Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

  1. 1 Forord og innledning
  2. 2 Rammebetingelser
    1. 2.1 Økonomiske rammer og hovedfordeling
      1. 2.1.1 Økonomiplan og årsbudsjett
      2. 2.1.2 Drift av samferdselsavdelingen
      3. 2.1.3 Drift av kollektivtransport
      4. 2.1.4 Drift og vedlikehold av fylkesvei
      5. 2.1.5 Investering i fylkesvei
    2. 2.2 Alternative finansieringskilder
      1. 2.2.1 Statlig tilskudd til byområder
      2. 2.2.2 Bompenger
      3. 2.2.3 Finansiering fra private og offentlige aktører
      4. 2.2.4 Øvrig finansiering
    3. 2.3 Nasjonale føringer
      1. 2.3.1 FNs bærekraftsmål og naturavtale
      2. 2.3.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
      3. 2.3.3 Nullvisjonen
      4. 2.3.4 Nullvekstmål i byområdene
      5. 2.3.5 Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036
    4. 2.4 Regional planlegging
    5. 2.5 Grunnleggende hensyn
      1. 2.5.1 Klima- og miljøhensyn i fylkeskommunale anskaffelser
      2. 2.5.2 Fylkeskommunen – en seriøs aktør i bygge- og anleggsbransjen
      3. 2.5.3 Fylkeskommunens ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
  3. 3 Samfunnsutfordringer knyttet til samferdsel
    1. 3.1 Endrede mobilitetsbehov
    2. 3.2 Ulik tilgang til mobilitet
    3. 3.3 Fylkesveinettet forfaller
    4. 3.4 Forringet livsgrunnlag
      1. 3.4.1 Klimaendringer
      2. 3.4.2 Tap og forringelse av natur
      3. 3.4.3 Tap og forringelse av kulturlandskap
    5. 3.5 Negativ helsepåvirkning
      1. 3.5.1 Ulykker med personskade
      2. 3.5.2 Inaktivitet
      3. 3.5.3 Forurensning
  4. 4 Mål
    1. 4.1 Virksomhetsmål for Buskerud fylkeskommune
    2. 4.2 Resultatmål for samferdsel
      1. 4.2.1 Hva innebærer disse målene for fylkeskommunen?
  5. 5 Samarbeid og utvikling
    1. 5.1 Fylkeskommunen som regional pådriver
      1. 5.1.1 Nasjonal transportplan
    2. 5.2 Samarbeid med kommunene
    3. 5.3 Samarbeid med næringsliv og organisasjoner
    4. 5.4 Byområder
      1. 5.4.1 Buskerudbyen
      2. 5.4.2 Hønefoss
    5. 5.5 Mobilitetsnettverket
    6. 5.6 Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet
      1. 5.6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
      2. 5.6.2 Trafikksikkerhetsforum i Buskerud
      3. 5.6.3 Samarbeidstiltak
    7. 5.7 Innovasjon
      1. 5.7.1 Utvikling og trender
      2. 5.7.2 Egen tjenesteutvikling
      3. 5.7.3 Samarbeidsprosjekter
  6. 6 Kollektivtransport
    1. 6.1 Busstilbud i rute
      1. 6.1.1 Prinsipper for prioritering av rutetilbud
      2. 6.1.2 Bestillingstransport
      3. 6.1.3 Pris- og sonestruktur
      4. 6.1.4 Busstilbud finansiert av kommunene
    2. 6.2 Skoleskyss
      1. 6.2.1 Kartlegging av kostnader
      2. 6.2.2 Særlig farlig eller vanskelig skolevei
      3. 6.2.3 Ungdomsbillett som alternativ til skoleskyss i videregående skole
    3. 6.3 Ferge
    4. 6.4 Sømløse kollektivreiser
    5. 6.5 Samarbeid for digital tjenesteutvikling i kollektivtransporten
    6. 6.6 Innovasjon
    7. 6.7 Tilrettelagt transport (TT)
    8. 6.8 Drosje
    9. 6.9 Innspill til togtilbudet
  7. 7 Forvaltning av fylkesvei
    1. 7.1 Funksjonsinndeling av fylkesveinettet
      1. 7.1.1 Utviklingsbehov for gående og syklende
    2. 7.2 Eieforhold og omklassifisering
      1. 7.2.1 Omklassifisering av riksvei
      2. 7.2.2 Omklassifisering av fylkesvei
      3. 7.2.3 Eieforhold for gang- og sykkelveier
    3. 7.3 Planforvaltning
      1. 7.3.1 Forutsigbar og effektiv saksbehandling
      2. 7.3.2 Rekkefølgekrav og muligheter for ekstern finansiering
      3. 7.3.3 Samordnet areal- og mobilitetsplanlegging
      4. 7.3.4 Håndtere utfordringer med økt nedbør
    4. 7.4 Veiforvaltning
    5. 7.5 Gjennomføringsavtaler
    6. 7.6 Trafikksikkerhet på fylkesvei
    7. 7.7 Klima og miljø
      1. 7.7.1 Støyforurensning
      2. 7.7.2 Luftkvalitet
      3. 7.7.3 Klimagassutslipp og klimatilpasning
      4. 7.7.4 Biologisk mangfold
    8. 7.8 Geomatikk
      1. 7.8.1 Nasjonalt samarbeid om infrastruktur for geografisk informasjon
      2. 7.8.2 Nasjonal vegdatabank
      3. 7.8.3 Utviklingsbehov
  8. 8 Drift og vedlikehold av fylkesvei
    1. 8.1 Kontraktstrategi
      1. 8.1.1 Økt grad av byggherreinvolvering
      2. 8.1.2 Kontraktområder og varighet
      3. 8.1.3 Nye metoder og tilgjengelig teknologi
    2. 8.2 Driftskontrakter
    3. 8.3 Kartlegging av vedlikeholdsetterslep
      1. 8.3.1 Veifundament og dekkelegging
      2. 8.3.2 Grusveier
      3. 8.3.3 Drenering
      4. 8.3.4 Tunnel
      5. 8.3.5 Bru
      6. 8.3.6 Ras- og skredsikring
      7. 8.3.7 Veiutstyr
    4. 8.4 Strategi for vedlikehold av fylkesveier
      1. 8.4.1 Strategi og prioriteringer for periodisk vedlikehold
      2. 8.4.2 Strategi og prioriteringer for innhenting av vedlikeholdsetterslep
    5. 8.5 Vedlikeholdsplan for fylkesveier
      1. 8.5.1 Plan for periodisk vedlikehold
      2. 8.5.2 Plan for innhenting av vedlikeholdsetterslep
  9. 9 Investering i fylkesvei
    1. 9.1 Prioriteringer
    2. 9.2 Investeringsportefølje
      1. 9.2.1 Samleprosjekt mindre investeringstiltak
    3. 9.3 Prosjektutvikling og gjennomføring
      1. 9.3.1 Kvalitetssystemets betydning
      2. 9.3.2 Planlegging av infrastrukturtiltak
      3. 9.3.3 Modellbasert prosjektgjennomføring (BIM)
      4. 9.3.4 Kontraktstrategi utbygging
      5. 9.3.5 Grunnerverv
      6. 9.3.6 Samarbeidskontrakter med kommune
  10. 10 Samfunnssikkerhet og beredskap
  11. 11 Kilder
  12. 12 Definisjoner og ordforklaringer
  13. 13 Vedlegg
    1. 13.1 Fylkesveinettet i Buskerud
    2. 13.2 Befolkning i Buskerud fordelt på kommuner
    3. 13.3 Trafikkmengder på fylkesveinettet
Til dokumentforside Last ned som PDF
Til dokumentforside Neste kapittel

1 Forord og innledning

Forord

Samferdsel er en av fylkeskommunens viktigste oppgaver og en forutsetning for vekst, utvikling og trygghet i Buskeruds 18 kommuner. Det handler om alt fra barnas skolevei og næringslivets varetransport, til reiselivets tilgjengelighet og kollektivtilbudet for pendlere. God mobilitet er avgjørende for et velfungerende samfunn.

Buskerud er et langstrakt fylke med stor geografisk variasjon, fra storbyområder til spredtbygde dalfører og fjellbygder. Utfordringene og løsningene varierer tilsvarende, og det er kommunene som best kjenner hvor skoen trykker. I arbeidet med handlingsprogrammet har fylkeskommunen derfor lagt stor vekt på dialog og møtepunkter med kommuner og kommuneregioner. Næringsliv, organisasjoner og fylkeskommunens egne medvirkningsorganer har også vært involvert i prosessen. En bred og åpen høringsrunde har gitt oss verdifulle innspill til både utfordringsbildet, konkrete prosjekter og lokale prioriteringer.

Buskerud fylkeskommune står overfor store behov innen samferdsel, som langt overstiger det økonomiske handlingsrommet vi har. Det må vi forholde oss til. Vi bruker litt over én milliard kroner i året på samferdsel, omtrent likt fordelt mellom fylkesveier og kollektivtransport.

Ni av de ti største tettstedene i Buskerud ligger langs jernbanen, og disse har til sammen over 187 000 innbyggere. Det understreker hvor viktig jernbanen er som en del av det samlede mobilitetstilbudet i fylket.

Foto av fylkesordfører i Buskerud Tore Opdal Hansen - Klikk for stort bildeFylkesordfører i Buskerud Tore Opdal Hansen Buskerud fylkeskommune

Det er viktig at fylkeskommunen er en forutsigbar samarbeidspartner, og å sørge for at vi gjennom samarbeid mellom ulike aktører kan få til mer enn hva hver enkelt klarer alene. Våre valg må ta hensyn til både sosiale dimensjoner og kommende generasjoners behov.

Med dette handlingsprogrammet har vi fått et godt veikart for de neste fire årene med tydelige og realistiske prioriteringer. Fylkeskommunen har ansvar for 1750 kilometer fylkesvei, og det er vårt ansvar å ivareta og videreutvikle denne viktige samfunnsverdien. Vi vil prioritere trygg og forutsigbar fremkommelighet i hele fylket i en tid der klimaendringer, samfunnssikkerhet og beredskap stiller oss overfor nye krav. Attraktive og tilgjengelige byområder har betydning for hele Buskerud, og en positiv utvikling her forutsetter tydelige valg og god samordning.

Handlingsprogram for samferdsel 2026–2029 ble enstemmig vedtatt i fylkestinget 17. juni 2025. Jeg vil rette en stor takk til regionrådene, kommunene, innbyggerne og administrasjonen for viktige bidrag og godt arbeid.

Tore Opdal Hansen
Fylkesordfører i Buskerud

Innledning

Handlingsprogrammet for samferdsel 2026-2029 er et styrings- og prioriteringsdokument for Buskerud fylkeskommunes oppgaver innen samferdsel. Til grunn ligger føringer fra Regional planstrategi 2024-2027, gjeldende regionale planer og FN’s bærekraftsmål.

Oppfølgingen av handlingsprogrammet skjer i tråd med delegasjonsreglementet, kvalitetssystemet og øvrige styringsverktøy i Buskerud fylkeskommune. Aktiviteten på samferdselsområdet følger opp lovgivning og nasjonale krav.

I handlingsprogrammet er overordnede rammer og føringer fulgt opp gjennom mål og prioriteringer for samferdsel. Gjennom årlige budsjettvedtak i fylkestinget og rullering av fylkeskommunens fireårige økonomiplan, konkretiseres og fastsettes de økonomiske rammene for det som skal gjennomføres.

Prioriteringene innenfor vedlikehold og investering gjennomføres etter en porteføljemetodikk ut fra årlige økonomiske rammer og utvikling/modenhet for det enkelte prosjekt. Porteføljemetodikken er en videreutvikling av tidligere praksis.

Politiske mål er knyttet til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, legge til rette for effektiv og miljøvennlig bruk av fylkesveiene samt kollektivtilbud som bidrar til sømløs og brukertilpasset mobilitet.

Til dokumentforside Neste kapittel