Morten Goodwin viste hvordan KI kan berike kunst- og kulturfeltet, og hvordan man man møte denne nye tiden. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Torsdag formiddag åpnet Kulturkonferansen 2026- Kunstnerisk intelligens - i Drammen. 

Konferansen samler over 130 deltakere fra kultur og samfunnsliv til to dager med inspirasjon og diskusjon.

Her kan du lese programmet for konferansen 29. - 30. januar

På programmet står foredrag, panelsamtaler og kunstneriske innslag som belyser alt fra KI i scenekunst og film, til hvordan tomme bygg kan transformeres til kulturarenaer og hvordan kulturfeltet skal nå fremtidens publikum.

Les også: Kunstig intelligens ryster kulturlivet – Buskerud samler bransjen til krafttak

Konferansen er en tverrfaglig møteplass for dem som jobber med – eller er nysgjerrige på – hvordan kunstig intelligens utfordrer og beriker kultursektoren. 

– Vi har et spesielt ansvar fordi vi lager program for Den kulturelle skolesekken. Vi er veldig opptatt av det, vi er skeptisk, vi er nysgjerrig, sier teatersjef Nora Evensen fra Brageteatret.

– Nå har vi en forestilling som tar for seg en tenkt situasjon i framtida der helsearbeidere er erstattet av roboter. Hvilke etiske konsekvenser får det. Den spiller vi for ungdom og den har satt i gang mange spennende diskusjoner, fortsetter hun.

Tre i sofaen: Teatersjef Nora Evensen fra Brageteatret, Lars-Andreas Kristiansen fra Vestfossen Kunstlaboratorium og Kristin Bastiansen Sommer fra Buskerud Musikkkråd. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Skal være åpne og ikke redd for teknologien

Lars-Andreas Kristiansen fra Vestfossen Kunstlaboratorium deltar på konferansen og sier de er opptatt av digitalisering av kunst.

– Det er interessant det professor Goodwin sa her i dag, at vi skal være åpne og ikke redd for teknologien, sier han.

– Vi ser på hvordan vi kan bruke det som et verktøy, og ikke minst lære. Vi som kunstinstitusjon må være rigga og forberedt å vite nok om det når transformasjonen kommer, fortsetter han.

– Når det gjelder musikkfeltet så er det mange diskusjoner som går. Det er mange kjekke verktøy for å skape musikk, sier Kristin Bastiansen Sommer fra Buskerud Musikkråd. 

Bastiansen Sommer poengterer at det er mange diskusjoner når det gjelder opphav og rettigheter. 

– Det som er skummelt er jo hvor kommer det fra, du vet jo ikke hvor KI henter det fra. Kommer det noen gang til å bli regulert? spør hun.

– Det handler om hvordan vi skal gå inn i framtida med KI som er overalt, sier Kadafi Zaman. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

– Det er bra at man setter dette på dagsorden. Som journalist er mitt inntrykk når det gjelder kunstig intelligens at det er veldig fokus på forsvar, sikkerhet, beredskap og helsevesen - der er man frampå, sier konferansier og journalist i TV2, Kadafi Zaman.

– Men, for kunst- og kultursektoren, så føler jeg at deler av den, der er ikke kunstig intelligens så utbredt, tror Zaman.

– Jeg bruker ikke KI i jobbsammenheng. Det handler kanskje om at jeg og vi ikke vet så mye om det. Det at man har en slik konferanse der man diskuterer dette er veldig bra, fortsetter han.

Det handler om hvordan vi skal gå inn i framtida med KI som er overalt.

– Jeg føler at jeg bare i løpet av noen timer i dag har lært mye nytt og kanskje endret oppfatning litt, sier han.

– Helt sentralt at de bruker teknologien

Professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin, viste i sitt foredrag hvordan KI kan berike kunst- og kulturfeltet, og hvordan man man møte denne nye tiden.

– Det er helt sentralt at kunstnere og de som er i kultursektoren bruker teknologien, hvis man ikke gjør det så blir man akterutseilt, sier Goodwin.

– Om man bruker teknologien kan man selv være i kontroll. Man kan styre - ikke la seg bli kontrollert av teknologien, sier han.

– Er kulturfeltet i førersetet?

– Kulturfeltet er helt åpenbart i fare-setet for det kunstig intelligens tilsynelatende klarer å lage kunst og kultur veldig, veldig godt. Hvis vi ikke bestemmer å ta kontroll, så er det noen andre som gjør det, sier han.

– Tror du kulturfeltet i dag skjønner det?

– Jeg tror veldig mange i kulturfeltet ikke skjønner det. Jeg tror det er en skepsis til teknologien. Dette er noe vi ikke skal berører, da er det som trykkeri-ansatte som ikke vil gå over til datamaskiner, man blir akterutseil, mener Gooodwin.

Panelsamtale i sofaen under konferansens første dag. Fra venstre Nora Dyrvik, Gunnar Grindaker, Marit Sehl, NIna G. Toft og Reni K. Odden. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Kulturkonferansen 2026 ble åpnet av de to politikerne Christina Højer Mørkve (H) og Lavrans Kierulf (Frp).

– Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør står sterkt – og kulturfeltet er en sentral del av dette arbeidet, sier Christina Højer Mørkve (H) som er nestleder i hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i fylkeskommunen.

– Kulturarenaer er blant de virkelig viktige demokratiske møteplassene vi har – både fysiske og digitale, fortsetter hun.

Når vi skaper rom for dialog, debatt, kunstneriske uttrykk og felles opplevelser, styrker vi fellesskapet vårt. 

– Utviklingen innen kunstig intelligens skjer i et enormt tempo som ingen tidligere teknologiske skifter kan måle seg med. KI påvirker kreative næringer som film, musikk, design, spill og litteratur – både som et nytt verktøy og som en utfordrer av etablerte prosesser, sier fylkesvaraordfører Lavrans Kierulf (Frp).

– Kulturfeltet står i et veiskille, og det krever kompetanse, samarbeid og trygghet for å navigere i denne utviklingen, avslutter Lavrans Kierulf.

Fylkesvaraordfører Lavrans Kierulf (Frp) og nestleder i hovedutvalget for kultur, Christina Højer Mørkve åpnet konferansen torsdag formiddag. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune