Figuren viser befolkningsvekst i regionene i Buskerud de siste 10 årene, figuren i midten viser utvikling i antall arbeidsplasser i Drammensregionen og den siste figuren viser antall innbyggere/kostnader i ulike aldersgrupper i Buskerud.
Telemarksforskning / Buskerud fylkeskommune
Hvorfor vokser noen steder mens andre krymper? Hvordan har næringsutviklingen variert mellom ulike steder? Hvilken utvikling kan vi forvente framover?
Telemarksforskning har på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune utarbeidet regionale analyser for Buskerud.
De regionale analysene beskriver og analyserer utviklingen med hensyn til viktige utviklingstrekk:
- arbeidsplasser og sysselsetting
- befolkning og demografi
- næringsutvikling og attraktivitet.
Verktøy: Her kan du lage egne regionale analyser
Befolkningsvekst
Kartet viser variasjoner i befolkningsvekst i kommunene i Buskerud.
Telemarksforskning / Buskerud fylkeskommune
Hemsedal har hatt den største befolkningsveksten av kommunene i Buskerud i den siste tiårsperioden. Hemsedal har hatt en vekst i folketallet på hele 16,2 prosent i denne perioden.
Øvre Eiker, Lier, Kongsberg, Modum og Drammen har også hatt sterk vekst i folketallet.
I 2023 var det Gol, Ål og Rollag som fikk høyest befolkningsvekst. Ukrainske flyktninger sto for mesteparten av veksten i disse kommunene.
- Hemsedal: 16,2 %
- Øvre Eiker: 16,0 %
- Lier 13,1 %
- Kongsberg: 9,2 %
- Drammen: 8,2 %
– Det blir sannsynligvis vekst i folketallet i Buskerud de neste årene. Buskeruds egen attraktivitet for bosetting og næringsliv vil avgjøre hvor stor denne veksten blir, sier seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforskning.
Vareide var nylig i fylkestingssalen og holdt en orientering for fylkespolitikerne.
– Det er imidlertid forskjeller innad i fylket når det gjelder betingelsene for å få vekst i folketallet. Deler av fylket har en svært sentral beliggenhet og vil helt sikkert få vekst. Blant de kommunene som har lavest sentralitet vil de fleste antakelig få synkende folketall, fortsetter han.
Knut Vareide i samtale med leder av hovedutvalget for næring og innovasjon, Roger Larsen (INP).
Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune
Arbeidsplassutvikling
– Arbeidsplassveksten i Buskerud har vært lavere enn i resten av landet, både i offentlig sektor og i næringslivet. Lav vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet kan tilskrives at bransjesammensetningen har vært litt ugunstig for veksten i denne perioden, forklarer Vareide.
Vareide sier bransjesammensetningen tatt i betraktning, så har arbeidsplassveksten i næringslivet i Buskerud vært omtrent som forventet de siste ti årene.
Buskerud må ha en positiv attraktivitet for å få vekst i antall arbeidsplasser.
– Produktiviteten i næringslivet, det vil si verdiskaping per ansatt, er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Det skyldes også bransjesammensetningen.
– I 2022 ble det ikke vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud, til tross for at det var sterk vekst ellers i landet. Høy vekst i antall offentlige ansatte gjorde at det likevel ble arbeidsplassvekst dette året, sier han.
Vekst i arbeidsplasser kommuner illustrasjon
Telemarksforskning
I Buskerud har kommuner som Flå, Rollag, Lier og Hole vært svært attraktive kommuner for næringsliv i de ti siste årene.
Disse kommunene har hatt en arbeidsplassvekst i næringslivet på som er over ti prosent høyere enn forventet.
Drammen og Kongsberg har hatt lavere vekst enn forventet i denne perioden. Siden det er kommuner med et stort næringsliv, har det trukket ned næringsattraktiviteten for Buskerud.
Utvikling i folketall etter alder
Antall barn fra 0-15 år vil synke i alle scenariene de første årene. Attraktiviteten vil avgjøre hvor tidlig veksten kommer og hvor sterk den vil bli.
Aldersgruppen 16-19 år er aktuelle for videregående skoler i fylket. I denne aldersgruppen ligger det an vekst fram til 2028. Deretter vil antallet synke ganske sterkt fram til 2040.
Det blir helt sikkert en sterk vekst i antall personer over 66 år.
–For innbyggere i aldersgruppen 20-66 år, der vi finner arbeidsstyrken, er det vekst i de fleste scenariene, i hvert fall fram til 2032, fortsetter Vareide.
Figuren viser antall innbyggere/kostnader i ulike aldersgrupper i Buskerud i valgt scenario.
Telemarksforsking / Buskerud fylkeskommune
Kostnadene til å drive kommunene er direkte knyttet til hvor mange innbyggere det er i de ulike aldersgruppene.
– I figuren kan vi se antall innbyggere i aldersgruppene som danner grunnlaget for kostnadsberegningene til Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) har tallfestet kostnadene per innbygger i hver av disse aldersgruppene., forklarer han videre.
De største kostnadspostene til en kommune er eldreomsorg, skole og barnehage.
– Antall innbyggere i barnehage- og skolealder og antall innbyggere i de eldste aldersgruppene vil derfor være avgjørende for utviklingen i kommunens kostnader, avslutter Knut Vareide.