Marwa og Palwasha skal bli barne- og ungdomsarbeidere. Her med Nihal Sayilgan Bordvik, lærer i voksenopplæringen i Drammen kommune.
Drammen kommune
Prosjektene retter seg både mot minoritetsspråklige, som får tilpasset opplæring i et program kalt «språklærlinger», og mot ungdom i levekårsutsatte bydeler som Strømsø. De tre satsningene er et samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune.
I prosjektene får ungdommer med ulike utfordringer full opplæring i bedrift (FOB). Her får flere ungdom og voksne i alle aldre mulighet til å ta fagbrev og komme i jobb.
Målet er klart: flere unge i arbeid, flere fagarbeidere - og et sterkere, mer inkluderende arbeidsliv.
Fylkeskommunen finansierer utprøvingen i Drammen, med støtte fra nasjonale ordninger. I tillegg til å hjelpe ungdom og voksne i Drammen, skal modellen videreutvikles så den kan løftes til andre kommune og hele fylket.
En alternativ vei til fagbrev og ut av utenforskap
– Ordningen med full opplæring i bedrift er for elever som av en eller annen grunn ikke passer inn i et A4- løp med klasseromsundervisning på videregående. Det er også for voksne, eller de som av ulike årsaker har falt ut av skolen, sier Cathrine Stensrud.
Hun er seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring i Buskerud fylkeskommune, og leder pilotprosjektene sammen med Tom Ragnar Ness, leder i avdeling for yrkesfag i Drammen kommune.
– Vi har et tydelig mål om å få flere kvalifiserte til arbeidslivet. Disse satsningene bidrar til å realisere regjeringens nullvisjon for utenforskap, fullføringsreformen, og en forsterket arbeidslinje, slik at flere kommer i jobb og færre mottar trygd, sier hun.
– Er ikke veldedighet
Drammen kommune leder utprøvingen og dokumenterer resultater, for å dele kunnskap og metoder med hele Buskerud. Sammen med fylkeskommunen samarbeider de tett med flere aktører, fra privat næringsliv til NAV og barnevernstjenesten. Alt for at flere unge og voksne skal få læreplass med lærlingelønn og tett oppfølging under opplæringen.
– Vi ser at disse resultatene er mulig fordi så mange jobber sammen mot et felles mål. Dette er ikke veldedighet, men langsiktig kompetansebygging for næringslivet, kommunen og Buskerud fylkeskommune, sier Tom Ragnar Ness fra Drammen kommune.
– Dette kan påvirke hele livet mitt
Norge trenger flere fagarbeidere og et mer inkluderende arbeidsliv. Befolkningen blir stadig eldre, og færre barn fødes. Derfor trenger vi alle hender vi har i arbeidslivet. Samtidig vet vi at deltakelse i arbeidslivet gir økt livskvalitet for den enkelte - og motvirker utenforskap.
Som en av ungdommene utbrøt da han ble kjent med satsningen:
– Dette kan påvirke hele livet mitt, gagne meg og andre ungdom. Dette er bra!
Elever som lærer bedre gjennom praksis, kan inngå læreavtale med bedrifter rett etter 10. klasse eller vg1. De kan da få fagbrev uten å følge det vanlige videregående løpet (2 år i skole og 2 år i bedrift):
- Tiden med lærekontrakt blir på 3 eller 4 år.
- Den totale opplæringstiden er den samme; totalt 4 år med videregående opplæring.
- Bedriften påtar seg ansvar for oppæring i sentrale emner fra vg1 og vg2 læreplan, gjennom praksis.
- Opplæring i fellesfagene naturfag, matematikk, norsk, engelsk og samfunnskunnskap tas tilknyttet en videregående skole, som regel 1 dag i uken.
- Elevene har full arbeidsuke og 5 uker ferie i året, som ordinære arbeidstakere.