Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

5.1 Fylkeskommunen som regional pådriver

Fylkeskommune har en rolle som samordner og pådriver ved å koordinere og påvirke utviklingen utenfor fylkeskommunens eget ansvarsområde. Dette gjøres via faste samarbeidsorganer, faglige nettverk, høringer og gjennom initiativ i ulike saker. Fylkeskommunen gir også innspill til togtilbudet, se omtale i kapittel 6.9. 

5.1.1 Nasjonal transportplan

En viktig del av pådriverrollen skjer inn mot Nasjonal transportplan (NTP). Viken fylkesting avga høringssvar i juni 2023 etter involvering og dialog med kommunene. Temaer som ble løftet frem var blant annet tilstand og finansiering av vedlikehold på fylkesveiene, finansieringen av fylkeskommunal kollektivtrafikk, situasjonen i byområdene, nullvisjonen for trafikksikkerhet og mangelfull statlig samordning. De viktigste prioriteringer, inkludert prosjekter på vei og jernbane i Buskerud, ble spilt inn til Samferdselsdepartementet på nytt i februar 2024.

Basert på dette, er arbeid framover å være pådriver for gjennomføring av Buskeruds interesser i vedtatt NTP (Stortingets behandling av Meld St. 14 (2023-2024) i juni 2024). Dette gjøres også i samarbeid med kommuner og andre samarbeider som Østlandssamarbeidet og Kommunenes sentralforbund.  

Gjennom KS og Østlandssamarbeidet har fylkeskommunene startet et arbeid med innspill til grunnlaget for NTP 2029-2040. Buskerud fylkeskommune vil legge til rette for en prosess med god medvirkning av kommuner og organisasjoner i Buskerud.

5.2 Samarbeid med kommunene

Figur 5.2 Kommuneregioner i Buskerud

Regionrådene er kommuneregionenes egen politiske arena. Transport og mobilitet strekker seg over kommunegrensene og binder kommuner og regioner sammen. Kommuneregionene med regionrådene er derfor en egnet arena for dialog og samordning.

Fylkeskommunen ønsker regelmessige møteplasser med regionrådene, både fysisk og digitalt, enten samlet eller hver for seg. Fylkeskommunen vil i handlingsprogram-perioden invitere til regelmessige møter. Regionrådene oppfordres til å invitere fylkeskommunen for å drøfte aktuelle temaer.

Fylkeskommunen viderefører praksisen med å involvere kommunene og kommuneregionene ved større nasjonale prosesser som innspills-prosessen til NTP og ved fylkeskommunens egne større samferdselsplaner.

Fylkeskommunen inngår i både formelle og uformelle samarbeider med enkeltkommuner eller flere samarbeidende kommuner. Disse har ulike formål og etableres ved behov.

Ofte er Statens vegvesen og andre statlige aktører part i samarbeidene. Fylkeskommunens deltagelse og forpliktelse i disse samarbeidene følger det som legges til grunn for samarbeidet. Dette følger egne prosesser og kan endres i løpet av handlingsprogramperioden.
 

5.3 Samarbeid med næringsliv og organisasjoner

Næringslivet og arbeidslivets aktører og interesseorganisasjoner bidrar til å adressere sentrale problemstillinger på fylkesveinettet, som bæreevne og flaskehalser, trafikkavvikling i byområder og kollektivtilbud for arbeidstakere og publikum.

I likhet med kommunene vil disse involveres i generelle planarbeider i perioden som f.eks. NTP. Det er i tillegg behov for dialog og samarbeid med enkelte bransjer. Eksempler på dette er tungtransportens behov på fylkesveinettet, behov for spesialtransport til Statkraft i Numedal, og omfattende utbygging av arbeidsplasser i Kongsberg Næringspark.

5.4 Byområder

Figur 5.2 De største byene i Buskerud

Byområder har komplekse utfordringer som krever samarbeid på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå for å nå overordnede mål. Buskerudbyen er Norges femte største byregion med 160.000 innbyggere. Buskerudbyområdet inkluderer Drammen tettsted med 125 000 innbyggere og Kongsberg tettsted med 24 000. Den tredje største byen i Buskerud er Hønefoss, med om lag 17 000 innbyggere.

5.4.1 Buskerudbyen

Buskerudbyen er et offentlig, formalisert samarbeid for å løse felles utfordringer innen by og tettstedsutvikling knyttet til mobilitet, arealbruk, miljø og klima. Kommunene Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet deltar. Statsforvalteren er observatør. Nullvekstmålet er en premiss for samarbeidet.

Buskerud fylkeskommune vil prioritere å videreføre samarbeidet. Fylkeskommunen vil, sammen med de involverte partene, søke å komme i posisjon til å forhandle om en byvekstavtale og derved et større økonomisk handlingsrom. Fylkeskommunen er villig til å forplikte seg til et nivå på egeninnsats, men en slik avtale kan tidligst komme på plass mot slutten av perioden. I mellomtiden vil fylkeskommunen arbeide for en videreføring av avtale om statlige belønningsmidler, se kapittel 2.2.1 «Statlig tilskudd til byområdene». Fylkeskommunene vil også prioritere en målrettet egeninnsats mot bedre tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport i byområdet. Fylkeskommunen vil basere sine prioriteringer på det faglige grunnlaget som ble vedtatt i 2022 og dialog med kommunene.

Fylkeskommunens innsats knyttet til kollektivtransport og påvirkning av togtilbudet er omtalt i kapittel 6 «Kollektivtransport». 

5.4.2 Hønefoss

Hønefoss har også trafikkutfordringer, samt manglende sammenheng og kvalitet i infrastruktur for gående og syklende. Fylkeskommunen har ambisjon om å styrke samarbeidet med kommunen og relevante aktører om en helhetlig og effektiv virkemiddelbruk. Fylkeskommunen ser behov for å samarbeide om kunnskapsgrunnlag og prioriteringer, inkludert en trinnvis innsats mot bedre tilrettelegging for gående og syklende i byområdet. Fylkeskommunens innsats knyttet til kollektivtransport og påvirkning av togtilbudet er omtalt i kapittel 6 «Kollektivtransport». 

5.5 Mobilitetsnettverket

Buskerud fylkeskommune samarbeider med fylkeskommunene Akershus og Østfold om et fagnettverk for mobilitet. Nettverket er en arena for formidling av nyheter innen forskning, innovasjon og regelverk, samtidig som det er en møteplass for å utveksle erfaringer, dele kompetanse og knytte kontakter på tvers av fagmiljøer. Målgruppen er ansatte i kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Trafikksikkerhet, sykkel og gange er sentrale tema.  Nettverket består av omtrent 150 medlemmer fra kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen og organisasjoner. Mobilitetsnettverket arrangerer en årlig mobilitetskonferanse i tillegg til tre til fem åpne digitale møter. Buskerud fylkeskommune anser nettverket som et viktig bidrag til økt kunnskap, styrket samarbeid, mobilisering og utvikling av bedre mobilitetsløsninger. Arbeidet vil bli videreført og videreutviklet i handlingsprogramperioden.

5.6 Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet

Årsakssammenhengene bak enhver trafikkulykke og skadetilfelle er komplekse og berører mange sektorer. Aktuelle trafikksikkerhetstiltak kan være tekniske, regulerende eller pedagogiske, og kan rettes mot fysiske omgivelser, trafikantene eller kjøretøy. Både Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune, politiet, kommunene og interesseorganisasjoner sitter med mange og viktige virkemidler i det regionale trafikksikkerhetsarbeidet. For å nå målsettingene om færre skadde og drepte i trafikken, må virkemidlene sees i sammenheng, på tvers av aktører og forvaltningsnivå.

5.6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

Nasjonale ambisjoner og prioriteringer i trafikksikkerhetsarbeidet presenteres i Nasjonal transportplan (NTP). Gjennom NTP er Statens vegvesen gitt mandat til å lede arbeidet med «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei». Formålet med planen er å utarbeide et bredt spekter av omforente og faglig forankrede tiltak, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene. Planen rulleres hvert fjerde år og neste plan vil gjelde fra 2026. Buskerud fylkeskommune er positive til dette planarbeidet. Fylkeskommunen prioriterer administrativ deltakelse i den nasjonale styringsgruppen og vil forplikte seg til å gjennomføre egne tiltak innenfor tilgjengelig handlingsrom.

5.6.2 Trafikksikkerhetsforum i Buskerud

«Den norske samarbeidsmodellen» er en av suksessfaktorene bak den store reduksjonen i trafikkulykker de siste 30 årene. Den innebærer at det pågår et ustrakt tverrsektorielt samarbeid om trafikksikkerhet mellom ulike aktører og på tvers av forvaltningsnivåene. Fylkeskommunen har gjennom vegtrafikkloven § 40a et lovpålagt ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I Buskerud er ansvaret for samordningen lagt til «Trafikksikkerhetsforumet i Buskerud». Forumet består av tre medlemmer fra fylkeskommunens hovedutvalg for samferdsel, politisk ledelse fra kommuneregionene, og rådgivere fra Statens vegvesen, fylkeskommunens administrasjon, Sør-Østpolitidistrikt, Utrykningspolitiet og Trygg Trafikk.

Forumet skal være et rådgivende organ som bidrar til kunnskapsdeling og koordinering av innsatsområder i Buskerud. Forumet skal samordne innsatsen, skape arenaer for deling av informasjon og erfaring, øke kompetansen på tvers av sektorer og knytte kommunene tettere til det regionale trafikksikkerhetsarbeidet. Forumets arbeid skal bygge på den nasjonale tiltaksplanen.

5.6.3 Samarbeidstiltak

Buskerud fylkeskommune har en samarbeidsavtale med Trygg Trafikk, og samarbeider med de som en faginstans for organisatorisk og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. Samarbeidet omfatter også gjennomføring av tiltak. Fylkeskommunen viderefører samarbeidet i handlingsprogramperioden.

Statens vegvesen og Trygg Trafikk legger betydelig innsats i målrettede kampanjeaktiviteter. Fylkeskommunen vil støtte opp under nasjonale kampanjer og være pådriver for at disse utnyttes i det regionale trafikksikkerhetsarbeidet. Bidrag til regionalt kampanjearbeid skjer gjennom tilskudd til Trygg Trafikk Buskerud og via «Handlingsplan for Buskerudbysamarbeidet».

«Hjertesone» er et samarbeidstiltak for tryggere nærmiljø rundt skoler gjennom å begrense biltrafikk og fremme aktive reisemåter. Eierskapet ligger hos den enkelte skole, foreldregruppe og kommune, med offentlige virksomheter og Trygg Trafikk som støttespillere. Fylkeskommunen vil, i samarbeid med kommunene, støtte opp om lokale initiativ. Fylkeskommunen vil bidra med relevant kunnskapsgrunnlag, som for eksempel reisevaneundersøkelser for skolebarn.

Nasjonal transportplan 2025-2036 prioriterer 500 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak for barn og unge gjennom en statlig støtteordning. Midlene skal støtte lokale tiltak for tryggere skoleveier og nærmiljø, med mål om at 80 prosent skal gå eller sykler til skolen. Fylkeskommunene er bedt om å bistå Statens vegvesen med koordinering av ordningen.

Godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune» er et samarbeid mellom Trygg Trafikk og fylkeskommunene som skal bidra til et systematisk og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Fylkeskommunen vil fortsette å støtte opp om arbeidet og oppfordrer kommunene til godkjenning og regodkjenning. Buskerud fylkeskommune følger også opp i egen virksomhet og har som ambisjon å bli godkjent som «Trafikksikker fylkeskommune» i løpet av handlingsprogramperioden.

5.7 Innovasjon

Utviklingen i samfunnet og i transportsektoren går raskt. Vi må tilpasse oss dette gjennom utvikling og innovasjon i egne ansvarsområder, til det beste for Buskerudsamfunnet. Gjennom å bygge kunnskap og kompetanse i egen organisasjon vil vi kunne utnytte ressursene på en bedre måte.

5.7.1 Utvikling og trender

Endringene innen teknologi, systemer, forretningsmodeller og arbeidsmåter kan bidra til en bærekraftig utvikling. Det kan være miljømessig bærekraft, sosial bærekraft med vekt på fordeling, samt økonomisk bærekraft med ressursbruk og langsiktig perspektiv.

I ulike fagrapporter og utredninger blir de teknologiske endringene som vil prege transportsektoren fremover gjerne gruppert i fire hovedtrender:

1. Automatisering og autonomi
2. Delingsmobilitet
3. Samhandlende intelligente transportsystemer
4. Elektrifisering og nullutslippsmobilitet

I framtiden vil den fysiske veien i større grad enn i dag bli supplert med digitalt utstyr, utnyttelse av innsamlet data og styring med kunstig intelligens (KI). Dette åpner for smartere trafikkstyring, optimalisere trafikkflyt, redusere ulykker, tilpassing av ruter i sanntid, endret kollektivtransport, redusert drivstoffbruk og utslipp. Innen saksbehandling og beslutningsstøtte vil KI effektivisere prosesser, analysere store datamengder og støtte beslutningstakere i å gjøre mer informerte valg. Samtidig vil cybersikkerhet være avgjørende for å sikre trygge og effektive transportsystemer.

5.7.2 Egen tjenesteutvikling

Innovasjon og utvikling innen samferdsel i Buskerud fylkeskommune foregår hovedsakelig som en del av det ordinære arbeidet. Det vil være rom for store og små forbedringer og endringer den daglige driften, men også prosjekter med større ressursinnsats ved behov. Konkrete aktiviteter og prosjekter omtales i kapittel 6 til 10 om fylkeskommunens ansvarsområder

I handlingsprogram perioden videreutvikles innsatsen for innovasjon og utvikling ved å bygge kultur, metodikk og strukturer for innovasjon.

5.7.3 Samarbeidsprosjekter

Fylkeskommunen har ambisjoner om å bidra til samfunnsutvikling og forskning i Buskerud gjennom samarbeid med akademia, kommuner, næringsliv og andre organisasjoner. Det vil gi bedre samfunnsutvikling, jobbskaping og ressursbruk i Buskerud. I tillegg gir det tilgang på kompetanse, andres erfaringer, nettverk og inspirasjon som trengs i utviklingen av egne ansvarsområder. Deltagelse i ulike former for samarbeider og prosjekter er en lite ressurskrevende og enkel måte for fylkeskommunen å tilføre egen organisasjon nødvendig kompetanse på.

For å utnytte kapasitet og ressurser best mulig, videreføres engasjementet i de prosjektene hvor Buskerud fylkeskommune allerede er part. Fylkeskommunen får ofte invitasjon til å delta i prosjekter, men kan også selv som tar initiativer til samarbeider. Deltakelse i nye prosjekter og samarbeider tilpasses de økonomiske rammene og ressursene. Hvilke fagfelt som prioriteres følger prioriteringene i handlingsprogrammet.