Målet for elgforvaltningen er i dag å sikre at elgstammen står best mulig rustet for å takle de klimatiske endringene vi ser kommer. Pixabay

– Elgen i hele landsdelen har blitt stadig lettere de seinere årene, dette gjelder også i Buskerud, forklarer Håkon Bergø, rådgiver vilt- og fiskeforvaltning i Buskerud fylkeskommune.

Som regional myndighet for forvaltningen av det høstbare viltet arbeider fylkeskommunen sammen med kommunene for å sikre en forvaltning som tar hensyn til disse endringene. 

– Mens en oksekalv i 2005 gav et slakt på nesten 67 kg, veide et tilsvarende slakt snaut 56 kg i 2024. En ung elgku må oppnå en gitt vekt før hun kommer i brunst og selv kan bære frem en kalv. Når kalvevektene reduseres tar det lenger tid før kua oppnår denne vekta, fortsetter Bergø.

– De reduserte slaktevektene får dermed store konsekvenser blant annet for elgstammens samlede kalveproduksjon, poengterer han.

Oversikt over felte elg i kommuner i Buskerud 2024-2025 (Statistisk sentralbyrå)

Det ble felt elg i alle Buskeruds 18 kommuner i 2024-2025. Flest ble felt i Ringerike (263), Nore og Uvdal (150), Sigdal (137), Nesbyen (132) og Kongsberg (131). Illustrasjon: Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Mattilgang

Norge hadde verdens tetteste elgstamme på 90-tallet. Det var stor konkurranse om maten ute i skogen, og da man så at vektene begynte å synke antok man at manglende mattilgang var hovedårsaken. 

– Utover 2000-tallet har man senket elgstammen kraftig, men selv i områder med mye elgmat tilgjengelig fortsetter vektene å synke, sier Bergø.

– Man er fortsatt svært oppmerksom på at elgen må forvaltes slik at den har nok mat, men man har i den senere tid også undersøkt om det kan være andre forhold som påvirker elgen negativt.

Temperatur

Elgen er et kaldværsdyr, og for å holde kroppstemperaturen nede må elgen øke energiforbruket allerede ved +14 grader. 

– Når temperaturen passerer 20 grader står elgen helst og peser når den burde ha beitet. Faktisk er det funnet en direkte sammenheng mellom sommertemperatur og kalvevekter: Jo flere dager med temperaturer over 20 grader, jo mindre veier elgkalvene om høsten, poengterer han.

Også i milde vintre må elgen bruke energi på å holde kroppstemperaturen nede.

Sommer- og vinterpelsen synes ganske enkelt å være for tykk for dagens temperaturer, og elgen må bruke langt mer energi enn tidligere på å regulere kroppstemperaturen.

Store mengder parasitter

En undersøkelse har vist at 93% av alle selvdøde elgkalver rundt Oslofjorden er infisert med den flåttbårne anaplasma-bakterien. Pixabay

– I lavereliggende områder med høye temperaturer finner vi dessuten store mengder parasitter som flått og hjortelusflue. Ved siden av å skape irritasjon, sprer de også sykdommer og bakterier. 

En undersøkelse har vist at 93% av alle selvdøde elgkalver rundt Oslofjorden er infisert med den flåttbårne anaplasma-bakterien. Denne bakterien reduserer immunforsvaret og gjør at infiserte dyr lettere pådrar seg andre infeksjoner.

– Vi vet at de varmekjære artene rådyr og hjort blir lite påvirket av denne bakterien, men at kaldværsarten reinsdyr blir skikkelig dårlig hvis den blir infisert. Hvilken effekt bakterien har på elgen veit vi foreløpig lite om, fortsetter rådgiveren.

Tidlig vår

Noe man også har blitt oppmerksom på den senere tid, er mulige konsekvenser av tidlig vår. Man vet at de grønne plantene om våren har mest tilgjengelig næring de første ukene. Utover sommeren blir plantene tråere og proteininnholdet synker.

– Kalvene fødes på omtrent samme tidspunkt i dag som de gjorde på bestefars tid, men våren kommer stadig tidligere. Spørsmålet nå er om elgen i mange områder fødes for seint til at elgkua, som skal produsere melk til kalven, klarer å utnytte plantene når de er på sitt mest næringsrike. Dette kan bidra til kalvenes dårlige vektutvikling.

Har jegerseleksjon effekt?

– Mens en bonde tradisjonelt har brukt de små dyrene til mat og avlet på de store, har vi fra gammelt av hentet de største elgene ut fra skogen fordi disse gav mest kjøtt og penest trofé. 

– Det har vært spekulert i om denne jegerseleksjonen, altså at man henter ut de største dyrene og dermed avler på de mindre, kan forklare noe av vektnedgangen. Slik er det neppe. Elgene er forvaltet likt i hele landet mens vektene går mest ned jo lenger sør og jo nærmere havoverflaten du kommer. Hvis jegerseleksjon har hatt en effekt må den i såfall være liten.

– Nøyaktig hva som er årsaken til de reduserte vektene på elg vet vi altså ikke. Matmangel var lenge rådende hypotese, men de senere år har man også blitt oppmerksom på klimatiske faktorer. Sistnevnte får lokal forvaltning gjort fint lite med. 

Målet for elgforvaltningen er i dag å sikre at elgstammen står best mulig rustet for å takle de klimatiske endringene vi ser kommer. 

– Med faglig bistand fra fylkeskommunen forsøker kommunene, som forvalter elgen lokalt, å sikre tilstrekkelig mattilgang og at elgene oppnår en vekt som tillater dem å bære frem kalver. Pågående forskning vil forhåpentligvis kaste ytterligere lys over de problemer elgen står overfor, avslutter Håkon Bergø.