Lang reise: Øksa ble laget på Stakaneset ved Florø i år 3500 f. Kr. Den ble funnet denne høsten på en tomt ved Sperillen på Ringerike. Illustrasjon: Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

– Det er en veldig rar følelse å tenke på at det har sittet noen akkurat her for mange tusen år siden, sier Erik André Bergersen.

Hobbyfiskeren fra Nes i Ådal på Ringerike gjorde to unike funn bare i løpet av en uke.

Han fant to gjenstander nedenfor tomta i vannkanten da han var ute for å fiske i elva Begna innerst inne ved innsjøen Sperillen.

Jeg fant dem her ved elveoset, en veldig bra fiskeplass!

– De bare dukket opp, første løftet jeg opp den ene øksa, kikket på den og la den tilbake, fant fram kamera og tok bilde som jeg sendte til arkeologen i fylkeskommunen, fortsetter han.

Erik André Bergersen er en ivrig hobbyfisker. Men, at det skulle dukke opp to gjenstander som er flere tusen år gamle, hadde han ikke trodd! – Tenk at øksa har blitt brakt over fjellet fra Vestlandet, og så ligget her i vannet i flere tusen år, det er veldig rart, sier hobbyfiskeren. Privat

– Det er en grundig slipt øks med rektangulært tverrsnitt, laget av brunsvart, finkornet diabas. Vi mistenker at både råstoffet til øksa og utformingen av den kan spores til Vestlandet, kanskje i nærheten av Florø, sier arkeolog Gaute Reitan i Buskerud fylkeskommune.

– Øksa er fra 3500 f.Kr, 13,1 cm lang og 7,8 cm bred, fortsetter arkeologen som er veldig glad for at hobbyfiskeren tok kontakt.

De to ble funnet i nærheten av hverandre. Man skulle kanskje tro de hørte sammen, men faktisk skiller det minst 2000 år mellom dem. – De to stammer altså fra ulike opphold samme sted i hver sin del av steinalderen, men kan forklares ut fra samme økonomiske bakgrunn: stabilt fiske, forklarer arkeologen. Gaute Reitan

– Tenk at øksa har blitt brakt over fjellet fra Vestlandet, og så ligget her i vannet i flere tusen år, det er veldig rart, fortsetter Bergersen.

Arkeologen i fylkeskommunen sier slike økser forbindes med den eldste jordbrukskulturen i Skandinavia, det vil si like etter 4000 f.Kr.

–  Vi kan ikke si sikkert at eieren av øksa definerte seg som bonde, men om det er ett sted man kan forvente spor etter landets eldste jordbruk, er det kanskje nettopp i strøkene rundt Tyrifjorden, fortsetter arkeologen i fylkeskommunen.

Det er en fremmed fugl, egentlig. Funnet er langt utenfor sitt egentlige miljø.

Arkeolog Gaute Reitan med de to gjenstandene som ble levert inn til fylkeskommunen. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Arkeologen sier flertallet av denne type øks som er funnet er gjort på Vestlandet, langs kysten. Det er gjort få slike funn på Østlandet.

– Det er en fremmed fugl, egentlig. Funnet er langt utenfor sitt egentlige miljø, sier Reitan.

Reitan sier øksa stammer fra Stakaneset diabasgang, en mørk bergart som er veldig hard.

– Steinbruddet har gitt opphav til mange økser gjennom steinalderen, sier han.  

Når det gjelder meiselen som også ble funnet, så er meisler av denne typen imidlertid vanlige i perioden ca. 7000-5600 f.Kr. Lengden er 13,5 cm, største bredde 3,9 cm og største tykkelse 1,6 cm.

– Det er uansett veldig gøy når det blir gjort slike funn og at de har ligget skjult slik like under overflata, sier Reitan.

– Øksa vil nå overleveres til og inngå i samlingene til Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Der vil den være tilgjengelig for all framtid, for studier, analyser og forskning dersom det skulle bli aktuelt, fortsetter han.

– Vi kan likevel avsløre at vi jobber sammen med museet på Veien kulturminnepark for en løsning for midlertidig utstilling av arkeologiske funn fra Ringeriksregionen.

– Denne øksa ville passe fint inn der for en periode, sammen med for eksempel metallsøkerfunn fra regionen, avslutter Gaute Reitan i fylkeskommunen.