Buskerud fylkeskommunes vedtatte tildelingskriterier

Tildelingskriteriene fastsatt av Fylkestinget i juni 2025, og er gjeldende for utdanningstilbud med oppstart høsten 2026.

Kriteriene vil benyttes ved vurdering og prioritering av søknad om driftstilskudd til nye utdanningstilbud, kortere utdanninger og ved restart av utdanninger.

Kompetansebehov

Utdanningen må dekke arbeidslivets behov for kompetanse lokalt, regionalt og/eller nasjonalt.

I statsbudsjettet og andre nasjonale føringer går det fram at utdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag, og områder som er viktige for det grønne skiftet og digital omstilling skal prioriteres ved oppretting av nye plasser.

Vurdering av kompetansebehovene skal, der det er aktuelt, relateres til Lokale og regionale føringer som regionale planer, andre relevante planer eller behov som er kommet fram på regionale samhandlingsarenaer for arbeidslivet.

Viktige dokument i denne sammenheng er Regional planstrategi for Buskerud 2024 – 2027 og «Fremtidens kompetansebehov i Buskerud» ( Et kunnskapsgrunnlag som er bestilt fra Menon, vil foreligge i september 2025).

I Buskerud er det behov for kompetent personell i helse og omsorgssektoren, utdanninger som bidrar til dette kan bli prioritert. Det vises til Kompetanseløft 2025, en satsning via Helsedirektoratet.

I Buskerud kan prioriterte utdanninger være praktiske ferdigheter i utviklingsarbeid, innovasjon og entreprenørskap. Nye sertifiseringskrav innenfor f.eks. bygg, anlegg, energi og sirkulærøkonomi kan bli prioritert.

Utdypning

I søknadene må det gå fram hvilke kompetansebehov som er lagt til grunn for søknaden, og hva som er kilden til disse. Det må hvis aktuelt, gå fram hvordan utdanningen bidrar til den grønne omstillingen, enten i nye næringer (verdikjeder) eller innenfor eksisterende virksomheter/arbeidsliv. For eksempel ved søknad om lederutdanninger må dere angi om utdanningen har emner som særskilt er rettet mot kompetanse for grønn omstilling. Det må også gå fram hvordan utdanningen eventuelt tilrettelegger for digital omstilling og utfordringer, for eksempel knyttet til kunstig intelligens, datasikkerhet, helseteknologi mv.

Bærekraft

Utdanningen må ha en positiv effekt på bærekraft. Søknaden må gjøre rede for hvordan utdanningstilbudet bygger opp om FNs bærekraftsmål.

Utdypning

Dere må redegjøre for hvordan innholdet i utdanningen dekker tema innen bærekraft eller om målgruppene for utdanning bidrar til å nå bærekraftsmålene. Dere skal bare redegjøre for de målene som eventuelt er relevante, ikke alle bærekraftsmålene.

Tilrettelegging

Høyere yrkesfaglig utdanning skal være attraktiv og tilgjengelig for folk med ulike bakgrunner og bosted og i ulike livssituasjoner. Dette krever fleksible utdanningstilbud som varierer mellom sted- nett- og samlingsbasert tilrettelegging. Fleksibilitet handler også om heltid og deltid, studieomfang og tilpasninger til det å ha jobb under utdanningsløpet. Behovet for tilrettelegging må også ses ut fra arbeidslivets/virksomhetenes behov.

Utdypning

Beskriv hvordan dere har kartlagt behovet for tilrettelegging i den aktuelle utdanningen både ut fra studentenes og arbeidslivet/virksomhetenes behov, og begrunne valgene og avveiningene dere har gjort.

Samarbeid med arbeids- og næringslivet

Søknaden må vise til samarbeid med relevant arbeidsliv. Dette for å sikre arbeidslivsrelevans og for å sikre rekruttering, praksisavtaler og andre forhold som er vesentlig for gjennomføringen av utdanningen.

