I 2028 vil det være flere eldre over 65 år enn unge under 20 år i Buskerud. Tilsvarende tall for landet som helhet er i 2032. Dette betyr at Buskerud når krysningspunktet tidligere enn landet som helhet. Statistisk sentralbyrå / Buskerud fylkeskommune

I 2028 blir det flere eldre over 65 år enn unge under 20 år ifølge nye befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Buskerud vil ha rundt 308 000 innbyggere i 2050. I hovedalternativet i de nyeste framskrivingene til SSB øker folketallet med 13 prosent, tilsvarende om lag 35 000 personer fra 2026 til 2050.

Fylket ventes å passere 300 000 innbyggere i 2044.

Buskerud er blant fylkene med sterkest forventet vekst fram mot 2050, og har den fjerde høyeste befolkningsøkningen i landet. Størst vekst ventes i Akershus, Oslo og Østfold. 

De fleste kommunene forventes å vokse – men ikke alle

16 av Buskeruds 18 kommuner er forventet å vokse fram mot 2050, ifølge framskrivingene. 

Det er stort sett de større kommunene som vokser mest, med Øvre Eiker på topp med 5 000 flere personer. Et unntak er Hemsedal som forventes å ha en vekst på 26,8 prosent, tilsvarende 726 personer.  

Kun to av Buskerud sine kommuner vil ha en negativ befolkningsutvikling i henhold til framskrivingene.  

I Nesbyen forventes det at folketallet synker med nærmere 11 prosent i 2050. I Nore og Uvdal forventes en nedgang på rundt 4 prosent. I Sigdal kommune vil folketallet være stabilt. I de resterende kommunene forventes det vekst i det totale innbyggertallet.

Veksten vil skje i og rundt de største byene.

– Trendene vi ser i Buskerud følger i stor grad utviklingen vi ser i landet ellers. Veksten vil skje i og rundt de største byene, mens mange distriktskommuner vil få svakere vekst eller nedgang, forklarer rådgiver Rebekka Myhrer i Buskerud fylkeskommune.

Illustrasjon: Vegard Nygaard Egge / Buskerud fylkeskommune

Flere eldre enn unge allerede i 2028

I 2028 vil det være flere eldre over 65 år enn unge under 20 år i Buskerud. Tilsvarende tall for landet som helhet er i 2032. Dette betyr at Buskerud når krysningspunktet tidligere enn landet som helhet.  

Buskerud er forventet å oppleve fødselsunderskudd i 2028. Det vil si at det blir flere dødsfall enn fødsler. Det betyr at befolkningsveksten videre kun drives av positiv nettoinnvandring til fylket.  

Mange kommuner i Buskerud har allerede nådd krysningspunktet der det er flere eldre enn unge. Felles for disse er at de i hovedsak er distriktskommuner.

De større kommunene i fylket når krysningspunktet senere. I Kongsberg er dette beregnet til 2027, mens Lier først forventes å nå krysningspunktet i 2035.

– Dette markerer et tydelig skifte i alderssammensetningen i fylket, og får betydning for både tjenestebehov og arbeidsmarked, sier Myhrer. 

Store forskjeller mellom aldersgrupper og kommuner

For fylket samlet sett blir det en stabil utvikling i barn og unge (0-19 år). Her forventes det kun en minimal økning på 708 personer.  

Blant kommunene er det Hemsedal (+12,5 prosent) og Øvre Eiker (+9,6 prosent) som forventes å få størst vekst blant barn og unge. I motsatt ende av skalaen finner vi Nesbyen (- 18,2 prosent) og Krødsherad (-11,9 prosent). I Drammen er utviklingen stabil.  

Mens antallet barn og unge samlet sett holder seg stabilt i fylket, øker antallet eldre kraftig i nesten alle kommuner.

– Dette viser at kommunene står overfor ulike demografiske utfordringer. Noen må planlegge for flere barn og unge, mens de fleste må forberede seg på en betydelig vekst i antall eldre, sier Rebekka Myhrer.

I dag er 18 prosent av befolkningen i Buskerud 67 år og eldre. Dette tallet er forventet å øke til 24 prosent i 2050.  

Hemsedal er også kommunen der veksten i eldre (over 67 år) er høyest. Her forventes det en vekst på 97 prosent (396 personer). Også Lier, Hole og Øvre Eiker forventer en vekst på over 60 prosent i denne aldersgruppen fra 2026 til 2050. Lavest vekst i eldre forventes i Nesbyen og Rollag.

Hemsedal (bildet) er den kommunen der veksten i eldre (over 67 år) er høyest. Her forventes det en vekst på 97 prosent (396 personer). Hemsedal kommune

Usikkerhet i prognosene

Framskrivingene tar utgangspunkt i befolkningen i kommunene per 1. januar 2026, fordelt på kjønn og alder, og bygger på forutsetninger om framtidig utvikling i fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting, inn- og utvandring.

Befolkningsutviklingen legger viktige premisser for samfunnsutviklingen, og framskrivinger er derfor et sentralt verktøy i planleggingen. Samtidig er det viktig å understreke at prognoser alltid er usikre. Endringer i forutsetningene eller uforutsette hendelser kan gi en annen utvikling enn det som framgår av beregningene.

Usikkerheten varierer også mellom regioner. I små kommuner, der befolkningsgrunnlaget er begrenset, vil tilfeldige variasjoner få større utslag. Dette gjør at prognosene her som regel er mer usikre enn i større kommuner.