– Samhandling med de andre nødetatene er helt avgjørende for å kunne lykkes på et ulykkessted, sier ambulansearbeider Linda Fuglesang Tveito, brannsjef i Hallingdal John Bjella og innsatsleder i politiet, Helene Sandquist. Privat / Buskerud fylkeskommune

I fjor omkom 10 personer i trafikkulykker i Buskerud. Åtte menn, en ung jente og en kvinne.

Søndag 14. januar minnes de omkomne med fakkeltog på Bragernes i Drammen i forbindelse med Trafikkofrenes dag i Buskerud. Her deltar representanter for nødetatene sammen med pårørende for å minnes dem som mistet livet i trafikken.

Nødetatene er livredderne som rykker ut på utallige oppdrag til alle døgnets tider.

De er først fremme på ulykkesstedet, men selv om de er godt forberedt på hva som kan møte dem - så er det mange ulykker som setter spor.

Sterke inntrykk

– Ulykker hvor det er barn involvert er det verste. Ulykker hvor folk sitter fastklemt og har vondt, hvor vi er helt avhengig av andre nødetater for å kunne hjelpe dem setter også spor, sier Helene Sandquist (44), innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt som har jobbet 15 år i politiet. 

Det er store sjanser for å møte noen man kjenner når man rykker ut på jobb.

Ambulansearbeider Linda Fuglesang Tveito (41) har jobbet 20 år i yrket og er stasjonert ved Ål ambulansestasjon som dekker hele Hallingdal. Hun kjenner igjen opplevelsen fra politikollegaen. Det er ulykker man ikke glemmer.

– Vi hadde en stor ulykke på Ringerike med mange ungdommer for noen år siden, den gjorde sterkt inntrykk. Det var fire ungdommer. To av dem døde, en var hardt skadd og en lettere skadd. Jeg trodde også det var broren min som var i ulykken, og det tok lang tid før det ble avkreftet, sier Fuglesang Tveito.

– Det var også veldig mange foreldre og ungdommer som samlet seg på skadestedet og på sykehuset, det gjorde stekt inntrykk, fortsetter hun.

Det aller mest krevende er når barn er involvert i ulykker.

Viktig å være godt forberedt

Illustrasjonsfoto: Øvelse for redningsmannskapene i Buskerud, høsten 2023. Vestre Viken

Brannsjef i Hallingdal, John Bjella (53),  har lang erfaring fra yrket. Han sier de bruker tiden fra alarmen går til de er fremme på ulykkesstedet til samhandling med de andre etatene.

– Det er en viktig fase for å forberede seg til hva jeg møter på ulykkesstedet og prioritering av oppgavene når jeg kommer frem, sier brannsjefen.

– Første nødetat på stedet opplyser ofte oss andre som er på vei via samband. I en felles talegruppe opplyses det om hvor mange biler som er involvert, skadde, om noen er fastklemt eller ikke og hvordan trafikkbildet er, fortsetter Sandquist i politiet.

– Det å komme til et ulykkessted er avhengig av flere faktorer. Tid, sted, vær og føreforhold og generell trafikk er ofte avgjørende, legger Helene Sandquist til.

– Det er utfordrende å hele tiden holde full fokus på oppgavene samtidig som inntrykk fra en hendelse påvirker meg. Men, det aller mest krevende er når barn er involvert i ulykker, sier brannsjefen.

Den viktigste prioriteringen er å redde liv, ta vare på de skadde og sørge for at alle blir ivaretatt. 

– Hva er det mest utfordrende når dere jobber på et ulykkessted?

– Hvis det er barn og familier, så er det lett å kjenne seg igjen. Vi har egne barn og det trykker på våre følelser også, det er utfordrende, sier ambulansearbeider Fuglesang Tveito.

– Så er det den tekniske delen hvis det er mange skadde og man ikke har nok ressurser, samt vær og vind. Spesielt om vinteren når det er kaldt så er det viktig å få skadde vekk fra ulykkesstedet, sier hun.

– Det er også en utfordring at folk filmer og legger ut i sosiale medier før vi har fått varslet pårørende. Det er ikke heldig for de involverte, sier Sandquist i politiet.

– Gode kollegaer er veldig viktig

De tre representantene fra nødetatene i Buskerud poengterer alle sammen viktigheten av å ha noen å snakke med etter alvorlige hendelser.

– Det er helt avgjørende. Vi trenger å snakke med noen som skjønner hvordan det kan være på et skadested, med lukt, lyder og kaos. Det kan være vanskelig for andre å forstå, og da er det viktig å snakke med noen som har opplevde slike hendelser, sier Fuglesang Tveito.

– Å dele det som er krevende tydeliggjør at vi ikke står alene med det. Bare det å vite at det alltid er kollegaer som en kan snakke med som har opplevd det samme betyr veldig mye, poengterer brannsjef Bjella.

– Gode kollegaer er veldig viktig. Vi har opplevd og stått i vanskelige oppdrag eller ulykker, som gjør at vi trenger å prate sammen etterpå. Vi har alle forskjellig livserfaring med oss, og reagerer ulikt på hva som møter oss, sier Sandquist.

Jeg opplever samarbeidet som veldig bra, og for meg noe av det viktigste vi gjør for å kunne utgjøre en forskjell. Godfølelsen av å redde liv kan ikke beskrives med ord. 

De usynlige heltene

– Jeg er svært takknemlig for at vi har livreddere som rykker ut til alle døgnets tider, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen. Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

– Nødetatene som rykker ut til trafikkulykker spiller en avgjørende rolle i å redde liv. Det kan stå om minutter. De er raskt på ulykkesstedet og jeg er imponert over hvor profesjonelle de er, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H) i Buskerud fylkeskommune.

– Deres innsats bidrar til å begrense skader og redde liv. De samarbeider godt og sikrer at skadde får rask hjelp. Den jobben er uvurderlig. Jeg er svært takknemlig for at vi har livreddere som rykker ut til alle døgnets tider, sier Opdal Hansen.

Fylkesordføreren skal holde tale under søndagens minnemarkering for trafikkofrene i Bragernes kirke i Drammen.

Det er Buskerud fylkeskommune i samarbeid med kirken, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, politiet, ambulansene, brannvesenet, Drammen kommune, NAF og Røde Kors som står bak markeringen.

Tenner lys for de omkomne

– Markeringen på søndag er for å minnes de omkomne, vise medfølelse med de pårørende og skadde. Vi tenner lys for de omkomne og hvert lys vi tenner symboliserer et tapt liv - Ett lys er et lys for mye,  sier Opdal Hansen.

– I trafikken skades og omkommer det mange mennesker, men det skjer ikke samtidig og får i motsetning til andre ulykker/katastrofer, liten oppmerksomhet. Dette fører til at folk i for liten grad er klar over hvor mange som blir berørt av trafikkulykkene, sier regionleder i Trygg Trafikk Buskerud, Nina Gjervik. 

En enkelt trafikkulykke rammer også familier, venner, kolleger og lokalsamfunnet. Derfor er denne markeringen viktig.

– Ledestjernen for alt trafikksikkerhetsarbeid er Nullvisjonen. Det er visjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken. Med Nullvisjonen må vi ta alle virkemidler i bruk, både fysiske, holdningsskapende og regulatoriske, og vi må samarbeide tett på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer, avslutter fylkesordføreren.