Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune
Flere andre indikatorer har hatt en forsiktig nedgang, sammenliknet med elevundersøkelsen fra 2024-25. Ambisjonen er selvsagt å snu dette, og helst komme over det nasjonale snittet på alle viktige indikatorer.
Det store bildet
I skoleåret 2025-26 er andelen elever som opplever mobbing 0,1 prosentpoeng lavere enn i landet som helhet. På indikatorene elevdemokrati og medvirkning, og mestring, ligger Buskerud likt med landet.
På de andre indikatorene ligger vi 0,1 prosentpoeng lavere enn de andre offentlige videregående skolene i landet, til tross for skolenes iherdige arbeid med læringsmiljøet.
Resultatene for de syv viktigste indikatorene:
Hovedindikatorer for læringsmiljøet i skolene. Indikatorene måles på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er mest positiv vurdering. Mobbing er unntaket. Her oppgis verdiene i prosent.
* Resultatene for andel som mobbes i de fylkeskommunale skolene i Buskerud isolert sett er skjermet, og ikke tilgjengelig i 2025-26. Derfor brukes her fylkestall som inkluderer private så vel som fylkeskommunale skoler. Vi gjengir også dette samlede tallet på nasjonalt nivå. Ellers oppgis resultater for de fylkeskommunale videregående skolene i tabellen.
- Undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir)
- Gjennomføres hver høst ved alle videregående skoler i landet
- Høsten 2025 er svarprosent for Buskeruds fylkeskommunale skoler 86,6, på landsbasis 83,1 prosent.
- Undersøkelsen er obligatorisk på Vg1. I Buskerud inkluderes alle trinn for å fange opp utviklingen i oppfatningen av læringsmiljøet
- Når ikke trinn er spesifisert, gjelder tallene i teksten og i tabellen Vg1. Dette for å kunne sammenligne med landssnitt.
Utdanningsretninger: yrkesfagelever er mer motiverte
De interessante forskjellene i resultatene finnes på skole- og utdanningsprogramnivå. Yrkesfagelever på alle trinn gir høyere verdier enn elevene i studieforberedende utdanningsprogram på følgende, sentrale indikatorer:
- vurdering for læring
- elevdemokrati og medvirkning
- motivasjon
- støtte fra lærer
Seniorrådgiver Inger Wahl– Dette kan ha sammenheng med at yrkesfagene er mer praktisk rettet, og det dermed er enklere å se meningen med opplæringen. I tillegg er klassene mindre. Men det kan også ha sammenheng med at de yrkesfaglige skolene nok har vært mer rettet mot pedagogisk fornyelse og det å komme elevenes behov i møte, sier Inger Wahl, seniorrådgiver hos avdeling for opplæring og kompetanse i Buskerud fylkeskommune.
En arbeidshypotese er at indikatorene elevdemokrati og medvirkning, vurdering for læring og støtte fra lærer gir økt mestring og motivasjon.
– Dersom eleven samtidig opplever å bli faglig utfordret, og måtte strekke seg for å nå mål som er innenfor rekkevidde, er læringsbetingelsene optimale, sier Wahl.
På yrkesfag har indikatoren faglige utfordring historisk vært noe lavere enn i studieforberedende utdanningsretning. Nå ser dette ut til å være mer jevnt fordelt mellom de to utdanningsretningene, særlig på øverste trinn.
Studieforberedende har lavere resultater
Det kan se ut til at studieforberedende utdanningsprogram trenger å styrke elevdemokrati og medvirkning, vurdering for læring og støtte fra lærere for at elevene skal oppleve samme nivå av motivasjon og mestring som i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
- Mer opplæring rettet mot praktiske oppgaver, som tar utgangspunkt i regionalt arbeids- og samfunnsliv, vil nok også kunne styrke motivasjonen og gi større mening, kommenterer Wahl.
Størst forskjeller i Vg1
I Vg1 er det størst forskjell på hvordan elevene i yrkesfag og studieforberedende vurderer indikatoren vurdering for læring. Her er det en differanse på 0,4 i yrkesfagenes favør. Når det gjelder elevdemokrati og medvirkning er det er en differanse på 0,2 i yrkesfagenes favør.
Differansen i motivasjon er på 0,2, mens opplevd lærerstøtte er på 0,1 - begge i favør av yrkesfag.
De siste årene har også indikatoren læringskultur steget hos i yrkesfagene, og i år gir vg1 lik verdi som elevene i studieforberedende løp. Det er en arbeidshypotese at dette skyldes at yrkesfagene stadig får høyere inntakspoeng. Inntakspoengene henger sammen med motivasjon og læringsvilje, som måles i indikatoren læringskultur.
Elevene i de studieforberedende utdanningsløpene gir imidlertid høyere verdi til faglig utfordring og til støtte hjemmefra enn elevene i yrkesfag.
I vg3 oppgir elevene i studieforberedende utdanningsretning noe høyere mestring enn elevene i yrkesfag (+0,1).
Store variasjoner mellom studieprogrammene
Når vi sammenlikner enkeltprogrammene, er det Vg1 i Kunst, design og arkitektur (KDA) som får flest høye verdier på sentrale indikatorer, på studieforberedende utdanningsprogram. De får høyest verdi på støtte fra lærer og vurdering for læring.
Musikk, dans og drama har samme høye verdi på støtte fra lærer som KDA, men har høyeste verdi i fylket på motivasjon, samt på elevdemokrati og medvirkning.
På yrkesfagsiden har Bygg og anlegg, sammen med Restaurant og matfag, høyest verdi på vurdering for læring. Restaurant og matfag har i tillegg nest høyest verdi i fylket på indikatoren støtte fra lærer.
Naturbruk har høyest verdi på mestring, motivasjon, faglig utvikling, elevdemokrati og medvirkning. De har også god verdi på støtte fra lærer. Det er en styrke for følelsen av mestring at faglig utfordring og støtte fra lærer er i balanse.
Mobbing: lavest blant jenter og på studieprogram med høye inntakspoeng
Mobbetallene viser positiv utvikling - både i Buskerud fylke og nasjonalt. Som fylke har vi en mobbeandel 0,1 prosentpoeng lavere enn nasjonalt snitt. Som tidligere er trenden er at mobbingen går ned fra vg1 til vg3.
Det er også lavere tall for mobbing blant jenter; Buskerud er det 6,3 prosent av guttene som oppgir å bli mobbet, mens det er 3,4 prosent av jentene som oppgir det samme.
Rapportert mobbing utført av voksne på skolen har også gått ned med 0,6 prosentpoeng fra forrige skoleår, noe som er svært positivt.
De fylkeskommunale videregående skolene har imidlertid høyere mobbetall enn de private, som trekker mobbetallene ned i inneværende skoleår. Mobbing har mindre omfang i utdanningsprogram med høye inntakspoeng, uten at vi vet hvordan sammenhengen her er.
– Private skoler har i gjennomsnitt høyere inntakspoeng enn de offentlige, noe som etter all sannsynlighet påvirker mobbetallene. Samtidig kan det være mobbeforebyggende og læringsmiljøstyrkende praksis i de private skolene som de offentlige skolene kan lære av, sier Inger Wahl.
Mobbing har fremdeles størst omfang i yrkesfagene. Mobbeproblemet er størst i utdanningsprogrammet bygg og anleggsteknikk, der 8,5 prosent av elevene oppgir å bli mobbet.
Les mer om elevundersøkelsen og tilstanden i videregående opplæring:
Statistikk for skole og opplæring - Buskerud fylkeskommune
Færre elever opplever mobbing og flere er motiverte | udir.no