Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

7.1 Funksjonsinndeling av fylkesveinettet

Fylkesveiene i Buskerud har varierende funksjon. Mens noen av veiene fungerer som regionale hovedveier, benyttes andre primært til korte og lokale reiser.  For strategiske og operative formål er det hensiktsmessig å dele inn veinettet etter hvilken funksjon det har. Det gjelder både prioriteringer innenfor beredskap, drift og utvikling av veinettet og som et konkret verktøy i forvaltningssaker. Riks- og fylkesveinettet i Buskerud er klassifisert etter et felles nasjonalt system for funksjonsklasser:

1. Nasjonale hovedveier
   Alle riksveier inkludert europaveier.
2. Regionale hovedveier
   Veier som enten har høy årsdøgntrafikk (ÅDT), er hovedåre mellom byer eller større tettsteder og/eller som har en funksjon som viktig omkjøringsvei for riksveinettet.
3. Lokale hovedveier
   Veier som er viktige lokalt, men som ikke har noen større regional funksjon. Dette er ofte veier med høy trafikk og/eller er omkjøringsvei.
4. Lokale samleveier
   Veier som nesten ikke har noen regional funksjon, men fortsatt en lokal funksjon. Ofte veier som binder adkomstveier til hovedveinettet og/eller er omkjøringsvei.
5. Lokale adkomstveier
   Veier uten regional funksjon med en mindre viktig lokal funksjon. Dette kan eksempelvis være lavtrafikkerte adkomstveier.

Figur 7.1 Sammenheng mellom funksjonsklasse og funksjon

Ved fastsettelse av funksjonsklasse vurderer fylkeskommunen veiens:

• betydning for forbindelse mellom kommuneregioner og supplering av riksvei.
• betydning for og tilknytning til administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter, skoler og bysentrum.
• betydning for arbeidspendlere og tilknytning til kollektivterminaler, pendlerparkering og viktige bussruter.
• betydning for næringstrafikk.
• beredskaps- og omkjøringsfunksjon.
• trafikkmengde, herunder variasjoner over sesong, uke og døgn. 

7.2 Fordeling på funksjonsklasser

Den til enhver tid gjeldende funksjonsinndelingen 
finnes i Nasjonal vegdatabank.

Figuren til venstre viser hvordan fylkesveinettet er fordelt mellom ulike funksjonsklasser. Inndelingen er dynamisk og vil være gjenstand for dialog med kommunene.

7.1.1 Utviklingsbehov for gående og syklende

Funksjonsinndelingen for fylkesveinettet fokuserer på veinettets betydning og funksjon for motoriserte kjøretøy. Veinettets betydning og funksjon for gående og syklende kan se ganske annerledes ut. For eksempel går både riksveiruter og andre regionale hovedruter for sykkel på tvers av det ordinære veihierarkiet. Det er derfor behov for å videreutvikle eller supplere dagens funksjonsklasseinndeling med informasjon om veinettets betydning og funksjon for gående og for syklende. Dette utgjør et viktig grunnlag for all drift og utvikling av veinettet. Arbeidet vil omfatte utvikling av nødvendig kunnskapsgrunnlag i samarbeid med Statens vegvesen og kommunene. Fylkeskommunen vil prioritere dette i handlingsprogramperioden.

7.2 Eieforhold og omklassifisering

Det offentlige veinettet er fordelt mellom tre forvaltningsnivåer; stat, fylke og kommune. Vegloven fastslår at veieier bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av eget veinett.

Omklassifisering av veinett innebærer å endre klassifiseringen av eksisterende veier, for eksempel fra riksvei til fylkesvei. Vegloven beskriver hvem som har myndighet til å fatte vedtak om omklassifisering.

7.2.1 Omklassifisering av riksvei

Utbygging av riksveinettet utløser behov for å omklassifisere tidligere riksvei til fylkesvei. Disse veiene ligger ofte parallelt med ny riksvei, og fyller ikke nødvendigvis en regional funksjon. Det er derfor viktig at fylkeskommunen avgir høringssvar i slike saker. Ved omklassifisering skal retningslinjer i NA-RUNDSKRIV 97/13 «Retningslinjer for tekniske krav til veg som skal omklassifiseres», følges. 

7.2.2 Omklassifisering av fylkesvei

I hovedsak fattes vedtak om omklassifisering i forbindelse med reguleringsplaner. I noen tilfeller har det blitt bygget nye veier eller en vei eller gates funksjon er gradvis endret over tid, uten at klassifiseringen er vurdert på nytt. Fylkeskommunen eier flere veier uten en klar regional funksjon. Fylkeskommunen vil i løpet av handlingsprogramperioden vurdere, i samarbeid med kommunene, om det er aktuelt å omklassifisere enkelte veistrekninger. 

7.2.3 Eieforhold for gang- og sykkelveier

I dag følger Buskerud en gammel praksis fra før forvaltningsreformen i 2010. Langs veier som var fylkesveier også før 2010, eier kommunen flere gang- og sykkelveier langs fylkesvei. Dette har en historisk forklaring fra lang tid tilbake, hvor kommunene finansierte gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet, der slike tiltak ellers ikke ble prioritert. Resultatet i dag er kompliserte eierforhold som er vanskelig å forholde seg til for eksterne aktører og publikum. Fylkeskommunen vil i perioden skaffe oversikt over omfang og problemstillinger, men har ingen ambisjon om å ta over alle kommunale gangs- og sykkelveier lang fylkesvei, slik det ble gjort med veilys i foregående periode.

For alle nye gang- og sykkelveier som bygges langs fylkesvei, vil fylkeskommunen stå som eier.

7.3 Planforvaltning

Planforvaltning refererer til forvalting av planer etter plan- og bygningsloven (PBL) og inkluderer alle trinn fra utarbeidelse av planen, offentlig ettersyn, saksbehandling, vedtak og arkivering.

Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og bistå kommunene og andre aktører i deres arbeid med planer. Veiledning kan gis både i forbindelse med de formelle stegene i planprosessen, som varsel om oppstart og offentlig ettersyn, og gjennom dialog og møter for å gjøre avklaringer underveis, i tillegg til mer generell veiledning om planarbeid.  

Fylkeskommunen har også ansvar for å holde regionalt planforum. Regionalt planforum er en formell arena der aktuelle saker meldes inn, og hvor berørte regionale og statlige myndigheter og kommuner skal delta. Hensikten med planforum er at statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i arbeidet med regionale og kommunale planer.

Fylkeskommunen skal også ivareta sin rolle som veieier og forvalter av fylkesveinettet og ansvarlig for kollektivtransport. Det innebærer:

• Å ivareta bestemte faglige og tematiske interesser. Disse kan være forankret i nasjonale eller regionale føringer. Det gjelder for eksempel trafikksikkerhet.
• Å ivareta fylkeskommunens eierinteresser knyttet til fylkesveier og kollektivtrafikk. 
• Å ivareta generell samfunnsutvikling innenfor mobilitet og samferdsel.

7.3.1 Forutsigbar og effektiv saksbehandling

Fylkeskommunen vil prioritere tidlig og god dialog med kommunene, samt bidra til forutsigbare og effektive prosesser. For å møte økt behov for samhandling og veiledende møter, vil fylkeskommunen fortsette å satse på digitale møter og verktøy som støtter digital samhandling. For å forenkle og effektivisere saksbehandlingsprosesser, vil fylkeskommunen i handlingsprogramperioden vurdere hvordan kunstig intelligens (KI) og andre digitale verktøy kan nyttes som hjelpemiddel i saksbehandlingen.

Fylkeskommunen vil i perioden sørge for tidlig og god informasjon om hva som kreves, blant annet gjennom fylkeskommunale nettsider. Samtidig vil fylkeskommunen være tydeligere på at ufullstendig planmateriale vi medføre forsinkelser og eventuell stans i den fylkeskommunale saksbehandlingen.

7.3.2 Rekkefølgekrav og muligheter for ekstern finansiering

I reguleringsplaner kan det fastsettes rekkefølgekrav for å sikre at utbygging av et område ikke kan finne sted før nødvendig infrastruktur er etablert. Plan- og bygningsloven inneholder også bestemmelser om utbyggingsavtaler mellom kommunen og en utbygger, som regulerer hvordan en planlagt utbygging skal gjennomføres. Disse avtalene kan inkludere privat finansiering av fylkeskommunal infrastruktur.

Rekkefølgekrav bygger på nødvendighetskrav i plan- og bygningsloven, som innebærer at det må være et konkret behov for tiltaket, samt en tydelig sammenheng mellom utbyggingen og rekkefølgekravet. Eksempler på dette kan være krav om bygging av gang- og sykkelvei langs fylkesvei i forbindelse med boligutbygging, eller krav om utbedring av kryss ved næringsutbygging

Fylkeskommunen skal bidra til en positiv utvikling i kommunene i Buskerud. Private og kommunale planer kan medføre behov for infrastrukturtiltak for å ivareta trafikksikkerhet og fylkesveienes funksjon. Fylkeskommunen vil samarbeide med kommunene om å stille rekkefølgekrav til utbyggere i arealplaner.

Eksterne utbyggere viser ofte vilje til å bidra til infrastruktur. Dette er et område fylkeskommunen vil prioritere i handlingsprogramperioden, både for å øke kunnskapsnivået og for å utforske potensialet som ennå ikke er utnyttet.

7.3.3 Samordnet areal- og mobilitetsplanlegging

Samordnet areal- og mobilitetsplanlegging er ofte tema i større planer. Dette er tett koplet mot viktige samfunnsutfordringer omtalt i kapittel 3. For eksempel har lokalisering av boliger, skoler og idrettsanlegg store konsekvenser for trafikksikkerhet og barn og unges livskvalitet. Lokalisering av boliger og arbeidsplasser i forhold til sentrum, tjenestetilbud og kollektivsystem er avgjørende for utvikling av mobilitetsbehov, hvor godt det det kan løses og hva det vil koste for samfunnet. 
Arealplaner innebærer ofte interessekonflikter mellom ulike samfunnshensyn, og det kreves nøye avveininger mellom nasjonale, regionale og lokale hensyn. De nye rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging gir nå rom for en mer differensiert arealbruk i distriktene.

Som beskrevet i kapittel 2.5, «Regionale planer», er det planlagt at de to mest relevante planene vil bli erstattet i handlingsprogramperioden. Inntil dette skjer, vil vedtatte planer fortsatt gjelde.

7.3.4 Håndtere utfordringer med økt nedbør

Klimaendringene har ført til økt nedbør, noe som skaper større utfordringer med overvann. Selv om dette ofte er et tema i reguleringsplaner, så mangler planforvaltningen et verktøy for å sikre god veiledning og godt funderte uttalelser til planer. Derfor er det behov for en veileder som spesifikt tar for seg håndtering av overvann på fylkesveinettet. Fylkeskommunen vi prioritere arbeidet med en slik veileder i perioden og vurdere mulighet for samarbeid med andre fylkeskommuner om dette. 

7.4 Veiforvaltning

Vegloven har bestemmelser om byggegrenser langs vei, og setter krav til avstand mellom og utforming av avkjørsler. Som veieier behandler vi derfor mange søknader om dispensasjon fra byggegrense langs fylkesvei og søknader om avkjøringstillatelse til fylkesveier. Veiledning av søkere er en viktig del av arbeidet.

I handlingsprogramperioden skal det utarbeides retningslinjer for avkjørsler og byggegrenser tilpasset fylkeskommunens ansvar for utviklingen av fylkesveinettet i Buskerud, inkludert å følge opp politiske føringer for tilrettelegging for gående og syklende. Retningslinjene skal være et verktøy for utvikling og styring av fylkesveinettet i Buskerud, og gi kommunene en større forutsigbarhet i deres planarbeid. Arbeidet vil involvere Statens vegvesen og alle kommuner i Buskerud.

Forvaltning handler også om dialog med brukere av veinettet. Fylkeskommunen mottar jevnlig henvendelser fra privatpersoner, kommuner, næringsliv og organisasjoner med ønske om ulike tiltak og oppfølging av drift av fylkesveinettet. Større tiltak som privatpersoner, næringsliv og organisasjoner ønsker, må eventuelt prioriteres av kommunene.

7.5 Gjennomføringsavtaler

Fylkeskommunen inngår avtaler med private og offentlige aktører som ønsker å gjennomføre tiltak som berører fylkesvei. Det kan baseres på rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan, se kapittel 7.3.2 eller andre politiske vedtak i kommunene. Gjennomføringsavtalen er en privatrettslig avtale. Avtalen inngås mellom Buskerud fylkeskommune og utbygger etter godkjenning av byggeplan for tiltaket. Den skal ivareta fylkeskommunens interesser med hensyn til kvalitet og garanti/reklamasjon. Fylkeskommunen stiller samme krav til ekstern byggeplan som til byggeplan i egen regi.

Tiltak skal bekostes i sin helhet av utbygger. Fylkeskommunen ønsker å unngå avtaler om anleggsbidrag til eksterne utbyggere på grunn av regelverk om refusjon av merverdiavgift og lovverk knyttet til offentlige anskaffelser.  

Behandling og oppfølging av gjennomføringsavtaler er ressurskrevende. Som et ledd i å effektivisere søknads- og godkjenningsprosessen vil fylkeskommunen utvikle et digitalt søknadsskjema på fylkeskommunens nettsider rettet mot eksterne utbyggere, og jobbe mot en smidigere tverrfaglig saksbehandling.

7.6 Trafikksikkerhet på fylkesvei

Trafikksikkerhet skal være en grunnleggende prioritet fylkeskommunens arbeid med å ivareta og utvikle fylkesveinettet. Gjennom bred innsats og utnyttelse av teknologisk utvikling, vil Buskerud fylkeskommune arbeide for å redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken.

På landsbasis er gjennomsnittlig risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøy-km nær 90 prosent høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Dette henger sammen med at fylkesveinettet består av veldig mange kilometer vei med lav sikkerhetsstandard i forhold til fartsnivå.  

I 2024 gjennomførte fylkeskommunen i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) en analyse av ulykkesstatistikk i Buskerud for perioden 2014-2023. Analysen viser at 43 prosent av ulykker med personskade i Buskerud skjedde på fylkesveinettet. Ulykkene skjer spredt over store deler av veinettet, og de fleste alvorlige ulykkene skjer utenfor tettsted. Hovedvekten av ulykkene er utforkjøringsulykker og møteulykker. I tettsted skjer mange av ulykkene i kryss.

I Buskerud har antall alvorlige trafikkulykker med personer som blir drept eller hardt skadd gått betydelig ned de siste tiårene. Selv om det fortsatt er flest bilister involvert i de alvorligste ulykkene, er førere og passasjerer i bil den trafikantgruppen som hittil har hatt størst effekt av trafikksikkerhetsarbeidet, med en stor reduksjon i skaderisiko. Fylkeskommunens innsats på fylkesveinettet skal bidra til at den gode utviklingen fortsetter.

Gående og syklende har ikke hatt samme risikoreduksjon. Med nasjonale målsetninger om at vesentlig flere reiser skal foregå til fots og på sykkel, se omtale i kapittel 2.3.5, må sikkerheten for disse forbedres. I perioden vil Buskerud fylkeskommune vektlegge bedre sikkerhet for gående og syklende tungt. Dette gjelder både innen forvaltning, drift, vedlikehold og investeringstiltak.

Forbedring av sikkerhetsstandarden på fylkesveinettet vil primært skje som en integrert del av vedlikeholds- og investeringstiltak. Det vil også gjennomføres målrettede trafiksikkerhetsforbedringer innenfor mindre investeringstiltak som omtalt i kapittel 9.2.1.

For prioritering av trafikksikkerhetstiltak legges følgende prinsipper til grunn:

• Tiltak skal ha en dokumentert ulykkes- eller skadereduserende effekt.
• Strekninger eller punkter med høy risiko for alvorlige ulykker prioriteres.
• Det gjøres trafikksikkerhetsinspeksjon og -revisjon på aktuelle strekninger før vedlikeholds- eller investeringsprosjekter igangsettes.
• Utprøving av nye tiltak eller teknologi skal være trafikksikkerhetsfaglig forankret.

Manglende rapportering og kunnskap om ulykker kan føre til at ulykkespunkter ikke oppdages, og at tiltak ikke prioriteres der behovet er størst. Buskerud fylkeskommune vil fortsette med å prioritere utviklingsarbeid som bidrar til å avdekke kunnskapshull og styrke kunnskapsgrunnlaget.

Fartsgrenser og andre trafikkregulerende skilt vurderes kontinuerlig som en del av ordinære forvaltningsprosesser. I løpet av handlingsprogramperioden vil fylkeskommunen kartlegge fartsgrenser langs fylkesveinettet, med fokus på blant annet skoleveier. I tillegg pågår det nasjonal utvikling med revidering av kriteriene for fartsgrenser, som fylkeskommunen vil følge opp.

