Divisjonsdirektør Odd Woxholt i Skatteetaten og fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal har signert en ny samarbeidsavtale. Avtalen innebærer at leverandører som vil inngå kontrakt med Buskerud fylkeskommune, må signere en fullmakt som gir tilgang til taushetsbelagte opplysninger hos Skatteetaten.
Skatteetaten / Buskerud fylkeskommune
Gjennom avtalen får Buskerud fylkeskommune tilgang til skatte- og avgiftsinformasjon om leverandører som det er aktuelt å inngå kontrakt med.
Avtalen er en forlengelse av avtalen Viken fylkeskommune hadde med Skatteetaten.
Buskerud fylkeskommunen bruker flere millioner kroner på anskaffelser årlig, innenfor store tjenesteområder som utdanning, kollektivtransport, fylkesveier og tannhelsetjenester.
Samarbeidsavtalen med Skatteetaten gjelder alle anskaffelser, men vil hovedsakelig være relevant innenfor bygg- og anleggsvirksomhet.
Fylkeskommunen ønsker å gjøre det de kan i kampen mot sosial dumping, svart økonomi og annen arbeidslivskriminalitet.
Som offentlig innkjøper har fylkeskommunen et stort ansvar og mulighet til å ta valg som påvirker leverandørmarkedet i positiv retning.
– Useriøse aktører og dårlige arbeidsforhold er en trussel mot folks frihet, trygghet og trivsel. I tillegg gir det dårligere kvalitet på våre anskaffelser av varer og tjenester, sier fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal i Buskerud fylkeskommune.
– Buskerud fylkeskommune er opptatt av et seriøst arbeidsliv med respekt for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, sier Jøsendal.
Skal utestenge useriøse leverandører
Avtalen innebærer at leverandører som vil inngå kontrakt med Buskerud fylkeskommune, må signere en fullmakt som gir tilgang til taushetsbelagte opplysninger hos Skatteetaten.
Fylkeskommunen får da sanntidsinformasjon som forteller om virksomhetene betaler skatter og avgifter som de skal, og om de står oppført i nødvendige registre. Den oppdaterte informasjonen gir fylkeskommunen et enda bedre beslutningsgrunnlag ved valg av leverandører.
– Avtalen setter fylkeskommunen i større grad i stand til å avdekke hvilke tilbydere som er useriøse og utestenge disse fra å inngå kontrakter med fylkeskommunen, sier divisjonsdirektør Odd Woxholt i Skatteetaten.
– Det bidrar til mer rettferdige konkurransevilkår, støtter opp om seriøse tilbydere, og stenger useriøse ute fra anbudskonkurransene og kontraktskjedene, sier Woxholt.
Skatteetaten
Følger opp med kontroller
Avtalen legger opp til at Skatteetaten også kan bistå fylkeskommunen med å kontrollere om det er de registrerte mannskapene som faktisk utfører jobben. Men det viktigste arbeidet gjøres før kontraktene inngås.
– Offentlige anskaffelser av varer og tjenester utgjør over 740 milliarder hvert år. Det offentlige har både et stort samfunnsansvar og en stor påvirkningsmulighet for at disse pengene ikke skal havne hos useriøse aktører, sier Woxholt.
Skatteetaten har på landsbasis inngått 29 samarbeidsavtaler med store oppdragsgivere i privat og offentlig sektor.
Som en del av samarbeidet følger Skatteetaten opp byggeprosjekter til en samlet kontraktsum på vel 150 milliarder over hele landet. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenters (NTAES) sin situasjonsbeskrivelse viser at Skatteetatens samarbeidsavtaler har god effekt og reduserer risiko for arbeidslivskriminalitet.
- Leverandører som vil inngå kontrakter med innkjøpere som har signert en slik samarbeidsavtale, må signere et fullmaktsskjema som gir innkjøperne tilgang til taushetsbelagte opplysninger i hele kontraktskjeden.
- Innkjøperne sender i sin tur kryptert informasjon til Skatteetaten, som verifiserer at leverandørene er registrert i riktige registre og at de har overholdt sine skatte- og avgiftsforpliktelser.
- Oppdages avvik, blir leverandøren bedt om å redegjøre for dette. Leverandøren må eventuelt betale utestående restanser hvis de ønsker å legge inn anbud.
- Leverandører som ikke innretter seg, blir gjort kjent med at de kan avvises fra fremtidige oppdrag.
- Målet med samarbeidsavtalene som Skatteetaten inngår med ulike offentlige innkjøpere og private entreprenører er å utveksle opplysninger som bidrar til at store innkjøpere gir kontrakter til underentreprenører som oppfyller sine lovmessige plikter, slik som arbeidsmiljøloven, forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og skatte- og avgiftslovgivningen.