Illustrasjonsbilde. Pixabay

Buskerud fylkeskommune har det regionale ansvaret for forvaltning av det høstbare viltet.

I sist møte vedtok politikerne i hovedutvalget for næring og innovasjon å bevilge 413.000 kroner til vilttiltak. Politikerne vedtok også å opprette et fylkeskommunalt viltfond.

Prosjektene som er vedtatt er svært interessante for fylkeskommunens videre arbeid for bedre vilthelse.

De bidrar til kunnskapsbasert forvaltning og støtter oppunder arbeidet mot viltulykker.

Fordeling av tilskudd til vilttiltak

• Høgskolen i Innlandet til prosjektet «ElgMark», kr. 25.000,- 
• Høgskolen i Innlandet til prosjektet «Hvorfor er elgkalvene mindre enn før?», kr. 100.000,- 
• Vetrinærinstituttet til prosjektet «Elgkalven TRAMPE 1: Undersøkelser av syk/død kalv»,  kr. 56.400,-
• Skogkurs til prosjektet «Nettkurs i elg- og hjorteforvaltning», kr. 50.000,
• Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning NINA til prosjektet «Elgens beiteøkologi og kondisjon i Norge», kr. 100.000,- 
• Universitetet i Sørøst Norge til prosjektet «Økologi og forvaltning av rådyr i urbane strøk», kr. 82.000,- 

Status elg, hjort og rådyr i Buskerud

Buskerud fylkeskommune

Viltbestandene i Buskerud har varierende bestandstettheter, og de ulike artene er ulikt 
fordelt i fylket.

Elg: Undersøkelser har vist at minimumsvekten for at en elgku skal komme i brunst og bære frem en kalv er 140 kg slaktevekt. Det er også vist at kyrne må oppnå en relativt høy vekt for å produsere tvillingkalver (blant kyr med snittvekt på 190 kg produserer 50% tvillingkalver).

Synkende gjennomsnittsvekter betyr følgelig at elgkyrne stadig blir eldre før de oppnår minimumsvekta som kreves for å produsere kalv, og at andelen kyr som oppnår en vekt hvor de kan produsere tvillinger går ned.

En bestand med lave vekter produserer følgelig færre kalver enn en bestand med høyere snittvekter.

Jaktåret 2022-20232 ble 98 elger drept i biltrafikken i Buskerud.

Rådyr: De siste årene har rådyrstammen økt, og i 2022 ble det i Buskerud innrapportert 1.222 felte rådyr (mot 757 ti år tidligere).

Rådyrene skiller seg fra øvrige hjorteviltarter gjennom å trives tett inntil folk, og det 
oppstår konflikter med bl.a. hageeiere og trafikanter.

Dagens regelverk legger opp til forvaltning gjennom jakt, hvilket vanskelig lar seg gjennomføre i urbane områder.

Det er i dag lite kunnskap om livsløpet til rådyr i tettbygd strøk, herunder om de til visse 
deler av året eller livsløpet oppholder seg på andre arealer hvor de potensielt kan 
beskattes. Det kan uansett konstateres at man nå ser økende rådyrstammer også i 
områder hvor dette ikke er ønskelig.

Av alt hjortevilt som drepes i trafikken i Buskerud, utgjør rådyrene >80%. Jaktåret 2022-2023 utgjorde dette 527 rådyr.

Hjort: Selv om hjorten tradisjonelt har hørt til på Vestlandet, gjør den seg nå stadig mer gjeldende også i vår landsdel.

Det er nå åpnet for hjortejakt i alle kommuner i Buskerud, og fellingstallene er jevnt stigende: De siste ti årene har fellingstallet i fylket økt fra ca 120 dyr (2013) til ca 550 dyr (2022).

Hjorten er i en etableringsfase på Østlandet, og den lave bestandstettheten (og dertil lave konkurransen om blant annet maten) gjør at hjorten på denne siden av vannskillet er vesentlig større og tyngre enn hjorten på Vestlandet.

Hjortekalvene felt i Buskerud siste tiårsperiode har eksempelvis veid om lag 23% mer enn kalvene felt i Vestland fylke i samme periode.

Antallet påkjørsler har økt i takt med bestanden, men ligger foreløpig på et relativt lavt nivå. Hjorten utgjør 3% av det trafikkdrepte hjorteviltet i fylket, og de siste tre jaktårene er tallene hhv. 15, 17 og 19 trafikkdrepte hjort. 

Buskerud fylkeskommune