7.7 Klima og miljø

Fylkeskommunen skal, som veieier og grunneier av veiens sideterreng, etterleve et omfattende lovverk knyttet til forurensning, folkehelse, klima og biologisk mangfold. Som veieier har fylkeskommunen ansvar for å kvalitetssikre både eksternt og internt klima- og miljøarbeid. Dette inkluderer blant annet kvalitetssikring av miljørisikoanalyser og miljøplaner, som massehåndteringsplaner, planer for ytre miljø, miljøoppfølgingsplaner og matjordplaner. Videre skal fylkeskommunen gjennomføre og kvalitetssikre kartlegginger av miljø- og naturverdier, som truede naturtyper og arter, fremmede arter, hydrologi og overvann.

Fylkeskommunen skal også følge opp ulike regionale tiltaksplaner, som for eksempel regjeringens tiltaksplan for Oslofjorden (Klima- og miljødepartementet, 2021) og gjennomføre lovpålagte miljøundersøkelser knyttet til forurensning av jord, luft, vann og støy.

7.7.1 Støyforurensning

Fylkesveinettet er en betydelig kilde til støyforurensning.

Ved planlegging av nye og omregulering av eksisterende veier skal planretningslinje T-1442/2021 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» legges til grunn.

Støy fra eksisterende veier er regulert i forurensningsforskriften. Fylkeskommunen er som veieier forpliktet til å gjennomføre tiltak hvis tiltaksgrensen for innendørs støy overskrides.

Fylkeskommunen har etter forvaltningsreformen i 2020 ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke støytiltak som er gjennomført på enkeltadresser og vil prioritere arbeid for å få dette på plass.

7.7.2 Luftkvalitet

Fylkesveinettet er en kilde til luftforurensing og spesielt svevestøy. I Buskerud er det Drammen som har de største utfordringene knyttet til dårlig luftkvalitet og hvor forurensningsforskriftens vurderingsterskler for overvåking overskrides.

Som veieier er fylkeskommunen forpliktet til å bidra til overvåkning av luftkvalitet og iverksette avbøtende tiltak ved fare for overskridelse av grenseverdiene. Fylkeskommunen må også bidra ved utarbeidelsen og oppfølging av handlingsplan for bedre luftkvalitet i Drammen. Arbeidet med overvåking og utarbeidelse av handlingsplan skjer i samarbeid med Drammen kommune og Statens vegvesen. Arbeidet ledes av Drammen kommune som forurensningsmyndighet.

I henhold til handlingsplanen iverksettes økt rengjøring ved fare for overskridelser. Handlingsplanen forplikter også fylket å vurdere redusert fartsgrense i områder hvor grenseverdiene overskrides. Fylkeskommunen vil følge opp dette i handlingsprogramperioden.

En skjerping av grenseverdiene gitt i forurensingsforskriften er forestående, og det er forventet årlige overskridelser og mer fokus på avbøtende tiltak de kommende årene.

7.7.3 Klimagassutslipp og klimatilpasning

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning legger føringer for fylkeskommunens klimaarbeid. Fylkeskommunen skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Gjennom verktøy som klimagassregnskap, vil fylkeskommunen redusere klimagassutslipp i alle faser av egne prosjekter.

Fylkeskommunen vil i perioden fortsette arbeidet med å kartlegge fylkesveinettet og vurdere behov for tiltak som konsekvens av et klima som er i endring.

Overvannshåndtering er en sentral del av klimatilpasningen av fylkesveinettet. I arbeidet med nye tiltak og prosjekter skal det planlegges for 200-års flom. Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger som våtmarker og naturlige bekker eller kunstige bekker og basseng, vurderes når tekniske løsninger utformes.

7.7.4 Biologisk mangfold

Fylkeskommunen skal redusere belastningen av miljøverdier langs fylkesveinettet og legge til rette for bevaring av biologisk mangfold i et generasjonsperspektiv. Dette følges blant annet opp gjennom miljørisikoanalyser, planer for ytre miljø og bruk av eksisterende miljødata. Eksempler på miljødata kan være data om fremmede arter, artsrik veikant, faunapassasjer og påvirkning av vannforekomster.

