Vurdering uten karakter i orden og oppførsel – omvei eller bedre vei til viktig læring?

Hvor mange anmerkninger fikk du på ungdomsskolen og hva har egentlig karakteren i orden eller oppførsel hatt å si for deg etter du forlot videregående skole?

Foto av elever ved bordtenninsbord - Klikk for stort bilde Åssiden videregående skole

Tekst: Randi Michaelsen

For noen utgjør en nedsatt karakter i orden og/eller oppførsel et hinder for læreplass, sommerjobb eller for å komme inn på arbeidsmarkedet. 

Henrik Daae Zachrisson professor ved Institutt for spesialpedagogikk, har forsket på og funnet at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Det vil si at karakterer i orden og oppførsel kan forsterke strukturelle forskjeller mellom de som kommer fra ressurssterke hjem og de som ikke gjør det.   

Karakterene i orden og oppførsel skiller seg fra andre karakterer ved at alle elever starter med karakteren «God» og deretter kan elevene kun få dårligere karakter (nokså god eller lite god). Dette er den eneste karakteren eleven ikke kan forbedre. Nedsatt karakter i orden eller oppførsel blir stående.  

Norge er det eneste europeiske landet som har karakterer i orden og oppførsel. I EU er sosial og emosjonell læring ansett som grunnleggende ferdigheter.  Det finnes svært lite forskningsbasert kunnskap om hvordan den norske vurderingsordningen fungerer, og lite internasjonal forskning på lignende eller alternative ordninger. Udir har derfor opprettet et fireårig nasjonalt forskningsprosjekt med 80 skoler for å få bedre innsikt i problemstillingene knyttet til karaktersettingen i orden og oppførsel.   

Fem skoler i tidligere Viken fylkeskommune deltar i prosjektet. Det er Kjelle, Rælingen og Skedsmo fra Akershus fylkeskommune, Åssiden fra Buskerud fylkeskommune og Halden fra Østfold fylkeskommune – alle videregående skoler.   
Skolene skal utvikle alternative vurderingsordninger uten bruk av karakterer. NIFU står for følgeforskningen nasjonalt og skal undersøke hvordan vurdering uten karakter gjennomføres. NIFU skal også se på hvordan de ulike praksisene skolene velger, påvirker elevenes orden og oppførsel samt eventuelle bi-effekter den nye praksisen har f.eks. på elev-lærerrelasjonen, læringsmiljø og læring. 

Foto av elever som spiller bordtennis - Klikk for stort bilde Åssiden videregående skole

 
Partnerskap med Universitetet i Innlandet 

Universitetet i Innlandet, representert ved Mari Indregard og Elin Bræin, bistår disse fem skolene med kompetansepåfyll, erfaringsutvikling og læringsprosesser innad og på tvers av skolene. Mari Indregard og Elin Bræin følger noen skoler tettere enn andre, men har til intensjon å gi alle skolene trygghet i hvordan de forstår de formelle rammene for forsøket. 

Deres rolle er blant annet å tydeliggjøre handlingsrommet skolene har og hvordan det kan brukes til å prøve ut ny praksis.  

Det vi har erfart så langt, er at alle skolene på en eller annen måte har erstattet anmerkninger og karakterer i orden og oppførsel med å styrke læringsdialogen med elevene – sier Elin Bræin. Innretning på læringsdialogen handler om måten man snakker til eller med elevene på. Den er overraskende nok, svært ulik fra skole til skole og noen steder også fra avdeling til avdeling på samme skole. Alle de fem deltakerskolene har landet på at å utvikle kvaliteten på læringsdialogen vil bli helt sentralt for det videre arbeidet. Universitetet i Innlandet følger opp arbeidet med læringsdialogene, og skal utforske videre sammen med skolene.  

Prosjektledere fra de tre fylkene arrangerer jevnlig samlinger for alle ledere og lærere ved forsøksskolene, hvor relevant faglig innhold blir presentert av representantene fra Universitetet i Innlandet.  
 

Hva sier deltakerskolene – og hva mener egentlig elevene?

I etterkant av «koronaårene» har vi sett en utvikling hvor ungdomsmiljøet i større grad preges av uro, utrygghet og psykisk uhelse. Elevene trenger ofte kontakt med trygge voksne for å kunne reflektere rundt egen situasjon og/eller rundt egne handlinger. Det er viktig at lærere står samlet rundt elevene, slik at de skaper gode relasjoner og bidrar til at elevene utvikler gode relasjoner seg imellom – sier prosjektleder fra Østfold fylkeskommune, Maria Cecilie Hurrød. 
Krevende, men spennende endringsarbeid  

Randi Michaelsen, prosjektleder fra Akershus, har snakket med Halden og Åssiden om deres prosjekter. Hilde Brohaug Hansen, assisterende rektor ved Halden vgs, forteller at de har økt fokus på elevrelasjoner og skolemiljø. Ansatte er mer til stede med elevene i pausene, noe som har bidratt til å avverge uheldige hendelser. Lærerne melder imidlertid at pauseaktiviteter er arbeidskrevende og kommer i tillegg til undervisning. Noen lærere er bekymret for at bedrifter vil foretrekke elever fra skoler med ordens- og oppførselskarakterer. 