Utdypning

Dere må vise konkret hvordan dere det siste året har samarbeidet og vil fortsette å samarbeide om utvikling eller tilpasning av utdanningstilbudet, rekruttering til tilbudet mv. Dere kan gjerne vise til konkrete samarbeidsavtaler med arbeidslivet/bransjen for den aktuelle utdanning. Dersom en ny utdanning har fått tildelt eksterne utviklingsmidler, må det gå fram av søknaden. Dette kan bli vektlagt i prioriteringen.

Bransjer bestående av enkeltaktører og små virksomheter

Utdanningstilbud som retter seg mot enkeltaktører i f.eks. primærnæringene, kan beskrive samarbeidet med arbeids- og næringslivet gjennom referanser til fagmiljø, behovskartlegginger på nasjonalt eller regionalt nivå eller annen form for dokumentasjon.

Utdypning

Dette kan være utdanninger hvor det blir relativt få søkere og tilbud kan gis ved at studentgrupper fra ulike fylker møtes / deltar i opplæring i samme gruppe. Ved bruk av nettundervisning med samlinger vil det la seg gjøre dersom samlingen holdes i alle de samarbeidende fylkene. Dere må i tilfelle beskrive tilretteleggingen for dette.

Studentoppfølging og -vurderinger

Kvaliteten i utdanningen vil bli vektlagt ved behandlingen av søknaden. Det kan være andel studenter som gjennomfører studiene, veiledning og oppfølging av studentene og resultater fra Studiebarometeret og andre kvalitetsvurderinger.

Utdypning

Dere bør i søknaden vise til og eventuelt kommentere resultater for den aktuelle utdanningen når det gjelder gjennomføring, studentundersøkelser eller konkrete tilbakemeldinger fra arbeidslivet. For nye utdanninger må dere vise til opplegget for veiledning og oppfølging av utdanningen. Utdanningskvalitet vil også være tema i dialogen mellom fylkeskommunen og den enkelte fagskole utenom søknadsprosessen.

Forutsigbarhet

Etablerte utdanningstilbud som fortsatt er relevant med utgangspunkt i kriterier for tildeling av driftsstøtte, videreføres. Dette gjelder så sant ikke behovet for utdanningen er redusert, og gjelder ikke kortere utdanningstilbud.

Utdypning

Dere må vurdere behovet framover for utdanninger som dere allerede tilbyr i fylket.  (Kommentar: med en rammefinansiering vil dette være noe den enkelte fagskole gjør vurderinger på.  Temaet vil også inngå i dialog med fylkeskommunen)

Studentbetaling

Utdanninger med høy studentbetaling sett i forhold til utdanningens art og normale kostnadsnivå, kan bli lavere prioritert ved tildeling av driftstilskudd.

Utdypning

Dere må i søknaden vise størrelsen på studentbetalingen ut over semesteravgift og studentens utgifter til eget utstyr o.l. Dere bør begrunne størrelsen ut fra blant annet deres vurdering av utdanningens art, målgruppe og normale kostnadsnivå

Prinsipper for tildeling av driftstilskudd til høyere yrkesfaglig utdanning 2026

Prinsipper for tildeling av driftstilskudd (hvordan vi i fylkeskommunen ivaretar oppdraget med høyere yrkesfaglig utdanning).

Flere av de prinsippene som følges er det gitt nasjonale føringer for gjennom retningslinjer, oppdragsbrev og den årlige orienteringen om tilskuddsordningen. En del av prinsippene er lagt opp til at fylkeskommunen kan gjøre egne vedtak. Det gjelder klagerett og tildelingskriteriene.

