Trine Sirnes / Buskerud fylkeskommune

Både barn, ungdom og voksne henvender seg til ombudet for de tre fylkene. Av fjorårets 572 henvendelser gjaldt rundt 150 av disse barn og ungdom bosatt i Buskerud. 40 % av alle henvendelsene gjelder ungdom i videregående opplæring.

Blant problemene som peker seg ut, er særlig mobbing og utenforskap, ofte i komplekse saker som også involverer fritid og sosiale medier. 

Det meldes også om utfordringer knyttet til fraværsregler i videregående skole, vurdering, medvirkning i egen skolehverdag og overgangen fra skole til læreplass. 

Flere opplever utrygghet 

– I henvendelser og oppdrag ser vi at flere barn og ungdom beskriver utrygghet eller relasjonelle brudd, at de foresatte oftere står alene i vanskelige valg, og at ansatte møter situasjoner som både er mer komplekse og mer tidkrevende enn før, sier Bodil Houg, leder for ombudet. 

På digitale arenaer forsterkes utfordringene ytterligere gjennom press, misforståelser og risiko for mobbing. 

– Et tydelig trekk i tiden er at en del av de fellesskapene som tidligere løftet barn og unge, nå utfordres. Barn utvikler seg i relasjoner og i møte med voksne som ser dem. Når strukturer fragmenteres og «vi-følelsen» svekkes, øker også sårbarheten. 

– Når barn havner i krevende situasjoner, når elever faller utenfor eller når lærlinger og lærekandidater mangler støtte inn i arbeidslivet, blir omgivelsene rundt dem avgjørende, sier Houg.

Bodil Houg leder syv ansatte i Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold. TRY / Buskerud fylkeskommune

Ikke alle blir hørt

Ombudets hovedbudskap er tydelig: 

– Barn og unge skal ikke lykkes på tross av systemet, men på grunn av det. Det må bygges strukturer og fellesskap som gir trygghet, forutsigbarhet og støtte i hele oppvekstløpet, sier Bodil Houg. 

For ungdom mellom 16 og 19 år peker overgangen fra videregående opplæring til læreplass peker seg ut som et kritisk punkt. Manglende samarbeid og for lite støtte kan føre til at ungdom faller utenfor her.  

I ombudets årsrapport for 2025 trekkes det også frem at mange unge opplever å ikke bli tilstrekkelig hørt i saker som angår deres egen skolehverdag. Det er også store variasjoner mellom skolene i hvordan elevdemokratiet fungerer. 

Et annet viktig tema er avgangsfeiring. Dagens feiringsformer kan bidra til utenforskap, men fylkestinget har vedtatt en ny strategi for en tryggere, mer inkluderende og helsefremmende avgangsmarkering i tråd med nasjonale retningslinjer. 

Det pågår også et bredt nasjonalt arbeid – i tett dialog med ungdom – for å utvikle mer inkluderende løsninger som samler hele klasser og kull. 

– Det er fellesskapet som gjør forskjellen

– Barn og unge har rett til et trygt og godt miljø – men de har også et ansvar for å bidra. Når dette ansvaret blir uklart, mister vi noe av fundamentet som gjør inkluderende fellesskap mulig, sier Bodil Houg. 

Hun er glad for at ombudet gjennom sitt arbeid også ser positive utviklingstrekk. De opplever blant annet stort engasjement blant ungdom, der mange elever ønsker å bidra til bedre skolemiljø og mer inkluderende fellesskap.

– Vi møter skoler som prioriterer relasjoner, der foresatte og skoler sammen bidrar til sterke fellesskap, lærebedrifter som tar et tydelig ansvar for unge i overgang til arbeidslivet, og ungdommer som selv setter ord på hva som styrker fellesskapet. 

Hun er klar på felleskapets betydning for å løse de utfordringene vi ser: 

– Det er i fellesskap vi formes, og i fellesskap vi lykkes. Når barn og unge står i små eller store utfordringer, er det fellesskapet rundt dem som til slutt gjør forskjellen, sier Houg.

Les mer om funnene:

Les mer i årsrapporten til Ombudet for barn og ungdom i Akerhus, Buskerud og Østfold.