafikk blandes, eller som generell fartsgrense i byer og tettsteder.

Hva er målet?

Byene ønsker en mer menneskevennlig byutvikling og byer som er triveligere, mer levende og behagelige for både innbyggere og besøkende. 

Lavere fart på bilene skal gjøre det mer attraktivt for de som går, sykler og reiser kollektivt, bidra til bedre folkehelse og færre alvorlige ulykker.

Gode resultater

Undersøkelsene viser gjennomgående positive effekter av lavere fartsgrenser:

  • Tryggere og mer trivelige byrom - Lavere hastighet gjør det mer behagelig å gå og oppholde seg i gatene.
  • Mindre trafikkstøy - Færre plages av trafikkstøy.
  • Færre trafikkulykker - Antall alvorlige skader i trafikken reduseres betydelig.
  • Økt gange og sykling - Flere velger aktive transportformer.
  • Minimal påvirkning på fremkommelighet - Endringer i reisetid for bil- og kollektivtrafikk var små og mindre enn forventet.


I byene der det ble gjennomført spørreundersøkelser, var innbyggerne positive til lavere fartsgrenser. Oppslutningen økte etter innføringen, og få ønsket å reversere tiltaket.
 

Fylkeskommunen vil bidra til kunnskapsbaserte beslutninger

I norske fagmiljøer er det både usikkerhet og uenighet om hvilke fartsgrenser som er mest hensiktsmessige i byer og tettsteder. 

Den generelle fartsgrensen økte gradvis gjennom 1900-tallet til 50 km/t i 1965. Siden har denne grensen blitt beholdt, selv om få veier i byene har denne hastigheten i dag.

Flere av Norges største byområder har etterlyst en gjennomgang av nasjonale fartsgrensekriterier, og Statens vegvesen har nå startet dette arbeidet.

Fylkeskommunene håper rapporten vil bidra til en kunnskapsbasert debatt.