«Gjøre den så billig som mulig. Få slutt på at selskaper skal tjene penger på at ungdommer ikke vil føle seg utenfor. » - en av tilbakemeldingene i den ferske spørreundersøkelsen. Illustrasjonsfoto: Buskerud fylkeskommune

– Vi gjennomfører årlige undersøkelser for å høre avgangselevenes erfaringer. Dessverre ser vi at det er mange som opplever å stå utenfor sin egen feiring, sier Henrikke Bugdø-Aarseth som er prosjektleder for en bedre og mer inkluderende avgangsmarkering i ombudet for Akershus, Buskerud og Østfold. 

– En elev delte at “Jeg fikk ikke lov til å være i russegruppen som vennene mine ble med i. Jeg endte opp alene på skolen, og satt alene i hvert eneste friminutt hele året. Jeg fikk ikke være med på noe.”

– Dette er vondt å bli utsatt for, og tiden er overmoden for en ny type feiring, sier hun.

Gir et godt bilde

Spørreundersøkelsen som avgangselevene i Buskerud har svart på denne våren gir et godt innblikk i hvordan russetiden oppleves.

– Seks av ti elever har deltatt i russefeiringen og av de som feiret, har flertallet oppgitt at de har noen å feire sammen med, fortsetter hun.

– Nær halvparten oppgir har vært med i en gruppe/vandrergruppe, sier Bugdø-Aarseth. 

Ønsker mer aktive skoler

Undersøkelsen viser videre at en tredjedel av elevene sier de har opplevd utfordringer i skolemiljøet når det gjelder planlegging eller gjennomføring av russefeiringen.

– Ungdommene savner at skolene, kommunen og fylkeskommunen ikke tar initiativ fellesarrangementer og samarbeider mer med elevrådene og avgangselevene (russen) for å få en bedre feiring for kullet, fortsetter ombudet.

Ha flere fellesarrangementer, fester og temadager som gjør at man feirer i fellesskap.

                                                                                          – Elev i spørreundersøkelsen              

– Det er viktig at vi som skoleeier legger til rette for en trygg og inkluderende feiring, understreker Simen Murud (H), leder av hovedutvalget for opplæring i fylkeskommunen.

Les også: Nye skoleregler omhandler såkalte «russeklær»

Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Murud sier alle partier er opptatt av arbeidet med avgangsmarkering for elevene på videregående skole, og ser fram til hvordan det nasjonale arbeidet med avgangsmarkering utarter seg.

Utdanningspolitikere ble i sitt møte torsdag 5. juni orientert om arbeidet med ny avgangsmarkering. Det er kommet opp et nasjonalt initiativ for å utvikle en ny modell for feiring som er mer inkluderende.

– Arbeidet med en ny avgangsmarkering må sees i sammenheng med skolenes øvrige innsats for å styrke skolemiljøet, fremme innenforskap og bidra til økt gjennomføring, sier Murud.

Murud sier det er viktig at skolene har dialog med elevene slik at feiringen blir best mulig for alle

– Vi voksne har en viktig rolle som støttespillere og tilretteleggere, men målet er at elevene selv utvikler en feiring som er inkluderende, trygg og i tråd med deres egne verdier og ønsker, sier Murud.

Kongsberg videregående er ett godt eksempel på hvordan man kan inkludere alle i en god russetid, lær av dem.

                                                                                 – Elev om Kongsberg i undersøkelsen

– Ønsker at vi går mer tilbake til feiring med klassen

Ungdom i Buskerud har kommet med innspill i det nasjonale arbeidet, og forslaget fra ungdom i Norge, er at alle elever får feire som klasse og kull, uten eksklusive grupper, i en uke etter eksamen, og på felles sted sammen.

Selv om feiringen foreslås å være etter eksamen, kan de feire 17. mai i russedress, men ta av seg dressen på kvelden og spare den til selve feiringen i juni. 

Siden september i fjor har Ombudet for barn og unge gjennomført månedlige skoleringer og samlinger i Buskerud.

Russepresidentene og elevrådslederne ved de videregående skolene har deltatt i møtene.

– De har fått lederopplæring, delt erfaringer, utviklet en egen verdiplattform for avgangselevene i Buskerud, og samarbeidet om å finne tiltak og arrangementer de kan gjøre for å feire hele avgangskullet.

–  Målet har vært å styrke elevmedvirkning og bygge en ny kultur for feiring, forklarer Henrikke Bugdø-Aarseth  forklarer Henrikke Bugdø-Aarseth.

Nylig samlet ombudet for barn og unge elever til en evaluering av årets russetid i Buskerud. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

– Russetiden er en mulighet til å få snakket med folk man kanskje ikke snakker med til vanlig på skolen eller i fritiden, sier Eda Nikoliqi (18), russepresident ved Drammen videregående skole.

– Jeg ønsker at vi går mer tilbake til feiring med klassen og samles i mindre grupper. Da får vi med flere tror jeg. Og ikke så mye fokus på bruk av penger på klær og utstyr, sier hun.

Hvis russetiden ikke hadde vært så dyr, så kunne vi fått med mange flere.

– Russetiden er mye samhold og det er en tid vi setter pris på, men den kan fint være kortere, kanskje en uke, sier Henrik Lund-Warholm (19), elev ved Akademiet Sundland i Drammen.

– Hvis det blir en uke, så får vi mer fokus på den ene uka og da tror jeg det blir mer samhold når feiringen er kortere. Hvis man for eksempel ikke synes russetiden ikke er så gøy, så trenger man ikke holde ut så lenge som en måned, fortsetter han.

– Russetiden er noe vi har gledet oss til i mange år og det er viktig å feire den milepælen. Vi har ikke vært på noen buss, men vi har feiret ved å være sammen og det har vært fint, sier Iselin Obbekjær Hansen (19) fra Lier videregående skole. 

– Det viktigste for meg var 17. mai-toget, så om russetiden starter eller slutter med 17. mai er egentlig det samme, avslutter 19-åringen.