Hvordan skal hele Norge forsvares?

Kronikk av Jon Askeland (Sp), fylkesordfører Vestland 
Ole Ueland (H), fylkesordfører Rogaland
Arne Thomassen (H) fylkesordfører Agder 
Sven Tore Løkslid (Ap), fylkesordfører Telemark
Anne Strømøy (H), fylkesordfører Vestfold
Tore Opdal Hansen (H), fylkesordfører Buskerud
Anette Solli (H), fylkesrådsleder Akershus
Thomas Breen (Ap), fylkesordfører Innlandet
Sindre Martinsen-Evje (Ap), fylkesordfører Østfold

Vi som står bak denne kronikken representerer nærmere 3,6 millioner innbyggere i Norge. Kall gjerne teksten en bekymringsmelding. For Regjeringens oppdaterte forslag til langtidsplan for forsvarssektoren er svært dårlig nytt for land- og luftforsvaret av Sør-Norge. Forsvaret styrkes med 115 milliarder kroner frem til 2036. Men selv etter at tiltakene i planene er gjennomført, vil Norges største byer stå uten tilstrekkelig luftvern mot kraftige ballistiske raketter.  Dette er raketter som brukes daglig i krigføring i både Midtøsten og Ukraina. Også på bakkenivå forskyves kritiske satsinger i vår mest folkerike landsdel.

All militær evne er helt avhengig av forsyninger og støtte for å fungere over tid. For Norges del betyr det at det må være solid infrastruktur og tilstrekkelig med ressurser langs hele logistikk-aksen sør-nord. Dette vil igjen muliggjøre kampkraft i aksen øst–vest, som handler om forholdet mellom NATO-landene i vest og Russland i øst.
Stortinget ga i 2024 et svært tydelig signal da de innstilte på anskaffelsen av ytterligere ett langtrekkende luftvern for å legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden. Nå foreslår Regjeringen at denne anskaffelsen utsettes, og det gjør oss som nasjon sårbar.

Vi har i dag luftvern med middels rekkevidde ved flybasene på Ørland og Evenes, samt Hærens luftvern i Indre Troms. Utenfor disse tre områdene finnes det i praksis ingen luftverndekning. Helt sentrale samfunnsinstitusjoner og kritisk infrastruktur i våre mest folkerike områder har liten eller ingen beskyttelse. Oslo - hovedstaden vår med Kongehuset, Stortinget, Regjeringen og Norges Høyesterett - er uten luftvern mot kraftige raketter – og kommer heller ikke til å få det på en stund. Enda mer kritisk er situasjonen for luftvern av Bergen, som heller ikke lå inne i de nå utsatte anskaffelsesplanene. 

Vi er glade for at leder Petter Frølich i Stortingets utenriks- og forsvarskomité er svært klar på at vedtaket fra 2024 må følges opp. Tilbakemeldingen fra fagmiljøer, organisasjoner og industri under høringen om langtidsplanen i samme komité i april i år etterlot heller liten tvil: Mangelen på langtrekkende luftvern rammer beskyttelsen av byer og kritisk infrastruktur der flest mennesker og nasjonale funksjoner er samlet. Tidligere brigader for Luftforsvaret, Øyvind K. Strandman kaller utsettelsen for russisk rulett i norsk luftrom. Tidligere luftforsvarssjef Rolf Folland mener regjeringen må være klar over risikoen. Han får støtte av forsker Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen som påpeker at det er kritisk å komme i gang. Alle viser til erfaringene fra Ukraina hvor russiske ballistiske missiler har påført landet store ødeleggelser. Både boligområder, infrastruktur, helseinstitusjoner, energiforsyning og sivilbefolkning har vært mål. Det er denne type raketter langtrekkende luftvern kan bidra til å stoppe, men som vi i dag altså ikke har i den mest folkerike delen av landet vårt.

Legg så til at anskaffelsen av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene foreslås utsatt til 2032, så forsterkes bildet av at norsk luftkapasitet i Sør-Norge er betydelig svekket i uoverskuelig framtid. En tilbakemelding fra industrien er at prisene på relevant forsvarsmateriell trolig vil fortsette å stige i årene som kommer. All erfaring tilsier at det igjen gir fare for ytterligere utsettelser.  
Heller ikke på bakkenivå styrkes landsdelen vår. Opprettelsen av Brigade Sør, som skal bidra med sikring av sentrale nasjonale funksjoner i hovedstadsområdet og sikring av allierte mottaksområder, er utsatt til ferdigstillelse i 2036. I tillegg reduseres aktivitet og trening i Heimevernet. Tidligere sjef i Heimevernet Tor Rune Raabye kaller dette en direkte reduksjon i operativ evne, og minner oss på at Heimevernet ikke er en reserve i fredstid, men den eneste landsdekkende, umiddelbart tilgjengelige militære kapasiteten Norge har. 

Summen av disse enkelttiltakene tegner et svært urovekkende bilde: Tross et historisk forsvarsløft, mangler det satsinger, bevilgninger og tydelige tidsplaner i forsvaret av Sør-Norge. 
Oppbyggingen av Sjøforsvaret og en raskere forsterkning av Forsvaret i Finnmark har fått prioritet i den nye planen.  Vi støtter disse prioriteringene, og at det må prioriteres hardt. Noen prosjekter, i en allerede underfinansiert langtidsplan, må nedskaleres og forskyves. Men det kan ikke være sånn at alle «gjenværende» penger havner i nord, blant annet til store ekstrabevilgninger til påbegynte prosjekter. Det taper nasjonen som helhet på, Nord-Norge inkludert. 
Det er summen av kapasitetene som avgjør forsvarsevnen. I Totalforsvarsåret 2026 fremheves viktigheten av at enkeltindivider, lokalsamfunn og fylker bidrar i beredskapsarbeidet. Men vi må samtidig kunne forvente statlig beskyttelse, tempo og tilstedeværelse i hele landet - også i Sør-Norge.