Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

8.1 Kontraktstrategi

Fylkeskommunen vil i perioden endre kontraktstrategi og innkjøpsordning for drift og vedlikehold av fylkesvei til kontrakter med mer byggherreinvolvering. Dette innebærer at fylkeskommunen som byggherre i større grad styrer og gjør prioriteringer. Endringen innføres gradvis i takt med nye driftskontrakter.

8.1.1 Økt grad av byggherreinvolvering

Økt grad av byggherreinvolvering i driftskontraktene er et grep som vil gi bedre kunnskap om veinettet og derigjennom muligheter for mer målrettede tiltak for å forhindre eller redusere forfallet på veinettet.

Økt byggherreinvolvering medfører at flere oppgaver endrer ansvar og oppgjørsform. Dette vil redusere entreprenørenes risiko og kan føre til lavere priser på kontraktene. Mer byggherreinvolvering kan gjennomføres på ulike måter ut fra kontraktenes art og oppbygging. En dreining til mer byggherreinvolvering gjennomføres ved utlysning av nye kontrakter.

Varianter av byggherreinvolvering som kan være aktuelle for Buskerud er:

• Byggeledelsen i fylkeskommunen gjennomfører de systematiske registreringene av tilstand som tidligere har blitt bestilt fra entreprenørene. Dette gjelder blant annet registrering av tilstand på grøfter, stikkrenner, kummer, torvkant og sprekkdannelser i asfaltdekket.
• Byggeledelsen i fylkeskommunen ivaretar all regelmessig inspeksjon av veinettet. Dette inkluderer systematiske registreringer og den daglige oppfølgingen av veinettet.

En større grad av byggherreinvolvering vil kreve økte byggherreressurser. I tillegg vil det ses på mulige oppgjørsformer som kan påvirke kostnadene. Byggherreinvolvering og oppgjørsform velges ut fra kontraktenes størrelse og kompleksitet, og anbefalingen legges frem for politisk behandling i forkant av utlysning av nye kontrakter.

8.1.2 Kontraktområder og varighet

Kontraktenes geografiske områder og varighet må vurderes for alle kontraktstyper, for å sikre forutsigbare kontrakter for entreprenørene og forutsigbar økonomi for fylkeskommunen. Vurderingen må også gjøres med bakgrunn i markedssituasjonen i de aktuelle kontraktsområdene. Dette vil gjøres i forkant av fornyelsen av alle drift- og vedlikeholdskontraktene.

Kontraktinnretning:

• Asfaltkontraktene fornyes hvert år. Hvorvidt det skal lyses ut en eller flere asfaltkontrakter vurderes.
• Veioppmerkingskontrakten fornyes hvert annet år. Kontrakten dekker hele fylket.
• Driftskontraktene for vei og elektro er femårige kontrakter med mulighet for inntil fire års opsjonsperiode. Ved fornying av kontraktene skal det vurderes oppdeling eller sammenslåing av kontraktsområder.
• Bruvedlikeholdskontraktene er toårige kontrakter med utlysning hvert år for å sikre overlapp og tilstedeværelse av entreprenør av beredskapshensyn. Lengre kontraktsperiode vurderes ved kontraktsfornyelse.

8.1.3 Nye metoder og tilgjengelig teknologi

Fylkeskommunen vil være en aktiv deltaker for å få til utvikling og innovasjon innenfor driftsområdet uten å selv være utvikleren, men etterspørre løsninger som kan utvikles for å øke kvaliteten og effektiviteten. Det må baseres på et nært samarbeid med øvrige fylkeskommuner gjennom KS, kommunene i fylket og med Statens vegvesen. Særlig vil det kunne være aktuelt å vurdere datainnsamling og -bearbeiding som vil kunne øke innsikten om tilstanden på og langs fylkesveinettet.

I driftskontraktene vil det legges til rette for å ta i bruk ny teknologi for å øke kvaliteten og effektiviteten på oppfølging og kunnskapen om tilstanden på veinettet. Særlig aktuelt vil det være å vurdere hvordan data om veinettet og veibildene fra registreringsbilene kan benyttes bedre.

8.2 Driftskontrakter

Driftskontraktene bygger på veinormalen i Statens vegvesens håndbok R610 «Standard for drift og vedlikehold av riksveger». Standardkravene er innarbeidet i de ulike kontraktene og skal føre til en mer rasjonell og effektiv oppfølging. Kontraktsmalen revideres etter hvert som kontraktene fornyes. Kontraktene omfatter drift og mindre vedlikeholdsoppgaver knyttet til fagområdene.

Med bakgrunn i håndboken fastsettes driftsstandarden for det enkelte område. Standarden fastlegges ut fra veiens viktighet, trafikkmengde, klima og miljø. I handlingsprogramperioden vil det bli arbeidet med utvikling av en enhetlig driftsstandard for fylkesveiene i Buskerud basert på Statens vegvesens håndbok R610 og med en tilpasning til fylkesveinettet i Buskerud. En slik standard vil danne grunnlaget for drift og ordinært vedlikehold på veinettet.

Forutsatt at veksten i personbiltrafikken i byområder og tettsteder skal tas med sykkel, gange og kollektiv, må også drift og vedlikehold bygge opp om dette. Det betyr at tilrettelegging for gående og syklende må ha høy prioritet i driftskontraktene, og det samme gjelder for drift av kollektivtraseer. Det skal være et høyt fokus på oppfølging av krav stilt i driftskontraktene. En mulig framskyndelse av vårfeiing vurderes fortløpende. Vinterdriften skal tilrettelegge for lik behandling av kjørevei og tilrettelagt tilbud for gående og syklende. Drift av fylkesveinettet gjøres på bakgrunn målinger og faglige vurderinger i henhold til gjeldende krav i veinormalene. Aktive kontrakter ved inngang til handlingsprogramperioden fremgår av tabellen under.

Tabell 6.1 Oversikt over aktive driftskontrakter ved inngangen handlingsprogramperioden 2026 – 29

Driftskontrakter i Buskerud

I tillegg driftes veinettet i Lier av driftskontrakt Asker og Bærum i Akershus fylkeskommune (2022-2027), og fjellovergangen på fylkesvei 50 mellom Myrland og Vestland grense driftes av Vestland fylkeskommune (2022-2027). Hvorvidt denne ordningen skal videreføres eller om veinettet skal innlemmes i Buskerudkontrakter må vurderes som en del av prosessen med kontraktsfornyingen.

I tillegg er det årlige vedlikeholdskontrakter for asfalt og toårlige kontrakter for bruvedlikehold og veioppmerking

8.3 Kartlegging av vedlikeholdsetterslep

Når bevilgninger til vedlikehold ikke holder tritt med forfallsutviklingen, oppstår vedlikeholdsetterslep. Utfordringene med økt forfall er beskrevet i kapittel 3.3.  

Buskerud fylkeskommune har ansvaret for 1754 km fylkesvei, herav 27 km grusvei og 131 km gang- og sykkelveier, samt holdeplasser og terminaler. Herunder 537 bruer - hvorav 386 veibruer, 5 tunneler - hvorav Bragernestunnelen og Geiteryggtunnelen begge er over 3 km. Fylkeskommunen har også ansvaret for samt kaianlegget for fergestrekningen mellom Svelvik i Buskerud fylke og Verket i Akershus fylke.

I 2024 ble det gjennomført en kartlegging av forfall på ulike kategorier hvor vedlikeholdsetterslepet for fylkesveiene ble estimert til om lag 4,7 milliarder kroner. Kartleggingen viser at det er størst behov for utbedring av veifundament og veidekke 2,9 milliarder kroner, veiutstyr med 0,6 milliarder kroner, bru og kai med 0,5 milliarder kroner, samt drenering med 0,5 milliarder kroner.

Figur 8.1 Vedlikeholdsetterslep i millioner kr fordelt på veielement

Veinettet er inndelt i bruksklasser som angir tillatt aksellast og totalvekt på veiene. Fordelingen går frem av figuren under.

Figur 8.2 Fordeling av fylkesveinettet på bruksklasse (Bk)

8.3.1 Veifundament og dekkelegging

Det kan være stor variasjon mellom høy- og lavtrafikkert veinett. Levetiden på asfaltdekket kan gi en indikasjon på veiens bæreevne. Mange av fylkesveiene er gamle veier som har «blitt til» over mange år, og det finnes i liten grad oversikt over hvordan disse veiene er bygget og hvilken bæreevne de har. I de tilfeller der dekkelevetiden er under ti år, bør det prioriteres å gjøre forsterkning i veifundamentet før neste asfaltering. Fortau er en del av veien, og er ikke særskilt kartlagt, men det kan være stor variasjon i tilstanden mellom veibanen og fortauet. På enkelte strekninger er forfallet så omfattende at fortauet har mistet sin funksjon. 

8.3.2 Grusveier

Det er ikke framkommet vesentlige utfordringer med grusveiene, og det prioriteres ikke spesielle tiltak på denne delen av veinettet.

8.3.3 Drenering

For å unngå forfall på veinettet, er noen av de viktigste tiltakene å drenere vann vekk fra veien og hindre at vannet trenger inn i veikroppen. Grøfter, stikkrenner, kummer, drens- og overvannsledninger er viktige elementer for å hindre dette.  All innsats rettet mot drenering vil være en innsats for å hindre at skader oppstår som følge av ekstremvær som flom, ras, snøsmelting, styrtregn og lignende.

8.3.4 Tunnel

Det er fem tunneler langs fylkesveinettet i Buskerud, hvorav to er lengre enn 500 meter og omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften. Begge disse tunnelen er oppgradert i løpet av de ti siste årene etter kravene i tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesvei. De tre øvrige tunnelene er også oppgradert i senere tid, og beregnet forfall innenfor tunnel er foreløpig beskjedent. Etterslepsberegningen er basert på alder i forhold til beregnet levetid på teknisk utstyr, tatt i betraktning at det er et krevende driftsmiljø for tekniske installasjoner i tunnel.

8.3.5 Bru

I Buskerud er det 537 bruer, hvorav 386 veibruer. Bruer er definert som bruer og bærende konstruksjoner og omfatter også kulverter og rør med et tverrsnitt på over 2,5 meter. 
Om lag 60 prosent av bruene er eldre enn 50 år og bruer bygget før 1990-tallet har en beregnet brukstid på 50-60 år. Bruene har et stort vedlikeholdsbehov og i noe grad et standardetterslep i forhold til dagens krav. På bakgrunn av alder må man forvente at uforutsette forhold kan oppstå, og at fylkeskommunen på relativt kort varsel kan bli tvunget til å gjennomføre akutte tiltak. Det registreres utfordringer knyttet til ekstremvær med tanke på manglende vannføringskapasitet, massetransport og økt risiko for erosjonsskader. Det blir etter hvert behov for å utbedre eller skifte ut de eldre bruene, da det ikke lenger vil være tilstrekkelig med normale vedlikeholdstiltak. Bruer bygd etter 1990-tallet er dimensjonert for 100 års brukstid.

Veibruene klassifiseres i bruksklasser som angir tillatt aksellast og totalvekt på kjøretøy. Veibruene i Buskerud er i hovedsak klassifisert i bruksklasse Bk10/60, under 7 prosent av veibruene har lavere klassifisering og det er knyttet til den eldre delen av bruene og ligger på lavtrafikkert veinett. Utfordringen med smale bruer (bruer med under 7 meter bredde) kan i noen tilfeller gi begrenset framkommelighet, men utgjør i liten grad vesentlige forsinkelser i trafikkavviklingen.

8.3.6 Ras- og skredsikring

Det er mange fjellskjæringer langs fylkesveinettet. Med jevne mellomrom må disse renskes for løs stein. Noen partier har behov for omfattende sikring med bolter og nett for å hindre steinsprang ut på veien. Langs veiene er det også enkelte punkter eller partier langs en strekning som er utsatt for skred.  Jordras som følge av nedbør og erosjon langs veiene er en risiko og må følges opp med tiltak etter hendelser. Likeså er flere steder utsatt for leire eller kvikkleire, og disse punktene blir etter kartlegging holdt under observasjon.

8.3.7 Veiutstyr

Veiutstyr er et område som omfatter all infrastruktur i og rundt veianleggene.

Det er et relativt stort vedlikeholdsetterslep innen kvalitetssikring og oppdatering av trafikkskilt langs fylkesveiene.

Veilysanleggene langs både vei og gang- og sykkelvei er relativt godt utbedret, samt at det er skiftet armatur til LED-lys teknologi. Det som imidlertid representerer et vesentlig etterslep, ligger i kablingen mellom anleggene og etablering av måling for umålte el-anlegg. Dette som følge av at fylkeskommunen overtok veilysanleggene fra kommunene langs gang- og sykkelveiene i fylket.

Rekkverk er et viktig element i trafikksikkerhetsarbeidet, og det er et stort vedlikeholdsetterslep på strekninger med behov for utskifting av gammelt og utdatert rekkverk, samt rekkverksavslutninger som trenger oppgradering til mer trafikksikker utforming.

8.4 Strategi for vedlikehold av fylkesveier

For å sikre at levetiden til veiobjektene opprettholdes, må veinettet vedlikeholdes med gitte frekvenser. Hvis frekvensen for vedlikehold blir for lav, enten som følge av forsømt vedlikehold eller manglende bevilgninger til vedlikehold, vil forfallet øke og kostnadene med å bringe veinettet til dagens standard bli høyere enn ved ordinært vedlikehold.

Veinettet i Buskerud har over tid pådratt seg et vesentlig vedlikeholdsetterslep som er kartlagt og beregnet til om lag 4,7 milliarder kroner. Med lave økonomiske rammer vil det meste av innsatsen til vedlikehold gå med til å reparere akutte skader, eller skader som har fått utvikle seg over tid på grunn av manglende vedlikehold og som har blitt kritiske.

For å komme over i en fase hvor vi kan begynne å redusere det totale vedlikeholdsetterslepet, er man avhengig av at rammene først dekker det faktiske behovet til drift og årlig løpende vedlikehold (periodisk vedlikehold). Deretter vil bevilgningene begynne å være med på å redusere etterslepet. Ved bevilgninger som ikke dekker det faktiske behovet, vil det totale etterslepet øke, selv om etterslepet på enkeltstrekninger reduseres.

Kontraktstrategien for driftskontraktene legger opp til større grad av byggherreinvolvering, tilpasning av krav til et mer lavtrafikkert veinett og gjennom dette en reduksjon av risiko for entreprenørene. Erfaring fra andre fylker som har gjort denne endringen, har resultert i lavere kostnader til drift. Lavere driftskostnader vil gjøre at en større andel av de bevilgede midlene kan anvendes til vedlikehold.

Kriterier for prioritering av strekninger for vedlikehold:

• Strekninger i høy funksjonsklasse med et stort etterslep.
• Strekninger i lave funksjonsklasser hvor forfallet er kommet svært langt, for å sikre fremkommelighet på disse veiene.
• Trafikksikkerhet.

Det vises til tidligere omtale av funksjonsinndelingen av veinettet i kapittel 7.1.