For å ivareta lovpålagte oppgaver vil fylkeskommunen i handlingsprogramperioden:

• Øke kompetanse om oppfølging av ytre miljø i prosjektene.
• Videreutvikle rutiner for klima- og miljøarbeid.
• Forbedrede miljødata som grunnlag for driftskontrakter, samt interne og eksterne plan- og utbyggingsprosjekt.
• Dele miljødata gjennom Nasjonal vegdatabank.

7.8 Geomatikk

Geomatikk er et samlebegrep for fagområder som kombinerer geografisk informasjon med informasjonsteknologi. Det omfatter hele prosessen fra innsamling av data til visualisering og praktisk bruk. Geografisk informasjon, ofte omtalt som geodata, er stedfestet informasjon om objekter eller fenomener. God og effektiv tilgang til offentlig geodata er viktig for både privat og offentlig sektor. Økende datamengder og muligheter for å koble sammen data innebærer flere bruksområder og økt nytteverdi. Fylkeskommunen er produsent, forvalter og storbruker av offentlige geodata.

7.8.1 Nasjonalt samarbeid om infrastruktur for geografisk informasjon

Nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon består av ulike fellesløsninger for forvaltning, distribusjon og bruk. I Norge er arbeidet regulert gjennom geodataloven. Det ledes nasjonalt gjennom Norge digitalt og fylkeskommunene er forpliktet til å delta.

Norge digitalt er et avtalefestet samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å produsere eller er store brukere av geodata. Norge digitalt er en paraplyorganisasjon med flere undergrupper og forum. Fylkeskommunen er engasjert i:

• Fylkesgeodatautvalget i Oslo, Østfold, Akershus og Buskerud med undergrupper. Utvalget er øverste organ for regional samordning og vedtar årlig geodataplan.
• Geovekstsamarbeidet er et praktisk rettet samarbeid om å forvalte og utvikle nasjonale, detaljerte kartdata, ofte omtalt som Felles kartdatabase (FKB). Det samarbeides om finansiering, innsamling, forvaltning, deling og bruk av kartdata, ortofoto og laserdata.

Gjennom deltakelse i Geovekstsamarbeidet kan fylkeskommunen oppfylle våre forpliktelser på en effektiv måte.

7.8.2 Nasjonal vegdatabank

Vegloven forplikter fylkeskommunen til å hente inn og vedlikeholde data for Nasjonal vegdatabank (NVDB). NVDB er en database forvaltet av Statens vegvesen. Den inneholder detaljerte data om topologi, geometri og veiutstyr, samt informasjon om for eksempel drenering, fartsgrenser og trafikkmengder. Databasen har mange bruksområder innenfor blant annet:

• Navigasjon
• Samfunnssikkerhet og beredskap
• Forvaltning, planlegging og bygging
• Drift og vedlikehold

Informasjon om veinett og tilhørende objekter danner grunnlag for fylkeskommunens driftskontrakter med entreprenører og inngår som grunnlaget ved fastsettelsen av statlige overføringer til fylkeskommunen. Feil i grunnlaget kan få økonomiske konsekvenser. Fylkeskommunen vil prioritere fortløpende utvikling av datasett og rutiner, for å oppnå nødvendig kvalitet.

7.8.3 Utviklingsbehov

Geomatikk er et område i rask utvikling, med økende krav til både leveranser og kvalitet. Fylkeskommunen er forpliktet til å levere data i henhold til vegdataforskriften, ledningsregistreringsforskriften, luftfartshinderforskriften og bredbåndsutbyggingsloven. I perioden vil fylkeskommunen fokusere på å styrke både kompetanse og kapasitet for å møte de økte kravene, samt utnytte potensialet i tilgjengelige data.

Samferdselsfeltet er en storbruker av digitale data, men relevante datasett er i dag fordelt på mange ulike plattformer. Dette gjør det tungvint å hente inn, sammenstille og visualisere data, samtidig som det er utfordrende å få oversikt over hvilke datasett som finnes og deres kvalitet. Rask tilgang til nødvendige data er spesielt viktig innenfor beredskap, men bedre løsninger på dette området vil også kunne heve effektiviteten og kvaliteten i mange andre ansvarsområder. I perioden vil fylkeskommunen vurdere mulige løsninger og samarbeid for å utvikle skreddersydde kartløsninger som både kan styrke egen virksomhet og potensielt være nyttige for kommuner, publikum og andre aktører.