Bygningen ble oppført på dugnad av Østre Krødsherad Skog- og Landarbeiderforbund og Ørgenvika Arbeiderforening i 1938. Buskerud fylkeskommune

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 (kulturminneloven) § 15 varsler Buskerud fylkeskommune oppstart av fredningssak av Folkets hus i Krødsherad kommune.

– Begrunnelse for fredningen er å bevare det eneste kjente forsamlingslokalet som er knyttet til skogsarbeidernes kultur i Buskerud, forklarer Bente Bjerknes, fylkesdirektør for kultur, næring og klima.

Bygningen ble oppført på dugnad av Østre Krødsherad Skog- og Landarbeiderforbund og Ørgenvika Arbeiderforening i 1938. 

– Den nasjonale Fredningsstrategien for kulturmiljøforvaltningen 2024-2030 legger særlig vekt på å sikre arbeidernes kulturminner for ettertiden da disse er dårlig representert, fortsetter Bjerknes.

Svært viktig for fylkets historie

Bjerknes mener Folkets hus er en svært god representant for den type fellesskapsbygninger som ble så viktige i første halvdel av 1900-tallet som et møtested for å bygge demokratiet.

– Bygningens kulturhistoriske verdi er knyttet til skogen og dens betydning for Krødsherad og Buskerud, der trelasthandelen og papirindustrien har vært svært viktig for fylkets historie og utvikling, deriblant framveksten av Drammen og Hønefoss, sier hun.

– Tømmer har hatt en historisk svært viktig betydning for både Krødsherad kommune og Buskerud fylke, og representerer et økonomisk tyngdepunkt og et historisk og kulturelt bakteppe for dette området, sier Bjerknes i fylkeskommunen.

Fylkesdirektør for Kultur, næring og klima, Bente Bjerknes. Morten Brakestad

Et kulturminne av nasjonal verdi

Buskerud fylkeskommune vurderer Folkets hus i Krødsherad som et kulturminne av nasjonal verdi på bakgrunn av bygningens autentisitet, representativitet, sjeldenhet, arkitektoniske og kulturhistoriske verdi. 

Det er gjort svært få endringer siden bygningen ble oppført i 1938, både eksteriør- og interiørmessig, og den fremstår i stor grad original. 

Frist for innspill er 1. juni 2025

Fylkeskommunen vil i løpet av høringsperioden ta initiativ til møte med eier og kommune, og eventuelt andre interessenter, for å få innspill i saken.

Etter høringsfristens utløp vil det endelige fredningsforslaget bli utarbeidet i samarbeid med berørte parter.  

Forslaget vil deretter bli sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Fredningsforslaget vil bli behandlet i kommunestyret og deretter i fylkesutvalget før det oversendes Riksantikvaren for endelig behandling.