Paul Lockhart /Buskerud fylkeskommune / PST / Visit Oslo Regionen
– Verdien av økt selvforsyningsgrad, matvaresikkerhet og matvareberedskap har fått større aktualitet og vil være viktigere enn noen gang, sier Roger Larsen (INP), leder av hovedutvalget for næring og innovasjon i fylkeskommunen.
– Et levende landbruk og egen løpende matproduksjon i hele fylket er en viktig del av beredskapen, mener han.
Mandag ettermiddag vedtok hovedutvalget hva Buskerud fylkeskommune skal legge vekt på i innspillet til de kommende forhandlingene.
Alle fylkeskommunene blir hvert år invitert til å komme med innspill til jordbruksforhandlingene. For årets forhandlinger har Buskerud fylkeskommune fått innspill fra faglagene i landbruket i Buskerud.
– Det er viktig at vi spiller inn våre lokale behov til disse forhandlingene, fordi da får vi best mulig lokal løsning, sier Larsen.
Selvforsyningsgraden skal økes
Stortinget har vedtatt at selvforsyningsgraden skal økes til 50 prosent innen 20230. Dette er urealistisk uten betydelige nye virkemidler, inkludert en såkalt 'jordpakke' med tiltak som drenering, kalking og beiteteknologi.
– Det krever at vi produserer mer matkorn, frukt, bær, poteter og grønt. I Buskerud har vi forutsetninger for å bidra til økt matproduksjon på disse områdene, sier Larsen.
Larsen sier husdyrproduksjonen også er svært viktig i Buskerud, og er det eneste bøndene i fjell- og dalførene våre har mulighet til å produsere. Økt sjølforsyning forutsetter tilstrekkelig lønnsomhet i disse produksjonene.
– Landbruket i Buskerud står for en viktig andel av nasjonens matvareproduksjon, og har potensiale til å øke matvareproduksjonen betydelig, fortsetter Larsen.
– Og det er et stort potensial for næringsutvikling i både tradisjonell landbruksproduksjon og bygde- og tilleggsnæringer, poengterer han.
Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune
Åtte punkter
Hovedutvalget vedtok åtte punkter som innspill til årets jordbruksforhandlinger:
- Økt lønnsomhet er avgjørende for å nå fastsatte mål
- Mer mat på norske ressurser – en svært viktig del av selvforsyning og beredskap
- Landbruket er viktig i det grønne skifte - Økt støtte til klima- og miljøtiltak
- Økte krav omstilling i landbruket krever økte investeringsmidler
- Bedre velferdsordninger og økt krisebistand
- Styrke landbruket i fjellområdene og områder med mye utmark
- Styrke arbeidet med Matnasjonen Norge og økt omsetning av lokalmat
- Styrke kompetanseheving i landbruket og bruken av naturbruksskolene
Landbruket i Buskerud er teknologisk langt framme, har bred og oppdatert kompetanse og kort vei til markedene.
Landbruket består av omfangsrike, varierte og verdifulle landbruksarealer og produksjoner med særlig gode vekstforhold og lang sesong, områder med særpreg både i lavlandet, i dalene og i fjellområdene.
Å opprettholde og styrke fjellandbruket er særdeles viktig i Buskerud.
Tydelige omstillingsbehov
Landbruksnæringen har tydelige omstillingsbehov og trenger økt verdiskaping og produktivitet.
Forslagene i Buskerud fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene vil dermed bygge opp under alle de tre utviklingsmålene i Regional planstrategi, men særlig målet «Buskerud lykkes med omstilling og verdiskaping».
Landbruket er også viktig på flere områder i Buskerudplanen som er under arbeid. Et aktivt og godt landbruk som fremmes i innspillet til jordbruksforhandlingene er et godt bidrag til både verdiskaping, natur og kulturverdier i Buskerudplanen.