Buskerudbarometeret:

Omstilling og verdiskaping

Tiden fremover preges av store endringer, en usikker sikkerhetssituasjon og færre ressurser og hender til å levere offentlige tjenester, skape verdier og videreutvikle gode lokalsamfunn. Samtidig åpner disse skiftene for ny verdiskaping og bedre løsninger – dersom vi klarer å fornye måten vi arbeider på.

Innbyggere med kompetanse som svarer til samfunnets behov, bedre infrastruktur, mer tverrfaglig samarbeid og helhetlig koordinering av ressurser vil gjøre oss i stand til å ruste oss for fremtiden.

Målet om omstilling og verdiskaping følges gjennom indikatorer som gir innsikt i verdiskaping, kompetansebehov, arbeidsplasser, ressursbruk og andre forhold som påvirker omstillingsevnen i Buskerud.

 

Utdanning i befolkningen

Stolpediagram som viser faktisk utdanningsnivå: 37,9 %. Forventet utdanningsnivå: 39,4 %. Avvik: -1.5 % - Klikk for stort bilde
  • Utdanningsnivået reflekterer i stor grad arbeidsmarkedet og er målt ved å se på hvor mange som har fullført minst tre år på høyskole eller universitet.

    Buskerud har et utdanningsnivå i befolkningen som ligger omtrent midt på treet sammenlignet med de tidligere fylkene. 

    Samtidig er utdanningsnivået litt lavere enn det arbeidsmarkedet i fylket egentlig etterspør. Dette tyder på at flere med høyere utdanning pendler inn til Buskerud for å jobbe.

    Kilde: Regional analyse

Relativ arbeidsplassvekst

I figuren kan vi se den relative samlede arbeidsplassveksten i fylkene de ti siste årene (2015-2024). Samlet: -2,8 %, privat: -2,8 %, offentlig: -2,3 % - Klikk for stort bilde
  • I både privat og offentlig sektor har Buskerud hatt svakere vekst i antall arbeidsplasser enn landet som helhet de siste ti årene. Veksten har vært 2,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

    I næringslivet alene har veksten også vært 2,8 prosentpoeng lavere enn nasjonalt, mens offentlig sektor har hatt 2,3 prosentpoeng lavere vekst.

    I 2024 var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud 0,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for landet.

    Kilde: Regional analyse 

Forsørgerbyrde

3,1 personer i alderen 20-66 år per person over 66 år i Buskerud i 2024 - Klikk for stort bilde
  • I 2010 lå dette tallet på 4,2. 

    I 2050 vil det bli færre enn 2,2 personer i alderen 20-66 år for hver person over 66 år.

    Dette betyr at Buskerud får flere eldre og færre i arbeidsfør alder fram mot 2050.

    Kilde: Regional analyse

Sykefravær

7 % var det gjennomsnittlige sykefraværet i Buskerud i 2024 - Klikk for stort bilde
  • Sykefraværet var noe høyere i Buskerud i 2024 enn landsgjennomsnittet. 

    Lavere sykefravær kan bidra til mer stabile arbeidsmiljøer, noe som igjen kan gjøre det lettere for virksomheter å omstille seg og opprettholde verdiskaping.

    Kilde: Statistisk sentralbyrå

Arbeidslivets kompetansedekning

Faktisk utdanningsnivå i 2024: 27 prosent. Forventet utdanningsnivå: 30 prosent. Avvik -3 prosent. - Klikk for stort bilde
  • Utdanningsnivået i næringslivet i Buskerud er litt lavere enn det arbeidsmarkedet egentlig har behov for i 2024.

    Sammenlignet med de tidligere fylkene, ligger Buskerud omtrent på midten når det gjelder utdanningsnivå i næringslivet.

    Kilde: Regional analyse

Verdiskaping og produktivitet i næringslivet

Buskerud: 1 050 000 kr per ansatt i næringslivet. Norge: 1 075 814 kr per ansatt i næringslivet. - Klikk for stort bilde
  • Næringslivet i Buskerud har hatt en produktivitet ganske lik landsgjennomsnittet i de normale bransjene. 

    I 2024 ble det skapt verdier for 1 050 000 kr per ansatt i næringslivet i de normale bransjene i Buskerud. 

    Næringslivet i Buskerud har hatt en produktivitet ganske lik landsgjennomsnittet.

    Kilde: Regional analyse

Utvikling i verdiskaping

Linjegraf som viser prosent per år 2015–2024. Verdiene ligger rundt 5 % i perioden 2015–2022 (topp 5,2 % i 2016), og faller til 4,7 % i 2023 og 2024 - Klikk for stort bilde
  • Buskerud hadde sin høyeste andel av landets verdiskaping i 2016, på 5,2 prosent.

    Etter dette har andelen blitt lavere, og i 2023 var nedgangen spesielt stor

    Kilde: Regional analyse

Næringsattraktivitet

2015-2024: forventet vekst 6,9 %, næringsattraktivitet - 0,1 %. 2024: forventet vekst 0,3 %, næringsattraktivtet -1,0 % - Klikk for stort bilde
  • I den siste tiårsperioden var forventet vekst i antall ansatte i Buskerud på 6,9 prosent. 

    Arbeidsplassveksten i Buskerud ble akkurat som forventet. Buskerud har hatt en nøytral næringsattraktivitet i den siste tiårsperioden.

    I 2024 var næringsattraktiviteten negativ. Det ble nedgang i antall ansatte i næringslivet, til tross for at det var forventet en vekst.

    Kilde: Regional analyse

Nyetableringer

Linjegraf som viser nyetableringer i prosent per år 2016–2025. Andelen øker fram til en topp på 13,7 % i 2021, og synker deretter til 10,3 % i 2024 før den stiger til 11,1 % i 2025. - Klikk for stort bilde
  • Etableringsfrekvensen sier noe om det er mange eller få nyetableringer i forhold til antall eksisterende bedrifter i fylket.

    Etableringsfrekvensen i Buskerud har ligget under landsgjennomsnittet hvert år. Den siste tiårsperioden var nyetableringer på sitt høyeste i 2021. 

    I 2025 var etableringsfrekvensen 11,1 prosent, og det ble startet 3 675 nye bedrifter i fylket.

    Kilde: Regional analyse 

Bransjevekst

Linjegraf som viser årlige bransjevekst verdier 2015–2024. Verdiene er negative gjennom hele perioden, med høyeste nivå i 2017 (−28) og laveste i 2015 (−374). - Klikk for stort bilde

 

  • Næringsstrukturen i Buskerud har ikke gitt særlig grunnlag for vekst. 

    Bransjeeffekten viser om sammensetningen av næringer i Buskerud har gjort at veksten i antall ansatte har blitt høyere eller lavere enn i landet ellers.

    Bransjeeffekten har vært negativ i alle årene siden 2015. 

    I 2024 gjorde bransjesammensetningen at næringslivet i Buskerud vokste mindre enn forventet, tilsvarende rundt 260 færre ansatte.

    Kilde: Regional analyse

Klimagassutslipp

Stolpediagram som viser klimagassutslippene (tonn CO2-ekvivalenter) i Buskerud i 2023. Høyeste utslipp kommer fra veitrafikk og jordbruk. - Klikk for stort bilde
Til toppen