Selv om elevene ikke får karakterer i orden og oppførsel, får de vurderinger gjennom samtaler. Så langt er Halden vgs positive til effekten, men enkelte lærere ønsker mer støtte i arbeidet. 
Selv om elevene ikke skal ha karakterer i orden og oppførsel, så skal de ha en vurdering. Dette skal de få både gjennom samtaler underveis i skoleåret og med en samtale mot skoleårets avslutning. Så langt i forsøket, er vi på Halden vgs positive til effekten av dette. Vi ser at det fortsatt kan utvikles videre. Dette er et større endringsprosjekt og det er viktig å være tålmodig - sier Brohaug Hansen. 

Foto av Dag Ebbe Helgerud og Elisabeth Solbakken - Klikk for stort bildeDag Ebbe Helgerud og Elisabeth Solbakken Åssiden videregående skole

 

Mer motiverende læringsmiljø for elevene 

Det betyr mye for oss å delta i dette prosjektet, sier prosjektleder i Buskerud FK, Elisabeth Solbakken. Vi står overfor en mulighet til å se nærmere på hvordan vi vurderer orden og oppførsel i skolen. Gjennom dette prosjektet håper vi å samle innsikt som kan bidra til å skape et mer rettferdig og motiverende læringsmiljø som skal fremme sosial læring for alle elever.  Det er flott at Åssiden vgs går foran som et godt eksempel på en skole som tør å tenke nytt.  
Leder av utviklingsavdelingen på Åssiden videregående skole i Buskerud, Dag Ebbe Helgerud har snakket med noen lærere og elever som er med i forsøket. Lærere er fornøyde med at det skjer en utvikling. Vi har over år sett at det å føre anmerkninger ikke har effekt, spesielt ikke for dem som får mange. Vi har lærere som slutter å føre anmerkninger utover året fordi det ikke fungerer, dette er et system som har liten effekt på elevenes læring. Lærerne ønsker ikke å sette elevene ned i karakter fordi dette kan få store konsekvenser for dem. De ønsker å gi dem de beste forutsetningene for videre jobb og utdanning.  
 

Sosial læring er en bedre løsning 

Hvis vi klarer å jobbe med elevenes atferd på en måte som er relevant for de forventningene de møter i arbeidslivet, så er det mye mer effektivt. En som allerede har fått 15 anmerkninger bryr seg ikke om de får enda flere. Det er bedre å snakke med elevene om hva de tenker om forventningene bedriftene har og hvordan elevene ser utfordringer i å møte dem. Vi må gi elevene anledning til å reflektere, prøve seg og lære over tid er en tilbakemelding Helgerud har fått. 
Skolen har utviklet et skjema med fire sosiale ferdigheter som de jobber systematisk med. De har korte samtaler med elevene om problematiske ting og positiv utvikling av sosial kompetanse. Skjemaet brukes i elevenes egenvurdering og underveisvurdering, og er et godt utgangspunkt for samarbeid med foresatte. 

Lærerne planlegger samtaler i team og støtter hverandre. De presenterer skjemaet for elevene og knytter det til forventninger i arbeidslivet, som samarbeid. Skolen samarbeider godt med bedrifter om dette temaet. Bedriftene gir tilbakemelding om hva elevene trenger å trene mer på for å lykkes i arbeidslivet. Skjemaet legges i en mappe på Teams der elevene kan vurdere seg selv og følge egen utvikling. 

Elevene synes det er bedre når lærerne snakker med dem om hendelser som oppstår, i stedet for å gi anmerkninger. De mener at dette gir en mer helhetlig læring og gjør det lettere å forstå hva de kan og hva de trenger å jobbe videre med. Korte tilbakemeldinger og underveisvurderinger hjelper dem å se helheten, ikke bare enkeltsituasjoner der de gjør feil. 
Utfordringer uten karakterer eller anmerkninger 

En utfordring med å ikke få karakterer eller anmerkninger er at noen elever ikke bryr seg om anmerkninger uansett. En elev fortalte at hun ble frustrert da hun fikk en anmerkning for å komme for sent til timen etter å ha vært på do. Hun mente det ville vært bedre med en prat om hvorfor det ikke var greit, slik at hun kunne forklare seg. 
Alle elevene som deltok i samtalen, synes det er bra at skolen deltar i dette forsøket. De tror mer på denne løsningen enn på anmerkninger. 
 

Bedre læringsdialog og relasjoner 

Disse to skolene viser at det å jobbe med kvalitet i læringsdialogen med elevene skaper bedre relasjoner. Dette bidrar til økt forståelse, innsikt og ansvar, i motsetning til enkle straffemetoder som anmerkninger. Vi håper dette prosjektet vil gi forskningsmessig belegg for at dette er veien å gå for å forbedre det viktige dannelsesoppdraget skolene har. 

Det er planlagt en delrapport fra prosjektet i januar 2025 og en sluttrapport høsten 2026, så dette blir spennende å følge med på videre.