Skoleårsresultatene for 2025-26 er klare

Siste års skoleårsresultater tegner et sammensatt bilde av situasjonen i de videregående skolene. På noen området viser resultatene positive tendenser, blant annet med lavere fravær. På andre områder kan utviklingen gi grunn til bekymring. 

tre elever rundt et bord - Klikk for stort bilde Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

Blant hovedfunnene ser man at fraværet går ned, og færre får karakteren 1 eller "ikke vurdering" i fag. Dessverre ser man også at færre fullførte og bestod i skoleåret 2025-2026.

– Årets resultater understreker betydningen av det langsiktige arbeidet som pågår ved skolene for å styrke motivasjon, tilhørighet og gjennomføring, slik at flere elever kan fullføre videregående opplæring i årene som kommer. Dette arbeidet er tett knyttet til Buskerudplanen og målene om økt innenforskap, sier Pia Elverhøi, direktør for opplæring og kompetanse i Buskerud fylkeskommune.

Se alle resultatene her: Statistikk og analyse for skole og opplæring 

Fraværet går i riktig retning

Etter flere år med økende fravær viser årets tall en positiv utvikling. I skoleåret 2025-26 var det totale fraværet i Buskerud 6,7 prosent. Det er en nedgang på 1,8 prosent fra forrige skoleår, da tallet var 8,5.

Den positive utviklingen kommer etter flere år med økning i skolefraværet, både i Buskerud og nasjonalt. Mange av skolene trekker fram arbeid med nærvær, elevoppfølging og tidlig innsats som viktige satsingsområder, og resultatene tyder på at dette arbeidet gir effekt.

Den nasjonale utviklingen har vist at fraværet økte betydelig etter pandemien, særlig blant elever med svake skoleprestasjoner. Samtidig har endringer i fraværsregelverket bidratt til økt oppmerksomhet om elevenes tilstedeværelse og oppfølging.

I Buskerud er forskjellen mellom jenter og gutter i år mindre enn tidligere. Gutter har fortsatt lavere fravær enn jenter, men kjønnsforskjellene er redusert sammenlignet med året før.

Nedgangen i fravær er et av de tydeligste positive trekkene i årets resultater.

Fraværsutviklingen i Buskerud, fra 2018/19 til 2025/26 (snitt i prosent):  

statistikk fra opplæringsresultater - Klikk for stort bilde Statistikk og analyse for skole og opplæring / Buskerud fylkeskommune

Færre får karakteren 1 eller ikke vurdering

Andelen elever som får karakteren 1 eller “ikke vurdering” i minst ett fag har gått ned fra 7,8 til 7,3 prosent - et tydelig positivt funn. Selv om utviklingen går i riktig retning, er andelen fortsatt høyere enn ønskelig. 

Når man får karakteren 1 eller ikke vurdering i et fag, kan det være et tegn på at eleven ikke opplever tilstrekkelig faglig mestring. Det igjen kan øke risikoen for at opplæringsløpet ikke fullføres.

Trivsel alene gir ikke økt gjennomføring

Når skolene beskriver sine styrker, går flere temaer igjen: Høy trivsel, trygge læringsmiljøer, gode relasjoner mellom elever og ansatte, tett elevoppfølging og gode resultater når det gjelder læreplassformidling.

Samtidig viser årets resultater at gode læringsmiljøer ikke nødvendigvis er ensbetydende med høy gjennomføring. Mange skoler rapporterer om god trivsel blant elevene, samtidig som færre fullfører og består opplæringen enn tidligere. 

På den ene siden går fraværet ned, færre elever får karakteren 1 eller ikke vurdering, og skolene rapporterer om trygge og inkluderende læringsmiljøer. På den andre siden fortsetter en negativ utvikling når det gjelder andel som fullfører og består, og flere elever som faller fra underveis.

Færre fullfører og består

Samtidig som flere indikatorer peker i positiv retning, fortsetter nedgangen i andelen elever som fullfører og består skoleåret. Denne trenden ser man også nasjonalt. 

Andelen elever som fullførte og bestod skoleåret i Buskerud gikk ned også siste skoleår: 

  • I skoleåret 24-25 var andelen 82,7 prosent
  • I skoleåret 25-26 var andelen 81,0 prosent 

Nedgangen gjelder alle utdanningsprogram, og er størst på påbygging til generell studiekompetanse, som nå har de laveste resultatene som er registrert i fylket.

Erfaringsvis forbedres resultatene i januar, da vi vet mer om hvor mange som har bestått ny, utsatt og særskilt eksamen på høsten:
For skoleåret 2024-25 økte eksempelvis andelen som fullførte og besto fra 82,7 til 85 % etter den nye sensuren var gjennomført. Resultatene vil derfor sannsynligvis være høyere etter nyttår, med nye eksamensresultater. 

Også andelen som fullfører og består videregående opplæring i skole og i bedrift etter fem eller seks år fortsetter å falle. Resultatene føyer seg inn i en utvikling som har vært synlig over flere år. For kullet som startet på videregående i 2019, fikk også covid-tiltakene stor innvirkning på store deler av opplæringsløpet, inkludert overgangen til læreplass.  

Flere slutter underveis

Årets resultater viser også at flere elever enn tidligere avslutter opplæringen før de har fullført. Til sammen er det 318 personer som sluttet i videregående opplæring skoleåret 2025-26, noe som tilsvarer 3,9 prosent av elevmassen. I skoleåret før, 2024-25 sluttet 225 elever, som tilsvarer 2,8 prosent. Økningen gjelder både jenter og gutter, men gutter er fortsatt overrepresentert blant dem som slutter.

Antall som sluttet i løpet av skoleåret 2025-26 fordeler seg slik: 

  • På studieforberedende sluttet 72 personer (1,7 prosent) 
  • På yrkesfag sluttet 213 personer (6,5 prosent)
  • På påbygg sluttet 33 personer (5,5 prosent)

Med fullføringsretten som ble innført med ny opplæringslov i 2024, har alle elevgrupper fått økte rettigheter til å fullføre videregående opplæring Vi vet ennå ikke om dette på kort sikt kan bidra til at noen elever skyver på eller utsetter opplæringen sin til senere. Selv om det ikke kan utelukkes, er det langsiktige og tydelige målet økt fullføring av videregående opplæring for flere.

Skolene: Mer sammensatt elevgruppe krever mer individuell oppfølging

I skolenes egenvurderinger trekkes økt gjennomføring fram som et av de viktigste områdene for videre utvikling. Samtidig påpeker skolene at det er utfordrende fordi elevgruppen er mer sammensatt enn tidligere. Flere elever har behov for tett oppfølging, individuell tilrettelegging og/eller språkstøtte for å lykkes i opplæringen. Dette er en felles utfordring som alle fylkene står i.

Resultatene vil bli ytterligere analysert og vurdert i forbindelse med forestående politiske møter i opplæringsutvalget og i tilstandsrapporten.