Nasjonalt fastsatte prinsipper

• Forvaltningen av driftstilskudd til høyere yrkesfaglig utdanning må se tilbyderne og studietilbudene under ett, og velge aktører og tilbud som best ivaretar det totale behovet i regionen. Kompetansepolitiske føringer som kommer til uttrykk i planverket, vil være retningsgivende.
• Utdanningstilbudene finansieres med statlig driftstilskudd som fylkeskommunen fordeler til fagskoler som har søkt fylkeskommunen om driftstilskudd. Budsjettet i 2025 er på kr 83 835 000, i tillegg kommer midler til nye studieplasser med oppstart høsten 2025. Nye tall vil legges inn så snart statsbudsjett med fylkeskommunens ramme blir fastsatt i statsbudsjettet for 2026.
• Tilskuddsforvaltningen skal vektlegge likebehandling av private og offentlige fagskoler. Fagskolene skal møte likeverdige saksbehandlingsprosesser som er transparente og forutsigbare. Det skal også legges vekt på økonomisk forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne.
• Søknadsfrist 1.november 2025 for utdanninger med oppstart høsten 2026. Det søkes via digitalt søknadsskjema.
• Svar på søknad om driftstilskudd til nye utdanninger sendes ut innen utgangen av kalenderåret.
• Studieplanen skal gjøres kjent for studentene.
• Oppdatert og utfyllende informasjon om alle utdanningstilbud det gis driftstilskudd til, skal publiseres på utdanning.no

Ny beregnings- og utbetalingsmodell

Utviklet i et samarbeid mellom alle fylkeskommunene og forankret i Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU i KS). Fra 2025 er det innført en ny beregnings- og utbetalingsmodell, en form for rammefinansiering, som skal gjøre det forutsigbart og enkelt for både fagskoler og fylkesadministrasjon. (Denne er også vedtatt av Fylkestinget i Buskerud i saken om prinsipper og kriterier)

Modellen er som følger:

• Som en hovedregel utbetaler fylkeskommunen tilskudd til fagskolen to ganger i året, for høsthalvåret innen 15. september og for vårhalvåret innen utgangen av januar (tidsfristene fastsatt nasjonalt)
• I utdanningenes 1.semester utbetales tilskudd til nye/restartede utdanningstilbud i samsvar med vedtak forutsatt at utdanningen starter opp. Fra og med 2. semester justeres beregningene i samsvar med reelt studenttall innrapportert fra fagskolen til DBH-F i 1. semester, innenfor rammen av tilsagnet. Maksimal tildeling vil ordinært være begrenset av studenttallet det er gitt tilsagn om finansiering av.
• Tilskudd for alle påfølgende halvår, ut det aktuelle tilbudets utdanningsløp, vil bli beregnet ut fra innrapportert studenttall første halvår/semester.
• Det tas forbehold om reduksjon av tilskuddet dersom studenttallet reduseres vesentlig utover i utdanningsløpet.

Prinsipper fastsatt i fylkeskommunen

Delegasjon av oppdraget i henhold til vedtatt delegasjonsreglement i Fylkestinget.

Klageadgangen

Tildeling av nye studieplasser gjøres i et enkeltvedtak i svarbrev på søknad om driftstilskudd. Det er dette enkeltvedtaket det gis klageadgang på, jf. Forvaltningsloven §28.

Alle tilbydere har anledning til å klage på dette vedtaket.

Tilskuddssatsen i 2026

Det vil bli benyttet en tilskuddssats ved tildeling av nye studieplasser. Denne justeres en gang årlig i samsvar med den årlige prisveksten. Satsen per heltidsekvivalent / per 60 studiepoeng i Buskerud fylkeskommune i 2025 er: kr 89 000 i tilskudd, som er den sats staten har tildelt fylkeskommunene midler til nye studieplasser i 2025.

Samhandling og dialog

Administrasjonen skal gjennom dialog med fagskoler som har fått driftstilskudd, bidra til å sikre god kvalitet og høy gjennomføring. 3 I prosessen med tildeling av studieplasser vil det være dialog mellom fylkeskommunen og den enkelte fagskole. Når det gjelder prioriteringene vil det være de fastsatte kriteriene som er førende. Fagskolene vil med rammetildeling få overordnede føringer fra fylkeskommunen.

Selv om fagskolene vil kjenne til at de har en ramme de må forholde seg til, må det være en dialog mellom den enkelte fagskole og fylkeskommunen om planer, hvordan studieplassene fordeles på utdanninger med mere.

Dersom det fra fagskolen eller fra fylkeskommunen er ønske om å gjøre omprioriteringer av utdanningstilbud, må dette varsles tidlig av hensyn til begge parters planlegging av tilbudsstruktur og ressursbehov.

Fylkeskommunen kan tildele driftsmidler til fagskoleutdanninger/studieplasser der det ikke praktiseres egenbetaling for studentene.