8.4.1 Strategi og prioriteringer for periodisk vedlikehold

Periodisk vedlikehold er årlige vedlikeholdstiltak innenfor de økonomiske rammene til drift og vedlikehold. Når det periodiske vedlikeholdet skal prioriteres, gjøres en helhetlig vurdering av behovet på strekningen slik at det sikres best mulig utnyttelse av midlene.

Prioriteringer med utgangspunkt i funksjonsinndeling og forfall
Veinettet er inndelt i funksjonsklasser som benyttes sammen med forfallskartleggingen til å prioritere strekninger eller objekter.

Prioriteringer med utgangspunkt i asfaltbehov
Når vi legger asfaltprogrammet til grunn for planlagt vedlikehold så sikrer vi at de strekningene som asfalteres kan få de beste forutsetningene for økt levetid. Det vil si at vi før asfaltering gjennomgår strekningene, og blant annet vurderer behov for forsterkningstiltak (utbedring av veifundamentet), utbedring av drenering og utbedring av rekkverk.

8.4.2 Strategi og prioriteringer for innhenting av vedlikeholdsetterslep

Prioriteringer med utgangspunkt i funksjonsinndeling og forfallskartlegging.
Veinettet er inndelt i funksjonsklasser som benyttes sammen med forfallskartleggingen til å prioritere strekninger eller objekter.

Prioriteringer på tema.
Innhenting av etterslep på spesifikke objekter kan gjøres for å utbedre og lukke etterslepet per objektskategori ut fra tilstand og behov. For eksempel veilyskabel, trafikkskilt, rekkverk, bru, drenering og veiens frie rom.

8.5 Vedlikeholdsplan for fylkesveier

Innhenting av vedlikeholdsetterslep vil være en prioritert oppgave i handlingsprogramperioden. Fylkeskommunen vil utarbeide en vedlikeholdsplan som skal danne grunnlag for prioritering innenfor periodisk vedlikehold og tiltak til innhenting av vedlikeholdsetterslep. Planen tar utgangspunkt i, og bygger videre på, den grunnleggende kartleggingen av status på vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Vedlikeholdsplanen skal beskrive hvordan det systematisk planlegges å arbeide med periodisk vedlikehold og innhenting av vedlikeholdsetterslepet. Deretter vil det innrettes til å følge tidsintervallet for handlingsprogrammene innenfor en periode på de kommende 20 årene.

8.5.1 Plan for periodisk vedlikehold

I det periodiske vedlikeholdet inngår i hovedsak bruvedlikehold, forarbeider før asfaltering, samt asfaltering og oppmerking.

Prioriteringene innenfor bruvedlikehold styres av gjennomførte inspeksjoner på bruporteføljen. Inspeksjonene gjøres på ulike årsintervaller for hovedinspeksjon og ordinær bruinspeksjon. Det skal legges til rette for planmessig å forebygge forfall enn å reparere. Levetiden på gamle bruer kan forlenges med jevn innsats på vedlikehold.

Årlige spor- og jevnhetsmålinger styrer i hovedsak syklusen for reasfaltering av veinettet. På det lavtrafikkerte veinettet gjøres en skjønnsmessig vurdering på dekketilstand ut fra slitasje og alder.
Det er et mål å kunne utføre forarbeider før asfaltering året før det legges ny asfalt. Dette vil bli innarbeidet i vedlikeholdsplanen.

Veioppmerking prioriteres etter syklusen for reasfaltering av veinettet. I tillegg prioriteres remerking på steder og strekninger som har fått stor slitasje og oppmerkingen kan bidra til å forvirre trafikantene.

8.5.2 Plan for innhenting av vedlikeholdsetterslep

Vedlikeholdsplanen vil gi en prioritert oversikt over hvordan det systematisk skal arbeides med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet langs konkrete strekninger og innenfor nærmere definerte tema. Planen skal omfatte alle veikategorier, herunder kjørevei inkludert fortau, gang- og sykkelveier, bruer og tunneler.