Finn Ivar Lied / Buskerud fylkeskommune

Fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H) møtte statssekretær Martin Østtveit-Moe sammen med en delegasjon fra Buskerud fylkeskommune. Også Østfold og Akershus fylkeskommuner, Oslo kommune og statsforvalteren deltok.

Møtet ble holdt fordi departementet ønsket bedre innsikt i utfordringer i areal- og arkitekturpolitikken, særlig hvordan plansystemet fungerer i praksis. Målet var å få innspill som kan gjøre prosessene mer effektive og forutsigbare. Opdal Hansen tok med erfaringer fra Buskerud-kommunene, som fylkeskommunen har tett samarbeid med. 

– Vi trenger et plansystem som ivaretar viktige nasjonale hensyn, men som samtidig gir kommunene og fylkeskommunene større forutsigbarhet, tidligere avklaringer og reelt handlingsrom til å ta ansvar, sier Tore Opdal Hansen.

Løftet frem erfaringer fra kommunene

I sitt innlegg viste fylkesordføreren til flere konkrete erfaringer fra kommunene i Buskerud. Eksemplene handlet blant annet om langvarige planprosesser, statlig båndlegging, krevende innsigelser, vern, støykrav og samspillet, eller mangel på det, mellom ulike regelverk.

Når alle har vetorett, men ingen har ansvar for helheten, får vi ikke bedre samfunnsutvikling. Vi får tregere og mindre helhetlig samfunnsutvikling, var ett av budskapene fra fylkesordføreren.

Erfaringer fra blant annet Ål, Hole, Kongsberg, Lier, Ringerike og Øvre Eiker illustrerer hvordan statlige hensyn og lokale utviklingsbehov noen ganger kan trekke i ulike retninger.

– Dette er ikke et argument mot miljømål, kulturminnevern eller nasjonale hensyn. Men vurderingene må være faglig solide, konkrete og helhetlige. Vi må ha et system som gjør det mulig å finne løsninger, ikke bare påpeke problemer, sier Opdal Hansen.

Fylkesordføreren la igjen et skriftlig notat i departementet med eksempler og forslag til forbedringer.

Her kan du lese hele innlegget fra fylkesordfører Tore Opdal Hansen  (PDF, 138 kB)

Ønsker raskere og mer forutsigbare prosesser

Buskerud har sterke byer, levende bygder, store naturverdier, viktige kulturmiljøer og et variert næringsliv. Samtidig er det behov for nye boliger, attraktive lokalsamfunn, næringsarealer og bedre samspill mellom areal og transport.

– Vi skal ta vare på natur, klima, jordvern, kulturmiljø og rettssikkerhet. Vi har også dyktige fagfolk som kjenner ansvaret sitt. Men kommuner og næringsliv opplever for ofte at utviklingsprosjekter stopper opp på grunn av utsettelser, nye utredningskrav og manglende avklaringer, sier Opdal Hansen.

Han mener utfordringen ofte ikke er at det mangler planer, men at vedtatte planer møter nye krav og innsigelser underveis.

– Når prosessene blir for lange og uforutsigbare, mister vi tempo. Og når vi mister tempo, mister vi også muligheter, sier fylkesordføreren, og fortsetter.

– Det er stor forskjell på en stat som sier “Dette kan dere ikke gjøre", og en som sier “Dette er utfordringen. Hvordan kan vi sammen finne en løsning som ivaretar de viktigste hensynene?”. Vi trenger ikke en stat som kommer sent inn med rødblyanten. Vi trenger en stat som kommer tidlig inn med vilje til å finne løsninger.

Kommunene må også ta ansvar

I møtet løftet fylkesordføreren frem at kommunene selv har et ansvar for å holde planverket oppdatert.

Mange kommuneplaner inneholder arealreserver som er større enn det reelle behovet i planperioden. Det finnes også eldre planer som aldri er realisert, og som ikke nødvendigvis er tilpasset dagens regelverk eller samfunnsutvikling.

– Kommunene må rydde i gamle planer og sørge for at planverket samsvarer bedre med dagens behov. Planene må også ta inn over seg demografiske endringer, med flere eldre, færre barn og lavere tilflytting i deler av fylket. Dette er nødvendig, men også ressurskrevende, sier Opdal Hansen.

Mange har innflytelse, men hvem har ansvar for helheten?

Kommunene vedtar sine mål for samfunnsutviklingen gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Samtidig opplever mange at statlige og regionale myndigheter kommer sent inn i prosessene, og at ulike sektormyndigheter legger vekt på forskjellige hensyn uten at det er tydelig hva som skal prioriteres.

– Flere kommuner sier at det ikke nødvendigvis er avslag som er mest krevende, men at innsigelser og viktige avklaringer kommer for sent. Da kan kommunen og andre aktører allerede ha brukt betydelige ressurser på planlegging. Resultatet blir forsinkelser, økte kostnader og i noen tilfeller prosesser som må begynne på nytt, sier Opdal Hansen.

Han peker også på at nye krav kan komme etter at en plan er vedtatt.

– Når en vedtatt plan ikke gir den forutsigbarheten den var ment å sikre, svekkes tilliten til systemet. Staten må komme tidligere inn i prosessene og opptre mer samlet, sier han.

Staten må være en partner

Det er bred enighet om at staten skal sikre viktige nasjonale hensyn knyttet til blant annet natur, klima, jordvern, kulturmiljø og samfunnssikkerhet. Samtidig mener fylkesordføreren at det må være større rom for lokale og regionale avveiinger.

– Vi trenger nasjonale mål, men ikke nødvendigvis nasjonale svar på alle lokale spørsmål. Kommunene må møtes med tillit. Kommunestyrene er ikke et problem demokratiet må beskyttes mot. De er en del av demokratiet, sier Opdal Hansen.

Han mener målet må være tydeligere prioriteringer, tidligere avklaringer og bedre samordning mellom statlige aktører.

– Norge mangler ikke planer. Utfordringen er å realisere dem. Skal vi lykkes med raskere boligbygging, bedre stedsutvikling og mer næringsutvikling, trenger vi staten som partner, ikke bare som kontrollør, avslutter Opdal Hansen.