Kullgroper

Kullgroper er blant de mest funnrike kulturminnekategoriene i utmark. Kullgropa består av en rund eller rektangulær nedgravning, med tydelig voll rundt. Ofte kan de være lett å forveksle med fangstgroper, men fangstgropene er som regel dypere. Diameteren på kullgroper er stort sett 2-3 meter, men kan bli opp mot 10 meter. Dybden overstiger sjelden over 1 meter. Ofte kan man i profilen se rester etter kullproduksjonen. Kullgroper fungerte ved at man stablet ved i gropa, hovedsakelig furu og bjørk. Etterpå ble veden dekket av torv og jord. Ved å varme opp veden til ca. 270°C ble det igjen forkullede vedrester som kunne brukes til jernutvinning og smiing.

Kullmiler

Kullmiler skiller seg ut fra kullgropene ved at de ikke er gravd ned, men ligger ovenpå bakken. Man skiller mellom liggemiler og reismiler – alt etter måten man har stablet veden på. Liggemilene er eldst. I dag synes kullmiler som svake, runde forhøyninger i terrenget. De kan ligne litt på gravhauger, men med store mengder kull rett under torva. Ofte er det gravd groper i milens ytterkant. Kullmilene kan være opp mot 15- 20 meter i diameter. Den store andelen av kullmiler fra 1600-tallet må ses i relasjon til økt behov for kull til bergverksdriften i Sør-Norge som var i sterk vekst på denne tiden.